Høringsinnspill fra Troms politidistrikt, regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Nord og Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO) påpeker viktigheten av at vi i et mangfoldig samfunn tilpasser tilbud til barn, unge og deres familier til ulike kulturelle og språklige forutsetninger. Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko kan spille en nøkkelrolle i å bidra til likeverdig tilgang til behandling og oppfølging for målgruppen, og for å lykkes bør teamet kunne forstå og håndtere spesifikke utfordringer som minoritetsungdom og unge samer kan stå overfor.
Interkulturell kompetanse er essensielt for at tjenesten skal oppleves som relevant og tilgjengelig for hele målgruppen. Helsepersonell bør ha innsikt i hvordan kulturelle forskjeller påvirker oppfatningen av psykisk helse og hjelpetilbud. På samme måte som for andre unge, er individuelle tilpasninger avgjørende, da kulturelle normer og verdier kan forme hvordan ungdom opplever og benytter seg av tjenestene. Kommunikasjonen bør være tydelig, inkluderende og tilpasset den enkelte bruker og deres familie.
Samarbeid med kulturelle brobyggere og ressurspersoner kan styrke tilliten til tjenesten og bidra til at den oppleves som trygg og relevant. Tillit til offentlige tjenester varierer, og tidligere erfaringer med helsevesenet, barnevernet eller andre institusjoner kan påvirke familienes vilje til å ta imot hjelp. Spesialisert helsehjelp-teamet bør derfor aktivt bygge relasjoner gjennom dialog og ved å involvere familiene i behandlingsprosessen.
For å redusere terskelen for deltakelse må tjenesten være praktisk og tilgjengelig, med løsninger som tar høyde for økonomiske, språklige og logistiske barrierer. Hjemmebesøk, oppsøkende tjenester, videomøter og meldingsbasert oppfølging kan bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp. Samarbeid med lokale organisasjoner kan også øke kjennskapen til tjenestene blant minoritetsfamilier og bidra til større trygghet og forståelse.
Alle barn og unge, inkludert samiske unge og minoritetsungdom, har rett til et tilbud som ivaretar deres kulturelle og språklige identitet. Dette innebærer for eksempel tilgang til samiskspråklig personell og tolketjenester, samt forståelse for tradisjonelle samiske oppdragelsesmetoder og kulturens betydning for psykisk helse. Spesialisert helsehjelp-teamet må også tilpasse sine tilnærminger til utfordringene knyttet til tjenestetilgang i spredtbygde samiske områder.
Pilotering av tiltak i ulike geografiske og kulturelle kontekster kan gi verdifull innsikt i hvordan tjenestetilbudet best tilpasses minoritetsgrupper. Et kulturtilpasset og tilgjengelig tilbud kan bidra til en mer inkluderende og effektiv oppfølging av unge med høy risiko for utøvelse av vold og skadelig seksuell atferd (SSA).