En gjennomgående tråd i flere av tiltakene er behovet for en tydeligere integrering av sensoriske og kognitive vansker i den universelle utformingen av samfunnet, det som av flere omtales som et mer nevrovennlig eller hjernevennlig samfunn.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) definerer universell utforming som
«utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det».
Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig, og sikre retten til deltakelse i tråd med menneskerettighetene. Plikten til universell utforming og tilrettelegging er nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven og speiles i flere sektorlover. Opplæringsloven stadfester kommunen og fylkeskommunens plikt til å sørge for at opplæringen er tilpasset slik at elevene får tilfredsstillende utbytte og alle får utnyttet og utviklet evnene sine, mens lover og forskrifter for plan og bygg sikrer krav om fysisk tilgjengelighet.
Endringene i de diagnostiske kriteriene for ADHD er en sannsynlig viktig årsak til økningen i antall diagnoser. Innsiktsarbeidet viser samtidig at det er flere utviklingstrekk i samfunnet som hver for seg og sammen kan bidra til at flere opplever funksjonshindringer på ulike nivåer. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det derfor være viktig å vurdere hvilke samfunnsbarrierer som kan bidra til, eller forsterke, funksjonstap hos personer med uro, konsentrasjonsvansker eller sensoriske vansker. Dersom en relativt sett stor andel av befolkningen opplever funksjonstap og behov for individuell tilrettelegging, er det sannsynlig at mange kan ha nytte av endringer i «hovedløsningen», og at slik tilrettelegging kan gi økt mestring og deltakelse, med eller uten kliniske diagnoser.
Økning i skolefravær og frafall fra skole, sammen med en økning i unge som faller utenfor både utdanning og jobb (NEET), sees i sammenheng med økning i psykiske helseplager blant barn og unge, inkludert nevroutviklingsforstyrrelser. Levevaner knyttet til skjermbruk, lite søvn og redusert fysisk aktivitet har vært pekt på som medvirkende faktorer. Flere har i innsiktsarbeidet også pekt på at man i nyere læreplaner i større grad enn tidligere vektlegger metakognitive ferdigheter, ofte på lavere klassetrinn enn tidligere. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet råd og støtteressurser til lærere for å legge til rette for elever med nevroutviklingsforstyrrelser. I tillegg har Utdanningsdirektoratet flere pågående tiltak og oppdrag som sammen kan bidra til å svare ut noe av endringsbehovet på samfunnsnivå.