Utgangspunktet for Helsedirektoratets innsiktsarbeid har vært å skaffe oversikt og belyse utviklingen fra ulike perspektiver. Innsiktsarbeidet viser at ADHD er en kompleks problemstilling som må ses langs et kontinuum med ulike alvorlighetsgrader som spenner fra uro og konsentrasjonsvansker til alvorlig ADHD.
Utviklingen i ADHD bør også ses i sammenheng med utviklingen i autismespekterforstyrrelser.
Formålet med innsiktsarbeidet har vært å bidra til høy og jevn kvalitet i utredning og oppfølging i BUP, men det er også behov for en mer helhetlig tilnærming til ADHD som fenomen. Vi er kjent med at det pågår tiltak og innsatser i ulike sektorer som kan ha betydning for utviklingen i ADHD. Tiltakene retter seg mot deler av eller hele målgruppen, og synliggjør kompleksiteten og behovet for innsats og tiltak på flere områder. Det overordnede målet er å bidra til at barn og unge med uro, konsentrasjonsvansker og ADHD skal få et godt tilbud i barnehage, skole, hjem og fritid, og nødvendige helsetjenester ved behov.
Gjennom innsiktsarbeidet har vi identifisert en rekke drivere som antas å ha betydning for utviklingen i forekomst av ADHD. PwC har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomgått forskning, statistikk og faglige innspill for å identifisere hva som driver økningen. De finner 13 mulige drivere knyttet til samfunn, helsetjeneste og individ. Endringer i diagnosekriterier, jf. omtale innledningsvis, er identifisert som en sikker driver for økningen. I tillegg peker PwC på en rekke sannsynlige drivere som enten påvirker symptomtrykk, diagnostisering eller begge deler.
Driveranalysen fra PwC-rapporten bidrar til å synliggjøre kompleksiteten og vi håper denne rapporten bidrar til en helhetlig situasjonsforståelse for alle aktører som kan bidra med å utvikle tiltak i egen sektor. Rapporten kan bidra til dialog på tvers av sektorer for å avklare ansvars- og oppgavefordeling både mellom sektorer og innad i sektorene mellom første- og andrelinje.
Målet er å sikre at barn og unge får likeverdig tilgang til den hjelpen de trenger på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) og at de som har behov for spesialisert hjelp får dette når de har behov for det. Det er et mål å bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og riktig bruk av ressurser, men også bidra til å normalisere uro og konsentrasjonsvansker som symptomer og unngå over- eller underdiagnostisering av barn og unge.
Økningen i ADHD-diagnoser skaper betydelig press på tjenester, særlig i BUP, og kan gi store samfunnsøkonomiske konsekvenser. ADHD medfører høye kostnader knyttet til helse, utdanning og sosialtjenester. PwC har i sin studie ikke sett på kostnader for individ og samfunn ved at personer med ADHD-symptomer går udiagnostisert og ubehandlet, men peker på at det er grunn til å tro at kostnadene av ubehandlet ADHD også er betydelige.
En samlet vurdering av innsiktsarbeidet tyder på behov for tiltak knyttet til helsefremming og forebygging, tidlig intervensjon, systematisk utprøving av tiltak og tilrettelegging i barnehage/skole før henvisning til BUP. Videre pekes det på behov for systematisk evaluering av tiltak, inkludert legemiddelbehandling, og for å redusere uønsket variasjon i BUP. I tillegg etterlyses samarbeid og tydeligere ansvars- og oppgavefordeling innad i og mellom sektorer.
Formålet med Helsedirektoratets rapport er å
- beskrive en helhetlig situasjonsforståelse av et komplekst fenomen som kan bidra til at aktørene selv tar initiativ til tiltak innenfor sin sektor/tjeneste
- understøtte pågående eller planlagte tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse og ulike tverrsektorielle initiativ
- bidra til at ulike sektorer og tjenester tar et større ansvar på sine områder, men også bidra til å synliggjøre behovet for en helhetlig og koordinert innsats
- bidra til bedre ressursutnyttelse i helsesektoren, slik at spesialisthelsetjenesten i større grad er forbeholdt pasienter med alvorlig funksjonstap
- bidra til tiltak som gir nødvendig kunnskapsutvikling og styringsdata for fremtidig politikk og tiltaksutforming