Kapittel 8.1 Styrke kapasitet og kompetanse i lavterskeltjenester for barn og unge

Målgruppe

Målgruppen for dette tiltaket er kommuner.

Begrunnelse

PwC har vurdert om det finnes systematiske mønstre i variasjon mellom kommunal ressursbruk på oppveksttjenester og forekomst av ADHD hos barn og unge. De fant at det er tre kostnadsposter i kommuneregnskapene som viser tydelig og signifikant sammenheng med forekomst av ADHD-diagnoser. I fylker med kommuner som i gjennomsnitt bruker mer ressurser på råd- og veiledningstjenester per innbygger, aktivitetstilbud til barn og unge og skolefritidstilbud, er det i gjennomsnitt færre registrerte tilfeller av ADHD. Andre kostnadsposter som helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage og annet forebyggende helsearbeid viser til svake eller ikke-signifikante sammenhenger.

Forebyggende helsetjenester som helsestasjons- og skolehelsetjenesten har samtidig en svært sentral rolle i å gi foreldre, barn og ungdom råd og veiledning gjennom hele barndommen, og tjenestetilbudet er tilgjengelig i alle landets kommuner. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i forebyggende tjenester er en forutsetning for at disse skal kunne gi et godt tilbud til barn, unge og deres familier, og tilby tilstrekkelig oppfølging til de som har størst behov.

Tiltak:

• styrke tilgjengelighet og tilbud av lavterskel helsetjenester for barn og unge, inkl. helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykiske helsetjenester (kapasitet)
• styrke barn, unge og foreldres kompetanse om sammenhengen mellom levevaner og uro/konsentrasjonsvansker og psykisk helse (kompetanse)

Styrke kapasitet i lavterskel helsetjenester

Det har vært en mangeårig satsing på styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, som har gitt økt tilgjengelighet i tjenesten og bidratt til kompetanseutvikling. Etablering og utvikling av psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunene er en pågående satsing som vil øke kapasiteten og tilgjengeligheten til disse tjenestene, og styrke det tverrfaglige arbeidet for gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Videreføring av denne styrkingen er en forutsetning for at videre kompetansehevende tiltak skal kunne tas i bruk og nå ut til en større andel av barn og foreldre.

Styrking og videreutvikling av de aktuelle tjenestene er sentrale for målbildet i Opptrappingsplan for psykisk helse og Oppvekstmeldingen, og Helsedirektoratet oppfatter at det er bred politisk enighet om tilbudets funksjon og rolle.

Programfinansiering av forebyggende tjenester til barn og unge er en ny, tverrdirektoral satsing i oppfølging av Oppvekstmeldingen, som kan bli sentral for å videreføre en slik styrking. Det er lagt til grunn at styrket/økt kapasitet er del av pågående satsinger, og det er ikke gjort egne kostnadsestimeringer knyttet til økt kapasitet.

Søknader til tilskuddsordninger til hhv. helsestasjons- og skolehelsetjenesten og lavterskel psykisk helsetilbud viser at det er stor interesse i kommunene for å videreutvikle tilbudet. Søknader om lavterskeltilbud til barn og unge over tilskuddsordningen «Oppfølging av barn og unge med psykiske helseutfordringer og rusmiddelrelaterte problemer» hadde i 2025 totalt 201 søkere.

Den samlede innstillingen fra statsforvalterne til fordeling av midler til tilbud for barn og unge, lå om lag 17 mill. høyere enn tilgjengelig tilskuddsramme.

Styrke kompetanse i lavterskeltjenester

Det er behov for styrking av kompetanse både i tjenestene og hos ungdom og foreldre:

• Styrke kompetanse i helsetjenestene: Lavterskel helsetjenester for barn og unge må ha kompetanse på sammenhengen mellom levevaner og uro og konsentrasjonsvansker.
• Styrke foreldres kompetanse: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må ha faglig materiell som er tilgjengelig for deling med foreldre ved faste kontroller på helsestasjon og på foreldremøter i barnehage og skole.
• Styrke ungdoms kompetanse: Utvikle informasjonsmateriell på flater der ungdom ferdes, som ung.no og helsestasjoner.
• Styrke læreres, barnehagelæreres og PPT-tjenestens kompetanse: Utvikle faglig støttemateriell om sammenhengen mellom levevaner og uro og konsentrasjonsvansker og psykisk helse for ansatte som jobber med barn og unge i andre tjenester.
• Styrke tilgjengelighet og tilbud av lavterskel helsetjenester for barn og unge, inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykiske helsetjenester (kapasitet).
• Styrke barn, unge og foreldres kompetanse om sammenhengen mellom levevaner og uro og konsentrasjonsvansker og psykisk helse (kompetanse).

Ønskede effekter av tiltaket:

• Barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker og deres foreldre skal møte helsepersonell med oppdatert kompetanse i de helsetjenestene de uansett bruker (helsestasjon, helsestasjon for ungdom).
• Barn og unge skal få hensiktsmessig hjelp med sine problemer uten at det er nødvendig med en ADHD-utredning og -diagnose for å få tilgang på råd og veiledning.
• Flere barn og unge som henvises til BUP for ADHD-utredning blir henvist på et godt begrunnet faglig grunnlag.

Helsedirektoratets vurdering er at tiltaket vil bidra til at flere barn og unge får hjelp i kommunen til å håndtere sin hverdag. Tiltaket vil også bidra til at flere av de som henvises til PHBU vil ha prøvd ut andre tiltak før de henvises, og understøtter tiltak 4 og sikrer at de "riktige" barna henvises til utredning av ADHD.

Det finnes mye godt materiell om psykisk helse og levevaner, men det kan være behov for å kvalitetssikre og tydeliggjøre sammenheng mellom levevaner og uro og konsentrasjonsvansker og psykisk helse.

En videre styrking av kompetanse i lavterskeltjenester er en videreføring av en langvarig satsing på styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, samt pågående satsing på spredning og utvikling av psykiske helsetjenester til barn og unge (og familier) i kommunene. Det kan også bygges videre på eksisterende innsats i Oppvekstmeldingen m.fl., med vekt på laget rundt barnet og et tilbud tilpasset de familiene som trenger det mest (proporsjonal universalisme).

Mulige konsekvenser dersom tiltak ikke iverksettes:

• manglende kapasitet gir ulik tilgang til tjenester
• tjenestene har en sentral rolle i foreldrestøttende tiltak, slik at manglende kapasitet og kompetanse vil kunne påvirke gjennomføring av andre tiltak

Anslag på kostnader knyttet til styrket kompetanse i lavterskeltjenester

Kostnadene for tiltaket «Styrke kompetanse i lavterskeltjenester for barn og unge» er estimert til 180,3 millioner kroner (nåverdi i 2026-kroner, eks. mva.). Kostnadsestimatet omfatter utelukkende tiltak for å styrke kompetanse i eksisterende tjenester, og inkluderer ikke kostnader knyttet til å øke kapasitet eller bemanning i tjenestene. Kostnadene til tiltaket er fordelt på fire hovedkomponenter: kostnader til å styrke foreldres kompetanse, ungdoms kompetanse, lærere, barnehagelærere og PP-tjenestens kompetanse og det uspesifiserte kostnadspåslaget.

Kostnadene knyttet til å styrke foreldres kompetanse om barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker er i hovedsak rettet mot helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tiltaket består av utvikling og tilgjengeliggjøring av faglig materiell, samt innføring i dette materiellet for ansatte i tjenestene. Det er lagt til grunn at fagmateriellet utvikles av et fagteam tilsvarende fire årsverk over fire uker, som samlet utgjør om lag 600 timer. Materiellet gjøres tilgjengelig i digitale løsninger, og det er videre forutsatt at helsesykepleiere og øvrige ansatte bruker om lag to timer per person på gjennomgang og innføring i materiellet, innenfor eksisterende rammer.

Kostnadene knyttet til å styrke ungdoms kompetanse om uro og konsentrasjonsvansker omfatter utvikling, tilgjengeliggjøring og innføring av faglig materiell rettet mot ungdom. Her er det lagt til grunn at fagmateriellet utvikles av et fagteam tilsvarende fire årsverk over fire uker. Materiellet tilgjengeliggjøres på digitale flater der ungdom allerede ferdes, som for eksempel ung.no. Videre er det forutsatt bevisstgjøring og innføring i materiellet for helsesykepleiere og øvrige ansatte i skolehelsetjenesten rettet mot ungdom, herunder skolehelsetjenesten på ungdomstrinn og videregående skole samt helsestasjon for ungdom. Også her er lagt til grunn om lag to timer opplæring per ansatt, gjennomført innenfor eksisterende rammer i tjenestene.

Kostnadene knyttet til å styrke lærere, barnehagelærere og PP-tjenestens kompetanse om barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker består av utvikling av faglig materiell og gjennomføring av obligatorisk opplæring. Også her er det lagt til grunn at fagmateriellet utvikles gjennom et avgrenset utviklingsarbeid tilsvarende om lag 600 timer. Den klart største kostnadskomponenten i tiltaket er imidlertid gjennomføring av et obligatorisk kurs eller e-læring, der alle lærere, barnehagelærere og ansatte i PP-tjenesten skal gjennomføre en innføring i materiellet. Det er lagt til grunn at dette utgjør to timer opplæring per ansatt, gjennomført innenfor eksisterende stillinger. Denne kostnadsposten blir relativt høy fordi tiltaket omfatter i størrelsesorden over 100 000 ansatte i disse yrkesgruppene.

En samlet oversikt over de estimerte kostnadene, fordelt på hovedkomponenter og inkludert uspesifisert kostnadspåslag, er vist i tabellen under: