KAPITTEL 4. 1
Utvikling av diagnosebegrepet

Kjennetegn hos personer som i dag diagnostiseres med Hyperkinetisk forstyrrelse eller Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD) har vært beskrevet i medisinsk litteratur i mer enn 200 år. I boken "An inquiry into the nature and origin of mental derangement" av Alexander Crichton, utgitt i 1798, beskrives atferdsmønster med konsentrasjonsvansker og med kroppslig uro. I 1902 beskrev Sir Georg Fredrik Still barn som var hyperaktive og impulsive og som samtidig hadde store vansker med konsentrasjonsevnen. Still fant også at disse barna ofte hadde andre atferdsproblemer (Lange KW et al, 2010).

«Minimal Brain Damage» og «Minimal Brain Dysfunction» ble brukt på 1950- og 60-tallet som fellesbetegnelse for barn og ungdom med hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer, ofte med ulike tilleggsvansker (Lange KW et al, 2010). Betegnelsen «Hyperkinetic Reaction of Childhood» ble inkludert I det amerikanske diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual (DSM) versjon II i 1968 (American Psychiatric Assocation, 1968). I England ble en av de første epidemiologiske undersøkelsene av psykiske lidelser hos barn gjennomført på midten av 1960-tallet. Her fant man at 1 – 2 % hadde et gjennomgripende mønster med konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Funnene herfra ble brukt i åttende versjon av «International Classification of Diseases» (ICD) i 1965 i diagnosen "Hyperaktivitetssyndromet i barndommen" (World Health Organization, 1965).

I DSM's versjon III i 1980 ( American Psychiatric Assocation, 1980) var den diagnostiske betegnelsen «Attention Deficit Disorder with or without Hyperactivity», og i DSM-III-R (1987) (American Psychiatric Assocation, 1987) ble den endret til «Attention Deficit Hyperactivity Disorder». Betegnelsen i de siste revisjoner av DSM (IV i 1994 American Psychiatric Assocation, 1994), IV-TR i 2000 (American Psychiatric Assocation, 2000) og DSM-5 i 2013 (American Psychiatric Assocation, 1968) er «Attention-Deficit / Hyperactivity Disorder» (Van Dongen-Boomsma M et al, 2013). I siste versjon av «International Classification of Diseases (ICD-10) fra 1992 (World Health Organization, 1992), er den tilsvarende diagnostiske betegnelsen «Hyperkinetisk forstyrrelse». I de nyere diagnostiske beskrivelsene i ICD og DSM presiseres det at tilstanden også forekommer hos ungdom og voksne.

Andre betegnelser som har vært brukt/er i bruk er Disorders of Attention, Motor Functions, and Perception (DAMP) og Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations (ESSENCE) ( Gillberg C, 1995; Gillberg C, 2010). Ingen av disse er diagnostiske betegnelser verken i ICD-10 eller DSM-5.

De fleste vitenskapelige studier har valgt å klassifisere diagnosen etter det amerikanske systemet i DSM og, det er blitt vanlig å bruke ADHD som diagnostisk betegnelse både blant fagpersoner, blant lekpersoner og i media. Vi velger for det meste å bruke betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse i denne retningslinjen. Når det står AD/HD refereres det til DSM-5.

Først publisert: 29. februar 2016 Sist faglig oppdatert: 13. juni 2018