Kapittel 6 Hva kan vi gjøre?

Tiltaksforslagene

I løpet av innsiktsarbeidet har det kommet opp mange ulike forslag til tiltak, på tvers av sektorer og tjenestenivå. Mange har pekt på de samme tiltakene og tiltaksområdene. En oppsummert oversikt over tiltaksforslag finnes i vedlegg 5. Oversikten over tiltaksforslag i vedlegg 5 er KI-generert og kvalitetssikret på grunnlag av skriftlige innspill og tilbakemeldinger fra de tre møtene som er gjennomført i innsiktsarbeidet.

Rapportene fra PwC viser at flere av driverne som er identifisert bidrar til et stort press på helsetjenesten som kan gå på bekostning av andre pasientgrupper. Helsedirektoratet har vurdert alle tiltaksforslagene som har kommet opp gjennom prosessen og PwC har bistått med å kostnadsestimere noen utvalgte tiltak.

Det er usikkert hva som er det riktige nivået i forekomst og legemiddelbruk. Tiltakene som foreslås retter seg derfor mot tilrettelegging og utprøving av tiltak før henvisning til spesialisthelsetjenesten, å redusere uønsket variasjon og å sikre god kvalitet i utredning, diagnostisering og behandlingstiltak i spesialisthelsetjenesten.

Overordnet peker tiltaksforslagene som har kommet opp i retning av behov for et samfunn med mer aksept og forståelse for normalvariasjon, og en strengere funksjonsvurdering som grunnlag for en diagnose. Tidlig innsats og folkeopplysning for å styrke helsekompetanse hos både barn og unge og voksne er tiltak i tråd med en slik forståelse. Samtidig er diagnosekriteriene utvidet og dermed blir flere utredet og får diagnosen, som kan føre til bedre forståelse av seg selv, tilrettelagt oppfølging og økt livskvalitet.

Hjemmet og familien er viktig, og foreldre/pårørende kan ha behov for støtte til å legge til rette for struktur, søvn, skjermgrenser, kosthold, aktivitet og lek. I tillegg er skolen en sentral arena. Skolen skal romme alle, og en nevrovennlig skole kan være en god arena for alle, med og uten ulike former for og grader av nevroutviklingsforstyrrelser. Dette kan bl.a. innebære universell utforming som i større grad tar hensyn til sensoriske stimuli (lyd og visuelt), fleksibel skolestart, tydelig struktur og planer med korte økter, hyppige pauser, og mer fysisk aktivitet og frilek. Etter hvert kan også en god overgang til tilrettelagt skole/arbeidsliv som hindrer frafall være aktuelt for noen.

Til tross for en lang tradisjon med å redusere sosiale ulikheter i helse og bruk av helsetjenester ved hjelp av velferdspolitikk og strukturelle tiltak, viser oppsummert forskning vedvarende og økende sosial ulikhet i helse for enkelte grupper. Selv om vi har et relativt godt utbygd tilbud av universelle tjenester til hele befolkningen, er det fortsatt noen som faller utenfor. Når det universelle tilbudet videreutvikles, må det være et mål å oppnå proporsjonal universalisme, hvor universelle tiltak treffer best hos dem som trenger det mest. I utforming og gjennomføring av tiltak vil det derfor være nødvendig å sikre at tilbudet er tilpasset barn, unge og familier med ulik bakgrunn og ulik helsekompetanse (språk, etnisitet og sosioøkonomisk status).

For å gi rett hjelp på rett sted til rett tid, og for å få gode og "riktige" henvisninger, må tiltak prøves ut og evalueres før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Dette forutsetter at det jobbes videre med kunnskapsbaserte tilbud i kommunen, tiltak i skolen og godt samarbeid rundt henvisningsdialog for koordinerte og helhetlige forløp.

De fleste av de kostnadsestimerte tiltakene her vil også være aktuelle for barn og unge som har uro og konsentrasjonsvansker, men som ikke har behov for utredning av ADHD i spesialisthelsetjenesten. Tiltakene vil derfor kunne treffe en større målgruppe av barn og unge i kommunene som kan ha nytte av tilrettelegging.

Usikkerhet i kostnadsestimatene fra PwC

Kostnadsestimatene i denne rapporten er grove tidligfase-estimater basert på overordnede beskrivelser av tiltakene fra Helsedirektoratet. Estimatene er utarbeidet i konstante 2026-kroner, ekskl. mva., og neddiskontert til 2026. Vurderingene bygger i hovedsak på PwCs prosjektteams faglige skjønn og forståelse av Helsedirektoratets foreslåtte tiltak. Vurderingene er løpende avstemt og drøftet med Helsedirektoratets prosjektgruppe. Der det har vært mulig, er det innhentet erfaringsdata fra dokumenter, offentlige kilder og tilgjengelig statistikk.

Ingen av estimatene er forankret med de aktørene som eventuelt skal gjennomføre tiltakene (for eksempel kommuner, helseforetak/BUP, fastleger, SFO) utover Helsedirektoratet selv. Det innebærer betydelig usikkerhet knyttet til blant annet volumforutsetninger (målgrupper, dekning, opptrapping), enhetskostnader (lønn inkl. sosiale kostnader/overhead, kurs- og lisenspriser), gjennomføringsevne og tempo (rekruttering, frikjøp av tid), samt lokale og regionale variasjoner.

Estimatene bør tolkes som indikative størrelsesordener som vil endres når forutsetningene spesifiseres og forankres nærmere hos gjennomførende aktører. Handlinger og beslutninger som gjennomføres på bakgrunn av kostnadsestimatene fra PwC, foretas på eget ansvar.

Forutsetninger for kostnadsberegningene på tvers av alle tiltakene

Alle kostnadsestimatene er utarbeidet ved bruk av en aktivitetsbasert tilnærming, der identifiserte aktiviteter og ressursinnsatser per tiltak er kostnadsberegnet og aggregert. Kostnadene er periodisert i tråd med når de forventes å påløpe, og neddiskontert til nåverdi ved bruk av en diskonteringsrente på 4 %, i tråd med gjeldende statlige veiledere. Analyseperioden for alle tiltakene er fra 2027 til 2030, med estimerte kostnader oppgitt i nåverdi i 2026-kroner.

Ettersom kostnadsestimatene er bygget opp fra identifiserte aktiviteter og ressursinnsatser, er det i tillegg lagt til et generelt uspesifisert påslag på 10 % for samtlige tiltak. Påslaget skal dekke mindre, indirekte og ikke-spesifiserte kostnader som ikke inngår eksplisitt i de identifiserte kostnadspostene.

Der tiltakene innebærer bruk av personellressurser, er lønnskostnader basert på offisielle og åpne kilder, fra eksempelvis SSB, KS og Helsedirektoratet. For å hensynta arbeidsgiveravgift, pensjon, sykepenger og øvrige sosiale kostnader er det lagt til et generelt lønnspåslag på 30 %. Tiltaksspesifikke forutsetninger for kostnadsestimeringene presenteres under omtalen av hvert enkelt tiltak.

Det er ikke gjort egne analyser knyttet til om og ev. hvilke tiltak som vil kreve rekruttering av ekstra personell eller om det vil være tilstrekkelig å benytte eksisterende personell. For flere av tiltakene vil eksisterende personell kunne benyttes, men dette kan da ha konsekvenser for andre oppgaver. I disse tilfellene er det i kostnadsestimatene benyttet personalkostnader for å synliggjøre verdien av de ansattes alternative bruk av arbeidstiden. Dette innebærer at ressursbruken er verdsatt selv om tiltakene gjennomføres innenfor eksisterende bemanning. Det må derfor antas at noen av tiltakene kan være personelldrivende.

Estimatene som er beregnet, med tilhørende forutsetninger og metodikk for utregning ligger i sin helhet i vedlegg 6. 

Oppsummering av estimerte kostnader og ønskede effekter av tiltakene

Tabellen under viser en samlet oversikt over estimerte kostnader og overordnede vurdering av effekter per tiltak: