Kapittel 8.2 Foreldrestøttende tiltak

Målgruppe

Målgruppen for dette tiltaket er kommuner.

Begrunnelse

Det vises til omtale under forrige tiltak om PwCs funn om at kommuner som i gjennomsnitt bruker mer ressurser på råd- og veiledningstjenester per innbygger i gjennomsnitt har færre registrerte tilfeller av ADHD. Foreldrestøttende tiltak er en pågående satsing, som også bør omfatte kunnskapsbaserte tiltak for foreldre til barn med uro og konsentrasjonsvansker.

Tiltakshåndboka har vurdert to systematiske oversikter som vurderte effekten av foreldretrening til foreldre med barn med ADHD (tiltakshandboka.no). Det konkluderes med at foreldretrening og foreldreveiledning trolig kan gi moderat forbedring i foreldrekompetanse, og mulig forbedring av foreldrerapporterte ADHD-symptomer. Foreldretrening kan også gi en mulig positiv effekt på barnets funksjonsnivå. I videreutvikling av tiltaket vil det være aktuelt å, i samarbeid med kompetansemiljøene, gjennomgå eksisterende foreldreveiledning for å kartlegge hvilke som egner seg for målgruppen barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker, samt vurdere om det er behov for videreutvikling av slike verktøy. Formålet er å gi foreldre gode verktøy for å støtte/håndtere barn med uro og konsentrasjonsproblemer.

Det finnes gode og utprøvde foreldrestøtteprogram, som også kan skaleres uten regelendringer. Flere av disse retter seg imidlertid mot atferdsvansker og ikke spesifikt barn med uro og konsentrasjonsvansker.

Tiltak:

• systematisk og kunnskapsbasert feedback-orientert foreldrestøtte tilpasset norsk kontekst og gruppen med uro og konsentrasjonsvansker

Ønskede effekter av tiltaket:

• gi foreldre til barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker verktøy og bedre forutsetninger for å støtte og hjelpe sine barn
• gi foreldre mestringsfølelse i en krevende situasjon
• barna får mer kompetente foreldre som møter deres behov, og kan bidra til at deres funksjonsnivå øker

Helsedirektoratets vurdering er at det eksisterer ulike programmer som er dokumentert å være virksomme for barn med ADHD. Dette vil være et utgangspunkt for å kartlegge og vurdere hvilke som egner seg for målgruppen barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker, samt vurdere om det er behov for videreutvikling av slike verktøy. Det er også bred støtte fra ulike fagmiljøer for et slikt tiltak.

Tiltaket kan på sikt bidra til bedre skolefungering og lavere henvisningsrate til BUP, men også bidra til forebygging av alvorligere vansker og senere behandlingsbehov.

For å oppnå ønsket effekt er det behov for:

• tilpasning eller utvikling av programmer som inkluderer barn med uro og konsentrasjonsvansker
• flere kommuner må tilby og ta i bruk foreldrestøtteprogram der disse er tilpasset målgruppen
• en finansieringsmekanisme som gjør at kommunene klarer å prioritere opprettelsen av et slikt tilbud
• å se på muligheten for å inkludere bidrag til foreldrestøtteprogrammer i programfinansieringsordningen for kommuner

Mulige konsekvenser dersom tiltak ikke iverksettes:

• ulik praksis opprettholdes, foreldrestøtte forblir tilfeldig og fragmentert
• økt risiko for negativ utvikling av atferdsvansker

Anslag på kostnader

Kostnadene for tiltaket «Foreldrestøttende tiltak» er estimert til 192,4 millioner kroner (nåverdi i 2026-kroner, eks. mva.). Kostnadsestimatet består av tre hovedkomponenter: justering av eksisterende foreldrestøtteprogrammer, etablering og drift av foreldrestøtteprogrammer tilpasset målgruppen i kommunene, samt et generelt uspesifisert kostnadspåslag.

Den første kostnadskomponenten gjelder justering av eksisterende foreldrestøtteprogrammer slik at disse i større grad inkluderer kunnskap og metodikk knyttet til barn med uro og konsentrasjonsvansker. Arbeidet vil blant annet omfatte gjennomgang av eksisterende materiell, faglig utviklingsarbeid og dialog med relevante fagmiljøer og programforvaltere for å integrere oppdatert kunnskap i etablerte programmer.

Den største kostnadskomponenten er knyttet til etablering og drift av foreldrestøtteprogrammer i kommunene. Beregningene tar utgangspunkt i at en andel barn og unge opplever uro og konsentrasjonsvansker, og at en del foreldre i denne gruppen kan ha behov for strukturert foreldrestøtte i løpet av barnets oppvekst. Foreldrestøtteprogrammene vil typisk organiseres som gruppebaserte tilbud, eventuelt kombinert med individuell oppfølging. Basert på fordelingen av barn og unge i kommunene er det lagt til grunn at enkelte kommuner vil kunne etablere tilbud alene, mens andre kan samarbeide om å tilby slike programmer. Ressursinnsatsen er i hovedsak knyttet til personell som administrerer kursene og gjennomfører gruppesamlinger og oppfølging av foreldre.

Det er i tillegg lagt til et uspesifisert kostnadspåslag for å dekke mindre og indirekte kostnader som ikke inngår eksplisitt i de identifiserte kostnadspostene.

En samlet oversikt over de estimerte kostnadene, fordelt på hovedkomponenter og inkludert uspesifisert kostnadspåslag, er vist i tabellen under: