Kapittel 8.3 BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats) og faste møtestrukturer

Målgruppe

Målgruppen for dette tiltaket er kommuner.

Begrunnelse

BTI-modellen er evaluert og under implementering i 181 kommuner. BTI er en modell for å avklare ansvar og roller mellom aktører for å sikre helhet og sammenheng mellom ulike tjenester til barnet/familien. Modellen bidrar til felles møtetidspunkter, tydelig ansvar («stafettholder») og systematikk i oppfølgingen. Modellen anbefales av flere kommuner og fremheves som suksessfaktor for et systematisk arbeid i kommunen.

Tiltak:

• videreføre implementering av BTI-modellen og faste møtestrukturer

Ønskede effekter av tiltaket:

• Barn med uro og konsentrasjonsvansker blir vurdert tverrfaglig i kommunen, slik at de får mer treffsikker hjelp og tilrettelegging.
• Færre barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker henvises til BUP for ADHD-utredning.
• Barn og unge som henvises til BUP for ADHD-utredning blir henvist på et godt begrunnet faglig grunnlag.

Helsedirektoratets vurdering er at BTI-modellen gir bedre tverrfaglig samhandling rundt barn med utfordringer. Rapporten fra PwC om økning i ADHD blant barn og unge tyder på at BTI-kommuner gjør bedre vurderinger av barna før de eventuelt henvises til spesialisthelsetjenesten for utredning. Implementering av BTI-modellen pågår, og mange kommuner har deler av modellen i drift allerede. Det er kostnader knyttet til etablering, opplæring og innkjøp av digitale verktøy og lavere driftskostnader hvis det er allerede etablerte ressurser i kommunen som bidrar inn i samarbeidet.

KORUS sin kapasitet til å bistå med implementering er ikke kostnadsestimert. Iverksettelse av tiltaket bør gjøres i dialog med noen KORUS for å avklare mulige barrierer og forutsetninger for implementering i resterende kommuner og kostnader knyttet til innføring.

Mulige konsekvenser dersom tiltak ikke iverksettes:

• manglende koordinering – flere barn og unge blir «alle sitt og ingen sitt» ansvar
• økt risiko for rehenvisninger og lange løp

Anslag på kostnader

Kostnadene for å etablere og implementere BTI-modellen nasjonalt er estimert til 165,3 millioner kroner (nåverdi i 2026-kroner, eks. mva.). Modellen er allerede tatt i bruk i et stort antall kommuner, og per i dag er 181 kommuner i gang med eller har implementert modellen helt eller delvis (forebygging.no). Kostnadsberegningen for dette tiltaket tar derfor ikke utgangspunkt i en nasjonal førstegangsinnføring, men er avgrenset til å omfatte kostnader knyttet til etablering og innføring av BTI-modellen i de 176 resterende kommunene.

Det er usikkerhet knyttet til de resterende kommunenes kapasitet til å rulle ut BTI-modellen. Den usikkerheten er ikke hensyntatt i disse beregningene. Det er heller ikke beskrevet noen finansieringsmodell for tiltaket, men kun hva det vil koste at resterende kommuner tar i bruk BTI-modellen sånn den fremgår i dag.

Kostnadsestimatet består av tre punkter:

• etablering av BTI-modellen i kommuner uten modellen i dag
• oppfølging av modellen i kommuner uten modellen i dag
• uspesifisert kostnadspåslag

Etablering av BTI-modellen omfatter kostnader knyttet til lokal forankring, organisering og opplæring i BTI-modellen. Det er lagt til grunn at hver kommune etablerer en arbeidsgruppe med fire deltakere, som gjennomfører seks møter à tre timer for å forankre modellen, avklare roller og ansvar og etablere faste strukturer for tverrfaglig samarbeid.

Videre inkluderer etableringsfasen opplæring i BTI-modellen for relevante tjenester i kommunen. Kostnadsestimatet tar utgangspunkt i at et kjerneutvalg på i gjennomsnitt 20 ansatte per kommune, fra skole, PPT og kommunale helsetjenester, gjennomfører opplæring med et omfang på åtte timer per ansatt. Opplæringen gjennomføres med støtte fra kursleder som bruker om lag tolv timer per kommune. Samlet gir dette en beregnet etableringskostnad på kommunenivå knyttet til både arbeidsgruppens arbeid og opplæring av nøkkelpersonell.

Oppfølging av BTI-modellen omfatter kostnader knyttet til koordinering, tverrfaglig samhandling og vedlikehold av kompetanse etter innføring. Det er lagt til grunn at hver kommune gjennomfører tolv faste tverrfaglige BTI-møter per år à to timer, med fem deltakere fra relevante tjenester.

Videre inngår en kommunal koordineringsfunksjon tilsvarende 0,2 årsverk for å sikre kontinuitet og oppfølging av modellen. I tillegg er det forutsatt om lag 40 timer årlig per kommune til vedlikehold av kompetanse og rutiner, herunder oppdatering av arbeidsformer, enkel intern opplæring av nyansatte og erfaringsdeling. Samlet reflekterer dette ressursbruk knyttet til oppfølging og samhandling, ikke ordinær tjenestedrift.

En samlet oversikt over de estimerte kostnadene, fordelt på hovedkomponenter og inkludert uspesifisert kostnadspåslag, er vist i tabellen under: