Kapittel 8.4 Tydeliggjøre forventning til tilrettelegging og utprøving av ikke-medikamentelle tiltak før henvisning til BUP

Målgruppe

Målgruppen for disse tiltakene er skoler, barnehager, PPT, skolehelsetjeneste og foreldre.

Begrunnelse

Mange barn blir henvist til BUP for utredning og diagnose, uten at man har forsøkt tilstrekkelige tilretteleggingsgrep i hverdagen i kommunen.

Det er behov for å tydeliggjøre en forventning til at fastlege (henviser) dokumenterer at ikke-medikamentelle tiltak er forsøkt og evaluert ved uro og konsentrasjonsvansker før henvisning til BUP. For å få til dette kan det være behov for økt kompetanse blant fastleger for å ivareta og følge målgruppen på en bedre måte før eventuell henvisning.

Tiltak:

• prøve ut kunnskapsbaserte tiltak (struktur, tilrettelegging, foreldrestøtte og miljøterapeutiske grep) og tilrettelegging for barn med uro og konsentrasjonsvansker
• evaluering av nevnte tiltak inngår som del av henvisningsgrunnlaget før henvisningen for utredning av mistanke om ADHD
• bedre koordinering i kommunen mellom skole, PPT, psykisk helsetjeneste, helsestasjon/skolehelsetjeneste og fastlege om behov for utredning og/eller andre tiltak
  • henvisningsdialog med BUP
• krav om at kommunale tjenester / fastlege innhenter informasjon før henvisning
• vurdere tiltak for bedre styringsinformasjon som kan gi en nasjonal oversikt over gjennomførte tiltak

Ønskede effekter av tiltaket:

• Flere barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker får nødvendig og riktig hjelp uten henvisning til BUP, og uten bruk av legemidler.

Helsedirektoratets vurdering er at tiltaket samsvarer med eksisterende anbefalinger og kan integreres i dagens praksis. Tiltaket krever primært opplæring og noe endring av praksis gjennom rutiner for utprøving og evaluering av tiltak før henvisning. Dette er også et tiltak som har vært etterlyst, og det pågår mye arbeid i mange kommuner hvor dette kan inngå som en del av det pågående arbeidet. Det er ikke behov for lovendringer og tiltaket kan implementeres gjennom ledelsesvedtak eller retningslinjer.

Tiltaket vil medføre økt ressursbruk i kommunen, men kan bidra til redusert ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Konsekvensene antas likevel å være større enn kostnadene ved tiltaket.

Mulige konsekvenser dersom tiltaket ikke gjennomføres:

• fortsatt overhenvisning til BUP og «all-in»-tilnærming
• økte ventetider og økt ulikhet mellom kommuner
• BUP må prioritere vurderinger fremfor behandling

Utdanningsdirektoratet har nylig levert en rapport hvor de anbefaler å se på muligheter for bedre styringsdata. Et arbeid med å få en nasjonal oversikt over gjennomførte tiltak bør derfor skje i tett samarbeid med Utdanninsdirektoratet, i tillegg til kommunale helsetjenester.

Det pågår mye godt arbeid, bl.a. i regi av bruker- og pårørendeorganisasjoner, som ADHD Norge og ulike kommunale tilbud. Utvikling og innføring av informasjon og andre tilbud bør koordineres med andre pågående tilbud slik at disse kan utfylle hverandre.

Tiltakene som foreslås er også i tråd med anbefalinger fra Norsk psykologforening og fra Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening i Gjør kloke valg-kampanjen:

• Unngå å bruke begreper og ord som unødig kan forsterke sykdomsopplevelse eller lidelsestrykk og føre til uhensiktsmessige helsevalg.
• Unngå å igangsette utredningsaktiviteter der det ikke foreligger klinisk indikasjon eller hvor informasjonen ikke vil ha åpenbar betydning eller være til klinisk nytte.
• Unngå medisinering av barn med ADHD, før psykoedukasjon og tilstrekkelig tilrettelegging på skole og hjemme er forsøkt i minst tre måneder.

Anslag på kostnader

Kostnadsestimeringen av tiltak 4 tar utgangspunkt i utvikling, tilgjengeliggjøring og innføring av veiledningsmateriell og støttestrukturer, samt tidsbruk knyttet til bedre koordinering og dokumentasjon i førstelinjen. Tiltaket innebærer ikke økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, men er rettet mot bedre praksis og bruk av eksisterende ressurser i kommunen og hos fastlege. Kostnaden for å gjennomføre tiltaket er estimert til 72,1 millioner kroner (nåverdi i 2026-kroner eks. mva.).

Kompetanseheving om barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker hos fastlegene omfatter kostnader knyttet til utvikling av faglig veiledningsmateriell og gjennomføring av opplæring for fastleger. Det er lagt til grunn at det utvikles et standardisert fagmateriell om barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker, basert på et avgrenset utviklingsarbeid tilsvarende om lag 600 timer. Videre er det forutsatt at fastleger som er i aktiv praksis gjennomfører opplæring i materiellet med et omfang på to timer per fastlege. Opplæringen skal bidra til økt kunnskap om relevante ikke-medikamentelle tiltak og bedre vurdering av hvilke tiltak som bør prøves ut i kommunen før henvisning.

Flere ikke-medikamentelle tiltak hos fastlege før henvisning til BUP omfatter kostnader knyttet til økt tidsbruk i fastlegekonsultasjoner og styrket tverrfaglig koordinering før eventuell henvisning. Det er lagt til grunn at fastlegen i større grad bruker tid på konsultasjon, vurdering og oppfølging for å prøve ut relevante ikke-medikamentelle tiltak, tilsvarende om lag 30 minutter ekstra per konsultasjon før videre henvisning vurderes. I tillegg inkluderer tiltaket økt tverrfaglig koordinering mellom fastlege, kommunale tjenester og BUP, der det er forutsatt 20 minutter ekstra per konsultasjon til dialog, avklaringer og eventuelle møter.

Flere ikke-medikamentelle tiltak i kommunale tjenester før henvisning til BUP omfatter kostnader knyttet til økt tverrfaglig koordinering mellom kommunale tjenester i forkant av eventuell henvisning. Det er lagt til grunn at kommunale aktører, som skole, PPT og kommunale helsetjenester, i større grad bruker tid på felles møter, avklaringer og koordinert utprøving av tiltak før henvisning vurderes. Kostnadsestimatet tar utgangspunkt i en antakelse om 30 minutter ekstra tidsbruk per sak til tverrfaglige møter og dialog mellom tjenester. Denne økte ressursbruken skal bidra til bedre samordning, mer målrettet utprøving av tiltak i kommunen og et mer helhetlig beslutningsgrunnlag før henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Sammen med det uspesifiserte kostnadspåslaget, er kostnadskomponentene med tilhørende kostnadsestimat presentert i tabellen under: