Avdeling for internasjonalt samarbeid i Helsedirektoratet har bistått med å innhente informasjon om pågående arbeid knyttet til ADHD i andre nordiske land.
Sverige, Danmark og Finland rapporterer alle en tydelig økning i både ADHD-diagnoser og andel av befolkningen som får resept på legemidler for ADHD de siste årene. Veksten i diagnoser er størst blant unge kvinner, og både Danmark og Finland viser til store geografiske variasjoner i andelen av befolkningen som får ADHD-diagnose.
Alle tre land har nasjonale retningslinjer og ulike former for kvalitetsregistre eller omfattende helseregisterdata som brukes til å følge utviklingen i diagnostikk, behandling og geografiske forskjeller. Samtidig peker landene på kapasitetsutfordringer, sen henvisning og behov for videre utredning av praksis og variasjon i tjenestene. Antall utredninger og rapporter viser at veksten i nevroutviklingsforstyrrelser er en trend som også følges nøye av helsemyndighetene i våre naboland.
Sverige
En gjennomgang av diagnostikk og legemiddelbehandling ved ADHD (socialstyrelsen.se, PDF) viser at andelen med diagnose i den svenske befolkningen har økt siden 2006. Utredning og legemiddelbehandling ivaretas i spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis i psykisk helsevern, men også i barne- og ungdomsmedisinske mottak. Socialstyrelsen publiserte i 2024 en nasjonal retningslinje for behandling av ADHD og autisme (socialstyrelsen.se, PDF). Basert på retningslinjene er det også laget et nasjonalt, tverrsektorielt behandlings- og innsatsprogram (kunskapsstyrningvard.se) som gir mer detaljerte råd, og bl.a. inkluderer skolesektor, sosialtjenester, fritids- og aktivitetstilbud i kommunen og kriminalitetsforebygging.
Det svenske legemiddelverkets statistikk (lakemedelsverket.se, PDF) viser at andelen kvinner som henter ut ADHD-legemidler har økt med 1,2 prosent de siste fem årene, mens tilsvarende andel menn har økt med 2,4 prosent. Økningen sees i nesten alle aldersgrupper, men den største økningen sees hos kvinner i aldersgruppen 20–24 år.
Läkemedelsverket leverte i 2025 en delutredning om bruken av legemidler for ADHD (lakemedelsverket.se, PDF). Formålet var å øke kunnskap om forekomst, rekvirering og legemiddelbruk og utvikle prognoser. Rapporten peker på generell økning i psykisk uhelse, økning i ADHD-diagnoser spesielt og økende antall som får rekvirert legemidler for ADHD. Rapporten peker på behov for videre utredning av flere faktorer knyttet til forekomst, legemiddelbruk, utredningspraksis og rekvireringspraksis.
Danmark
I faglig innspill til 10-årsplan for psykiatrien (sst.dk) viser Sundhedsstyrelsen til at atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser er den hyppigst forekommende diagnosegruppen blant barn og unge, hvor ADHD har en forekomst på 3,6 prosent.
Sundhedsstyrelsen peker samtidig på at psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) oppgir at de ofte får henvist barn og unge med utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme for sent, og at det gir risiko for utvikling av andre psykiske plager og lidelser. En dansk registerstudie fra 2024 (medrxiv.org) som sammenstilte data fra blant annet nasjonalt pasientregister, reseptregister og folkeregister, fant at andelen 4–17-åringer som fikk legemiddelbehandling for ADHD varierte fra 9,6 til 58 per 1000, mellom ulike kommuner. De fant også en tilsvarende geografisk variasjon for andel som fikk diagnose.
Fra 2011 har Danmark hatt en diagnosespesifikk database (sundk.dk) (kvalitetsregister) for å bidra til oversikt og kvalitetssikring av utredning og behandling av ADHD hos barn, ungdom og voksne. Kvalitetsregisteret registrerer blant annet tid fra henvisning til utredning, og hvilke tiltak som er gjennomført i utredningen, blant annet skoleobservasjon, psykoedukasjon, samarbeid mellom spesialist og fastlege m.m. Årsrapporten fra 2024 (sundk.dk, PDF) viser til en vedvarende situasjon med stigende antall henvisninger, redusert kapasitet for utredning og ventetidsutfordringer.
Danmark har en nasjonal klinisk retningslinje (sst.dk) og et pasientforløp eller faglig visitationsretninglinje (sst.dk) for utredning og behandling av ADHD hos barn og unge. Pasientforløpet skal sikre at barn og unge blir henvist til riktig instans på riktig tidspunkt i forløpet. I tillegg finnes et nasjonalt forløpsprogram (sst.dk) som beskriver innsats på tvers av ulike sektorer, samt en retningslinje for utredning av ADHD (dmpg.dk) hos barn og unge, laget av en dansk, tverrfaglig psykiatrigruppe (DPMG).
Finland
I Finland er de viktigste myndighetsregistrene for å vurdere prevalens, insidens og utbredelse av legemiddelbehandling for ADHD HILMO-registeret som driftes av Finnish Institute for Health and Welfare (THL), og Kelas legemiddelregister. HILMO inneholder data tilbake til 1969, med oversikt over alle diagnoser gitt i offentlige helsetjenester, inkludert skolehelsetjenesten, fra 2011. Kelas legemiddelregister har oversikt over alle legemidler som har fått refusjon via sykeforsikringen.
Det er de siste årene gjort flere større registerstudier på data om ADHD fra de to registrene. Vuori og kolleger (2020) (nih.gov) har sett på legemiddelbruk hos barn og unge i perioden 2008–2018 fordelt på kjønn. Studien finner en økning i andelen barn og unge som får behandling med legemidler for ADHD, samt at legemiddelbehandling var vanligere hos barn og unge født i perioden mai til desember enn for barn og unge født i januar til april. Studien viser at flere gutter enn jenter får legemidler for ADHD, men at kjønnsforskjellen har blitt utjevnet i perioden.
En studie av utviklingen i ADHD-diagnoser (nih.gov) i perioden 2015–2020 viser at andelen som får diagnosen er mer enn doblet i perioden. Økningen ses i alle aldersgrupper og for begge kjønn, samtidig som veksten i diagnoser er størst for jenter/kvinner. Studien viser at andelen av personer med ADHD-diagnose som får legemiddelbehandling har ligget stabilt. Flere av registerstudiene gjennomført i Finland viser også geografiske forskjeller i andel som får diagnosen.
Finland publiserte retningslinjer (best practice) for ADHD (kaypahoito.fi) i slutten av november 2025 blant annet har flytdiagrammer for diagnostisering og behandling av ADHD.