Kapittel 1.2 Tverrsektorielt samarbeid med eksisterende tjenester

Vold og/eller skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge kan ofte være et symptom på at flere deler av systemet rundt dem ikke fungerer hensiktsmessig. Ansvaret er delt mellom flere aktører, og både konteksten og ulike faktorer påvirker sannsynligheten for at vold og SSA oppstår. Atferden oppstår i et komplekst samspill mellom individuelle, sosiale og miljømessige faktorer. Det kan skyldes psykiske helseutfordringer, kognitive vansker eller nedsatt evne til sosial samhandling (Bambauer & Connor, 2005; Connor & McLaughlin, 2006; Zhang et al., 2011; Davies & Oliver, 2016; Kanne & Mazurek, 2011; Billstedt et al., 2017), men også problemer i familien, skolen, venner eller lokalsamfunnet (FHI, 2020; Fox et al., 2015).

Dette komplekse samspillet peker på behovet for en felles forståelse og et systematisk samarbeid mellom aktørene rundt den unge i helse, utdanning, barnevern, justis, fritidsaktiviteter mm. Tiltak fra helsesektoren vil ikke alene være nok, og mange av de mest virkningsfulle tiltakene for å redusere vold og SSA ligger i andre sektorer. For eksempel er det å fullføre skolen en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene (Lösel et al., 2012). Det finnes også flere tiltak i barnevern som kan bidra til å redusere atferdsproblemer og styrke familiefunksjonen.

FACT ung-team, MST og andre relevante tiltak for barn og unge som utøver vold og/eller SSA bør være naturlige samarbeidspartnere der de er tilgjengelige. Før inntak til spesialisert helsehjelp bør det alltid vurderes om lokale tiltak allerede er prøvd ut, eller burde vært prøvd ut først, for å utnytte eksisterende lokale tilbud best mulig.

Illustrasjonen viser pårørende og pasient i midten. Ulike aktører som eksempelvis PPT, skole, Nav og Politiet er plassert rundt.
Figur 1: Spesialisert helsehjelp til barn og unge med høy risiko for å skade andre er avhengig av tett samarbeid med andre aktører fra ulike sektorer

Siste faglige endring: 18. september 2026

Til toppen