Alle barn bør få målt hodeomkrets regelmessig i løpet av første leveår, og på indikasjon frem til 2 års alder.
Måling av hodeomkrets bør gjennomføres ved de faste konsultasjonene på helsestasjonen, samtidig med måling av vekt og lengde ved:
- 7.–10. levedøgn (hjemmebesøk)
- 6 ukers alder
- 3 måneders alder
- 5 måneders alder
- 6 måneders alder
- 10 måneders alder
- 12 måneders alder
Ved andre konsultasjoner bør måling av hodeomkrets gjøres på indikasjon eller etter foreldrenes ønske, se anbefalingen Helsestasjonsprogrammet.
Ved vurdering av hodeomkrets anbefales det å benytte nasjonal vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (vekststudien.no).
Innholdet i anbefalingen bygger på litteraturgjennomgang og konsensus i ekspertgruppen.
Nasjonal vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av hodeomkrets, da sammenlikning viser at den norske vekstreferansen for hodeomkrets ligger over WHOs vekststandard (Júlíusson et al., 2009). Hodeomkrets er vist å variere mellom ulike land og etniske grupper, og europeiske barn har gjennomsnittlig større hodeomkrets enn referansen i WHOs vekstkurve (Natale et al., 2014).
WHOs vekststandard ble benyttet i 125 av 180 land i april 2011 (de Onis et al., 2012). Av disse var det 57 land som hadde tatt i bruk WHOs vekstkurve for hodeomkrets, 14 av disse var land i Europa. I Sundhedsstyrelsens (Danmark) veileder fra 2015 anbefales det å benytte nasjonal kurve ved vurdering av hodeomkrets av samme årsak som beskrevet ovenfor (Sundhedsstyrelsen, 2015). Finland, Sverige, Belgia og Island er også blant landene som benytter nasjonal kurve for vurdering av hodeomkrets.
Utvikling av hodeomkrets og avvikende funn
Vær oppmerksom på at måling av hodeomkrets ved fødsel kan være usikker, da barnets hode kan ha blitt sammenklemt eller fått hevelse som følge av fødselen. Fra 7. – 10. levedøgn har hodeform som regel normalisert seg, og bør derfor være utgangspunkt for videre målinger.
Hodet vokser mye i hele første leveår, og ved 12 måneders alder har hodet oppnådd cirka 80 % av voksen størrelse. I spedbarnsalderen er det viktig å måle for å se om hodet, og dermed hjernen, vokser normalt. Fra 1,5 års alder avtar hodets vekst, og fontanellen kan ha lukket seg. Imidlertid kan lukkingen skje opp til 2 års alder, og i noen tilfeller enda senere (Pindrik et al., 2014). Måling av hodeomkrets gjøres frem til 12 mnd. alder, og deretter på indikasjon.
Hodeomkrets er et indirekte mål på hjernens vekst, og måles for å oppdage eventuell patologisk utvikling.
Måling av hodeomkrets er særlig viktig for avdekking av hydrocephalus. Cyster, tumorer og blødninger diagnostiseres oftest ved at de gir andre symptomer enn økt hodeomkrets (Zahl et al., 2008). Ved rask økning av hodeomkretsen i løpet av første 1,5 leveår bør hydrocephalus utelukkes.
Avvikende små hoder (mikrokefali) med dårlig utvikling av hodeomkrets kan være tegn på dårlig hjernevekst eller alvorlig hjerneskade, noe som trenger grundig undersøkelse og utredning.
Barn født prematurt
I spesialisthelsetjenesten benyttes egne vekstkurver for vurdering av vekt, lengde og hodeomkrets hos premature (Niklasson et al., 2008). Når barnet skrives ut fra barneavdelingen bør epikrise og kopi av vekstkurven sendes til helsestasjonen slik at vekstutviklingen barnet har hatt siden fødsel er kjent. Når barnet er utskrevet av sykehus og følges opp på helsestasjonen, benyttes vekstkurve fra Vekststudien i Bergen for vurdering av hodeomkrets.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Kurve for hodeomkrets fra Vekststudien i Bergen er tilpasset den norske barne-populasjonen. Bruk av denne vil føre til en reduksjon av unødvendige henvisninger (falske positive) til spesialisthelsetjenesten. Det vil i tillegg være enklere pedagogisk å forklare registrering av målingen for foreldre, da kurven er basert på norske barn. Spesialisthelsetjenesten benytter kurve fra Vekststudien i Bergen, og det vil være en fordel at helsestasjonen benytter den samme.
Ulemper: Det kan føre til noen flere henvisninger av barn med liten hodeomkrets, men det er forventet at dette blir minimalt.
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Litteratursøk resulterte i funn av én systematisk oversikt, vurdert til middels kvalitet. Oversiktsartikkelen viser at europeiske barn har større hodeomkrets enn standarden i WHOs vekststkurve for hodeomkrets (Natale et al., 2014).
Anbefalingen er basert på kunnskapsbasert praksis. Diskusjon med ekspertgruppen går i favør for vekstkurve fra Vekststudien i Bergen.
Verdier og preferanser
Det er sannsynligvis ingen usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Det er ikke funnet viktige negative utfall.
Ressurshensyn
Tiltaket krever ingen endring i ressurser i forhold til dagens praksis.