Kostnadsestimerte tiltak for standardisering og harmonisering av praksis
Målgruppe
Målgruppen for dette tiltaket er fastlege, BUP/spesialisthelsetjenesten.
Begrunnelse
Det er i dag ulik forståelse og praksis knyttet til funksjonsvurderinger som et ledd i vurdering før henvisning og i utredning og diagnostikk.
For voksne stiller prioriteringsveilederen krav om nedsatt funksjon. Videre presiseres det at: "Spesialisthelsetjenesten bør konsentrere seg om utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet". Det er uklart hva betydelige funksjonsproblemer innebærer. For barn og unge er det ikke tilsvarende krav i prioriteringsveileder.
Det er behov for å tydeliggjøre betydelige funksjonsproblemer, men også vurdere om og ev. hvordan funksjonsvurdering bør vurderes når det gjelder barn og unge. Dersom det er aktuelt, må det vurderes hvilket verktøy som kan være aktuelt for både barn og unge og voksne for dette formålet.
Tiltak:
- utrede og kartlegge behov for systematisk funksjonskartlegging
- klargjøre indikasjon (alvorlighet/funksjonsfall) og effektmål (skolefungering, livskvalitet) og krav til evaluering etter tid
Ønskede effekter av tiltaket:
- en faglig vurdering av om det burde innføres felles funksjonsmål, og hvordan dette burde designes
Helsedirektoratets vurdering er at et felles funksjonsmål og systematisk funksjonskartlegging kan bidra til mer harmonisering av praksis og likebehandling og redusere uønsket variasjon.
Tiltaket kan implementeres gjennom eksisterende regionale fagmiljøer. For gjennomføring av selve utredningen bør det imidlertid vurderes en anskaffelse som hensyntar at noen fagmiljøer kan ha faglige interesser i en slik utredning.
Mulige konsekvenser dersom tiltaket ikke iverksettes:
- ulik praksis for henvisning og diagnostiske prosedyrer kan bidra til uønsket variasjon i forekomst, herunder under- og overdiagnostisering
- utredning og behandling tar ikke tilstrekkelig hensyn til individuelle behov
Anslag på kostnader
Kostnadsestimeringen av tiltak 5 tar utgangspunkt i behovet for en systematisk kartlegging av funksjon i forbindelse med utredning av ADHD. Tiltaket består av en faglig utredning av et visst omfang, der formålet er å kartlegge hvordan funksjon vurderes og vektlegges i dag, samt å analysere hvordan funksjonskartlegging kan gjøres mer strukturert og ensartet på tvers av tjenester og nivåer.
Utredningen forutsettes gjennomført av et egnet kompetansemiljø og vil omfatte sammenstilling av eksisterende kunnskapsgrunnlag, gjennomgang av praksis, samt faglige vurderinger knyttet til innhold, avgrensning og bruk av systematisk funksjonskartlegging. Basert på erfaringsbaserte anslag for tilsvarende nasjonale utredningsoppdrag, er kostnaden for tiltaket anslått til om lag 4 millioner kroner. Det er estimert at kostnadene for dette arbeidet vil påløpe i 2027 og 2028, og den isolerte summen i 2026-kroner blir derfor noe lavere.
Sammen med det uspesifiserte kostnadspåslaget, er kostnadskomponentene med tilhørende kostnadsestimat presentert i tabellen under:
Standardisere prosedyrer og harmonisering av praksis | Nåverdikostnad i 2026-kroner, eks. mva. |
|---|---|
Utrede og beslutte funksjonsmål | 3 800 000 NOK |
Uspesifisert kostnadspåslag | 400 000 NOK |
SUM | 4 200 000 NOK |
Andre mulige tiltak for standardisering og harmonisering av praksis som ikke er kostnadsestimert
- utarbeide anbefalinger og informasjon til fastleger som kan integreres i digitale verktøy som NEL
Informasjon og anbefalinger utarbeides i samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF) og Norsk psykologforening (NPF), tilsvarende anbefalinger fra NFA og Barnelegeforeningen innen somatikk.
Anbefalingene kan være et nyttig verktøy og en hjelp for fastleger når de møter barn og unge og foreldre der barn og unge strever med uro, konsentrasjonsvansker eller mistanke om ADHD.
Informasjon og anbefalinger kan integreres i digitale verktøy som NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no), og kan omfatte
- informasjon til fastlegen
- foreldreinformasjon
- informasjon til ungdom
- krav til henvisning
- informasjon om oppfølging ved avslag på henvisning til spesialisthelsetjeneste
- informasjon om legemiddeloppfølging
Det kan også vurderes om funksjonsvurdering, jf. tiltak 4, kan være aktuelt å legge inn i NEL. Dersom tiltak 4 iverksettes bør behovet for kompetanseheving bl.a. for fastleger vurderes.
Dersom man skal gå videre med dette tiltaket, bør det tidlig etableres dialog med NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no) om mulighet for å integrere informasjon og anbefalinger for å tilgjengeliggjøre dette for fastleger og annet helsepersonell.
Det kan også vurderes tiltak for å standardisere prosedyrer og praksis på tvers av sykehus. Dette kan bl.a. gjøres gjennom workshops eller andre samlinger hvor representanter fra tjenestene kan kalibrere og harmonisere forståelse og praksis. Helsedirektoratet mener en revisjon av nasjonal faglig retningslinje også vil være et viktig bidrag til en mer harmonisert praksis, og det kan vurderes om implementeringstiltak på tvers av sykehus også kan være hensiktsmessig.