Kapittel 8.7 Psykoedukasjon for barn, foreldre og familier etter utredning

Målgruppe

Målgruppen for dette tiltaket er BUP.

Begrunnelse

Det tilbys i dag i varierende grad psykoedukasjon (strukturert opplæring og informasjon, for barn, foreldre og familier etter utredning, slik at de får økt forståelse, bedre mestring av hverdagen og reduserte symptomer) etter diagnostisering. Det varierer også hvilke programmer som tilbys og det er usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget for det som tilbys.

Det finnes mange ulike psykoedukative tiltak, av ulik kvalitet og uten strukturer for hva og hvordan de skal formidles til barn, unge og foreldre. Dette medfører at informasjonen i varierende grad når frem til de aktuelle mottakerne.

Det er derfor behov for å standardisere tilbudet om psykoedukasjonstiltak etter diagnostisering, og anbefale nasjonale løsninger som også kan tilbys digitalt.

Tiltak:

• standardisere strukturert opplæring og informasjon (psykoedukasjon) om ADHD rettet mot barn, ungdom og foreldre for å øke forståelsen, mestre hverdagen og redusere symptomer:
  • inkludere barn og foreldre systematisk
  • tilgjengeliggjøre digitale versjoner
  • utarbeide i samarbeid med fag- og kompetansemiljø mv.

Ønskede effekter av tiltaket:

• gjøre barn og unge med ADHD-diagnose mer kapable til å mestre egen diagnose og hverdag
• riktigere/bedre bruk av legemidler hos barn og unge med ADHD-diagnose

Helsedirektoratets vurdering er at tilbud om psykoedukasjon allerede er en utbredt praksis, men at det er behov for strukturering og oppskalering. Det finnes ulike programmer som allerede er tilgjengelig, som kan gjøre innføring lite kostbart og redusere terskel for innføring. Det bør imidlertid vurderes hvilke krav som bør stilles til psykoedukative programmer sammenlignet med annen informasjon om ADHD, dersom det anbefales psykoedukasjon etter diagnostisering.

Mulige konsekvenser dersom tiltaket ikke iverksettes:

• pasienter og foreldre forblir usikre og søker spesialisthelsetjeneste mer enn nødvendig eller tilbys informasjon som i varierende grad er kvalitetssikret
• risiko for dårligere behandlingsetterlevelse

Anslag på kostnader

Kostnadsestimeringen av tiltaket tar utgangspunkt i psykoedukasjon som et strukturert og gruppebasert opplæringstilbud etter utredning, rettet mot barn, unge og deres foreldre. For å gjøre tiltaket konkret og håndfast, er nasjonal implementering av SKILLS-modellen (vestreviken.no) brukt som et illustrerende eksempel på hvordan psykoedukasjon kan organiseres, tilgjengeliggjøres og gjennomføres i praksis. Kostnadene for en nasjonal implementering av SKILLS-modellen er estimert til 83,5 millioner kroner (nåverdi i 2026-kroner, eks. mva.).

Det presiseres at SKILLS-modellen er et psykoedukativt tilbud rettet mot barn og unge med ADHD og ikke et tilbud til foreldre. Kostnadsestimatet for tiltak 8 er derfor avgrenset til psykoedukasjon for barn og unge, slik dette er operasjonalisert gjennom SKILLS-modellen. Eventuelle psykoedukative tiltak rettet mot foreldre inngår ikke i dette kostnadsanslaget.

SKILLS-modellen representerer et standardisert psykoedukativt opplegg med tydelig definert innhold, målgruppe og gjennomføringsform, og egner seg derfor godt som utgangspunkt for å anslå ressursbruk og kostnader knyttet til et nasjonalt psykoedukasjonstiltak. Kostnadsberegningen er delt inn i implementering av SKILLS-modellen og gjennomføring av SKILLS-grupper.

Kostnadskomponenten knyttet til implementering av SKILLS-grupper omfatter opplæring og tilrettelegging for å sikre at tilbudet kan etableres og tas i bruk på tvers av BUP-enheter. Det legges til grunn at hver BUP-enhet har behov for to gruppeledere som gjennomgår opplæring i SKILLS-modellen, med et opplæringsomfang på 16 timer per gruppeleder. Det er også inkludert kostnader til opplæring av nyansatte gruppelærere over tid, for å ivareta kontinuitet i tilbudet og håndtere naturlig turnover i tjenestene.

Videre inngår kostnader til sentral koordinering og forankring av tiltaket. Det er forutsatt at det avsettes 0,5 årsverk til nasjonal koordinering, herunder oppfølging av implementeringen, dialog med tjenestene og overordnet forankring av SKILLS-modellen som psykoedukativt tilbud.

Kostnadskomponenten knyttet til gjennomføring av SKILLS-grupper omfatter selve leveransen av psykoedukative gruppetilbud til barn og unge, samt løpende oppfølging og vedlikehold av programmet. Det er lagt til grunn at SKILLS gjennomføres som et gruppebasert tilbud, i tråd med eksisterende SKILLS-modell.

For barn i alderen 5–13 år forutsettes det at SKILLS gjennomføres som barnegrupper med to samlinger à 1,5 time, mens tilbudet til ungdom over 13 år gjennomføres som ungdomsgrupper med tre samlinger à 1,5 time. Kostnadene knyttet til barne og ungdomsgrupper reflekterer dermed ulikt omfang i gjennomføringen, men bygger på samme grunnleggende modell for gruppebasert psykoedukasjon.

I tillegg inngår kostnader til løpende oppfølging og vedlikehold av SKILLS-programmet. Det er forutsatt at det avsettes 0,5 årsverk til å ivareta faglig oppdatering, kvalitetssikring og videreutvikling av programinnholdet over tid, slik at tilbudet holder en stabil og ensartet kvalitet på tvers av tjenester.

En samlet oversikt over de estimerte kostnadene, fordelt på hovedkomponenter og inkludert uspesifisert kostnadspåslag, er vist i tabellen under: