Under følger flere kostnadsestimerte tiltak som vi mener at er gjennomførbare og kan implementeres innenfor eksisterende organisering og med potensial for gevinster.
Helsedirektoratet er også kjent med at Tiltakshåndboka (tiltakshandboka.no), som driftes av RBUP Øst og Sør, er et verktøy utviklet for å hjelpe fagfolk med å vurdere nytten av ulike tiltak for barn og unges psykiske helse. Tiltakshåndboka oppsummerer og vurderer kvaliteten på systematiske oversikter, som sier noe om kunnskapsgrunnlaget som er samlet og analysert for å si noe om hvor godt et tiltak virker, eller ikke virker. Tiltakshåndboka anbefaler ikke konkrete tiltak, men kan være en viktig beslutningsstøtte i valg av tiltak, f.eks. ved ADHD. For noen av tiltakene under kan man finne vurderinger av effekt av ulike tiltak i Tiltakshåndboka, som f.eks. foreldrestøttende tiltak.
De kostnadsestimerte tiltakene kan være tilsvarende eller overlappe med tiltaksforslagene som har fremkommet i innsiktsarbeidet. Tiltakene under kan også bestå av en sammenstilling av flere tiltaksforslag.
Bakgrunnen for innsiktsarbeidet var en utvikling knyttet til økende forekomst av ADHD, inkludert økt legemiddelbruk. Flere av tiltaksforslagene i vedlegg 5 og de kostnadsestimerte tiltakene vil kunne ha en positiv effekt for barn og unge med uro, konsentrasjonsvansker, ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Flere av tiltakene vil også kunne ha positive effekter for barn og unge med ulike utfordringer, uten at dette er undersøkt nærmere.
Det er behov for en helhetlig tilnærming og de kostnadsestimerte tiltakene vil derfor være aktuelle for ulike sektorer og nivåer.
For flere av tiltakene legger kostnadsestimatene til grunn utviklings- og forvaltningskostnader. Dette forutsetter en organisatorisk forankring. Helsedirektoratet har ikke gjort nødvendige avklaringer mht. hensiktsmessig organisering og forankring av de ulike tiltakene. Dette bør vurderes nærmere og ses i sammenheng med prosessen knyttet til organisering av kunnskaps- og kompetansesentrene, som en del av Helsedirektoratet.
Videre kan noen av tiltakene innebære utrednings- og utviklingskostnader, f.eks. funksjonsvurderingsverktøy. Det er tidligere gjort en vurdering knyttet til rettigheter og forvaltning av ulike psykologiske verktøy, herunder omtale av disse i Helsedirektoratets normerende produkter. For å legge til rette for enhetlig bruk av kunnskapsbaserte metoder og verktøy og hensiktsmessig ressursbruk, bør dette også vurderes og ses i sammenheng med overføring av kunnskaps- og kompetansesentrene til Helsedirektoratet.
For flere av tiltakene vil kommunen være sentral i forankring og som pådriver. En del av utfordringsbildet som er beskrevet i innsiktsarbeidet viser variasjonen i organisering, tilbud, tilgang på kompetanse og økonomi, som bidrar til at det kommunale tilbudet for barn med uro og konsentrasjonsvansker ikke er likeverdig.
Erfaringene fra tiltak 3 om implementering av BTI i kommunene så langt viser at det, uavhengig av økonomi og tilgang på kompetanse, er flere kommuner som jobber godt med å få på plass strukturer som BTI og får til en tverrfaglig innsats som ikke alltid krever mer personell, men likevel gir gevinst. I en videre implementering av BTI vil det være naturlig å hente inn og bidra til å videreformidle erfaringer de ulike kommunene har med ulike måter å løse BTI på.
Veilederen i psykisk helsearbeid for barn og unge skal tydeliggjøre og gi anbefalinger om ansvars- og oppgavedeling og forventninger til samhandling på tvers av tjenester, nivåer og sektorer. Videre beskriver den et helhetlig og samordnet psykisk helsearbeid for barn og unge, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging, behandling og samhandling om barn og unge. Veilederen er under implementering i kommunene, og vil være et viktig fundament for samarbeid og gode strukturer rundt barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker.