Kapittel 7 Overordnet tiltak: Revisjon av nasjonal faglig retningslinje for ADHD

Helsedirektoratet vil revidere den nasjonale faglige retningslinjen for ADHD, og sørge for at den harmoniserer med tilstøtende normerende produkter. Basert på innsiktsarbeidet som er gjort og tiltaksforslagene som har fremkommet i prosessen, mener Helsedirektoratet at det bør vurderes hvordan en helhetlig og koordinert normering kan bidra til god kvalitet i tjenestetilbudet og redusere uønsket variasjon i møte med uro, konsentrasjonsvansker, ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser.

Dette bør ses i sammenheng med et pågående arbeid knyttet til normerende produkter i Helsedirektoratet. Arbeidet har akkurat startet, og i påvente av nødvendige avklaringer kan det være behov for å starte med å harmonisere føringer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD og kapittelet om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser i nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser – barn og unge i denne runden. Det pågår også et arbeid med revisjon av prioriteringsveilederne for psykisk helsevern som skal på ekstern høring våren 2026. Endringer i aktuelle prioriteringsveiledere kan på sikt være et utgangspunkt for en mer helhetlig tilnærming og harmonisering av ulike normerende produkter som omhandler uro, konsentrasjonsvansker, ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, herunder også autismespekterforstyrrelser.

Innsiktsarbeidet har særlig pekt på behovet for harmonisering av retningslinje og kapittel i nasjonalt pasientforløp, i tillegg til presisering av funksjonsvurdering og tydeligere krav til utprøving av ikke-medikamentelle tiltak før henvisning til spesialisthelsetjeneste.

Når retningslinjen skal revideres, vil det være aktuelt med en kunnskapsoppsummering når det gjelder utredning og behandling/oppfølgingstiltak. For oppdatert kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike oppfølgings- og behandlingstiltak, bør det ses hen til Tiltakshåndboka (tiltakshandboka.no). RBUP Øst og Sør gjør kontinuerlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlag, bl.a. om effekter av ulike behandlingstiltak for ulike tilstander, inkludert ADHD. For å unngå unødig ressursbruk bør det vurderes hvordan RBUP sitt arbeid kan ses i sammenheng med en revisjon av retningslinjen om ADHD. Tiltakene som omtales i Tiltakshåndboka er rettet mot barn og unge. Ettersom retningslinjen omfatter både barn, unge og voksne, vil det sannsynligvis være behov for en kunnskapsoppsummering om effekt av tiltak for voksne.

Som et ledd i en mer helhetlig og koordinert tilnærming, bør det også vurderes om den reviderte retningslinjen bør rette seg mer mot kommunale helsetjenester og/eller andre sektorer mht. utprøving av tiltak før henvisning. Det bør også vurderes om noen anbefalinger kan og bør ses i sammenheng med planlagte eller pågående tiltak i utdanningssektoren når det gjelder oppdagelse og utprøving av tiltak for barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker, ev. i Nav knyttet til voksne.

Kunnskapsbaserte implementeringsaktiviteter er avgjørende for at nye retningslinjer faktisk skal tas i bruk i tjenestene. Uten en tydelig plan for hvordan endringene skal forankres, forstås og omsettes i praksis, risikerer man at selv godt faglig arbeid ikke får ønsket effekt.

Jf. oppdraget i TB2026 bør det også vurderes om og ev. hvordan et økende privat marked for utredning av ADHD kan omtales i retningslinjen. Det bør også ses hen til faglige anbefalinger og praksis i andre nordiske land.

Aktuelle tema for en revisjon:

• presisere funksjonsfall, målgruppe, alvorlighetsgrad, stegvis behandling / stegvise tiltak
• tidlige vurderinger før full utredning (se i sammenheng med tidlig avklaring / «En vei inn»)
• stepped care / stegvis behandling/tiltak
• integrere kapittel i nasjonalt pasientforløp
• se i sammenheng med tiltak 4 og 5 om utprøving av ikke-medikamentelle tiltak før henvisning og forventninger til fastleger og kommunale tjenester før henvisning
• anbefaling om tiltak på flere arenaer
• anbefale psykoedukasjon (strukturert opplæring og informasjon om ADHD rettet mot pasienter og pårørende for å øke forståelsen, mestre hverdagen og redusere symptomer) etter diagnose

Ønskede effekter av tiltaket:

• mer standardisert og likeverdig behandling av like tilfeller
• høy faglig kvalitet i oppfølging og behandling av barn og unge med uro og konsentrasjonsvansker og ADHD

Helsedirektoratets vurdering er at en revisjon av nasjonal faglig retningslinje, sett i sammenheng med kapittel i nasjonalt pasientforløp og prioriteringsveiledere, kan bidra til en mer koordinert og helhetlig normering av god praksis knyttet til oppdagelse, henvisning, utredning, diagnostikk og oppfølging og behandling. En revisjon av retningslinjen bør også bidra til å synliggjøre mangfold og normalvariasjon og bidra til økt kunnskap om behov for tiltak i barnehage, skole, hjem og fritid, i forkant av eller parallelt med henvisning til BUP.

Anslag på kostnader

Den estimerte kostnaden for revisjon av nasjonal faglig retningslinje for ADHD er 6,3 millioner kroner (nåverdi i 2026-kroner, eks. mva.). Kostnaden består av to hovedkomponenter. Den ene er kostnaden for arbeidet med revisjonen av den faglige retningslinjen, mens den andre er det uspesifiserte kostnadspåslaget på 10 % som er lagt inn i alle tiltakenes kostnadsestimat.

Arbeidet med revisjonen av den faglige retningslinjen består av tre kostnadsdeler. Første del består av en arbeidsgruppe som skal jobbe med den faglige oppdateringen, koordinering og sekretariatsfunksjon. Her er det forutsatt en arbeidsgruppe på fem personer som arbeider med revisjonen i en 50 %-rolle.

Andre del er kostnader knyttet til en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal bidra til forankring og kvalitetssikring av arbeidet. Det er lagt til grunn at åtte personer deltar i arbeidsgruppen, og at gruppen gjennomfører én heldagssamling per måned over en periode på tolv måneder. I tillegg er det forutsatt tid til for- og etterarbeid, slik at samlet ressursbruk for arbeidsgruppen utgjør 20 timer per person per måned.

Tredje del er en ekstern kunnskapsoppsummering fra FHI, som skal gi et oppdatert, systematisk og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag for revisjonen av retningslinjen. Oppsummeringen skal støtte arbeidet med faglige vurderinger og anbefalinger, og bidra til at revisjonen av retningslinjen bygger på tilgjengelig og relevant forskning.

En samlet oversikt over de estimerte kostnadene, fordelt på hovedkomponenter, er vist i tabellen under: