Bruker- og pårørendemedvirkning er en forutsetning for at helsetjenester skal være effektive, rettferdige og i samsvar med barns rettigheter. Dette innebærer at barn, unge og deres familier i størst mulig grad involveres i beslutningsprosesser, herunder behandlingsforløp, koordinering av tiltak og evaluering av tjenestene. For at tjenesten skal være brukerorientert, bør medvirkning være en integrertdel av tjenestenes arbeidsform og metodikk. Dette blir særlig vektlagt i høringsinnspill fra Forandringsfabrikken, samt fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).
For å styrke barn og unges medvirkning bør det i det videre arbeidet fokuseres på økt systematikk i innhenting og bruk av barn og unges erfaringer, styrking av strukturer for reell deltakelse gjennom hele oppfølgings- og behandlingsforløpet, samt tydelig dokumentasjon av hvordan barns synspunkter vurderes og vektlegges i beslutninger.
Barns rettigheter
Barn og unge har rett til å bli hørt i alle forhold som angår dem, jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12. Dette gjelder både for enkeltindivider og som gruppe, noe som innebærer en plikt til systematisk å innhente, vurdere og vektlegge deres synspunkter i utforming av tiltak. Barns synspunkter bør komme tydelig fram i konseptutredninger og beslutningsprosesser, og det bør dokumenteres hvordan disse vurderes og vektlegges.
Erfaringer og kunnskap fra unge
I arbeidet med spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko har det blitt innhentet erfaringer fra barn og unge som tidligere har utøvd vold, samt fra pårørende til unge som har utøvd vold. Det har også blitt innhentet forskning og erfaringsbasert kunnskap om unge som har skadet andre. Se mer under kapittel 4. Utfordringsbildet.
Informasjon til den unge
Videre bør barn og unge gis tilstrekkelig informasjon om tiltak og tjenester de er en del av. Dette inkluderer informasjon om deres rettigheter, muligheter til å uttale seg og hvordan deres synspunkter blir tatt hensyn til. Informasjon bør være tilpasset barnets alder og forutsetninger, og gis på en måte som gjør det mulig for barnet å forstå og benytte seg av sine rettigheter.
Samtykke
Samtykke bør være en dynamisk prosess, der barnet og familien involveres fortløpende i beslutninger knyttet til behandling, deling av opplysninger og koordinering av tiltak. Dette innebærer at barn og unge bør ha mulighet til å uttale seg om hvordan informasjon om dem som deles mellom aktørene, og at deres vurderinger skal vektlegges.
Du er helserettslig myndig når du fyller 16 år. Personer mellom 16 og 18 år har «rett til å samtykke til helsehjelp, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art». Det betyr at den unge, i de aller fleste tilfellene, kan bestemme selv om de vil ha behandling og hvem som skal vite hva som helsen deres (Helse Norge, helserettigheter for barn og unge).