Helsedirektoratet anbefaler at det piloteres et spesialisert helsetilbud for barn og unge med høy risiko for å skade andre. Anbefalingen bygger på bred faglig enighet og tilbakemeldinger fra flere runder med innspill og høringer.
Målet med tiltaket er å forebygge utøvelse av vold og skadelig seksuell atferd (SSA) og støtte unge i å nå sine livsmål uten å skade andre. Tilbudet vil være fleksibelt og kombinere direkte pasientbehandling med systemisk arbeid og veiledning til lokale tjenester.
Målgruppen er barn og unge med høy risiko for å skade andre, ofte med sammensatte utfordringer innen psykisk helse, rus, kognitiv funksjon og sosiale faktorer. Det antas at det til enhver tid er ca. 400 unge i alderen 10–15 år som har en høy risiko for å utøve grov vold og/eller SSA. Det er usikkert hvor mange i denne gruppen som har behov for helsehjelp. De er bosatt over hele landet, med noe opphopning i større byer. Ca. 19% av disse 400 er bosatt i Osloområdet.
Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre skal fungere som et "team i teamet" og supplere de eksisterende tjenestene med fagspesifikk kompetanse og helsehjelp. Teamet vil kunne gi direkte pasientbehandling, herunder også risikovurderinger, og systemisk arbeid og veiledning til lokale aktører i hvordan de best sammen kan redusere risikoen for utøvelse hos den unge. Dette vil kreve tett samarbeid med eksisterende tjenester i helse-, barnevern-, justis- og utdanningssektoren.
Tiltaket anbefales fordi dagens helsetilbud til unge med høy risiko for å skade andre ikke vurderes som tilstrekkelig utviklet til å utgjøre et likeverdig og tilgjengelig tilbud. Målgruppen vurderes som håndterbar og relativt liten, og det vurderes derfor som både utfordrende og lite samfunnsøkonomisk hensiktsmessig å bygge opp fagspesifikk kompetanse på høyrisiko unge i alle de generelle tjenestene til unge i hele landet. Det vil være krevende å både bygge opp, men også vedlikeholde kompetansen, da sakene vil være svært lavfrekvente mange steder i landet.
Henvisninger til teamet kan gjøres av leger, psykologer og barnevernsledere basert på risiko og lokale ressurser. Det bør vurderes om henvisningsretten kan utvides i ett av pilotområdene. Behandlingen vil inkludere systematisk kartlegging, utarbeidelse av risikohåndteringsplaner og bruk av evidensbaserte metoder, tilpasset lokale forhold.
Piloteringen foreslås gjennomført i 2–3 geografiske områder over to år, etterfulgt av en femårig prosjektperiode for videre utvikling og evaluering. Effektmål inkluderer reduksjon i vold og SSA, bedret psykisk helse, redusert rusproblematikk og økt skole- og arbeidsdeltakelse. Evalueringen skal vurdere både samarbeidsmodellen og tilbudets effekt på målgruppen. Ved positive resultater bør det vurderes om tiltaket skal skaleres opp og overføres til en ordinær helsetjeneste.
Hovedanbefalinger:
- pilotere spesialisert helsehjelp for barn og unge med høy risiko for å skade andre som kombinerer direkte pasientbehandling i deres nærmiljø og systemisk arbeid og veiledning til lokale aktører: Teamet skal supplere de eksisterende tjenestene med fagspesifikk kompetanse og helsehjelp der det ikke er tilgjengelig kompetanse til å håndtere sakene.
- aldersgruppen 10–15 år og områder med mindre tilgang på ressurser prioriteres.
- leger, psykologer og barnevernsledere kan henvise, med vurdering av å teste utvidelse av mulighet for henvisning til andre faggrupper i ett pilotområde.
- pilotering i 2–3 geografiske områder over to-tre år, etterfulgt av en femårig prosjektperiode: Forløpende evaluering og justering.
- forløpende evaluering, forbedring og innsamling av data i pilot- og prosjektperioden, som bør igangsettes parallelt med en eventuell pilotering
