De ordinære tjenestene vil være hovedaktørene i oppfølgingen. Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko vil fungere som et «team i teamet» og tilby fagspesifikk kompetanse i form av bistand og veiledning for å styrke de lokale tjenestene i å tilpasse intervensjoner til risiko og behov hos hver enkelt ungdom. Ved manglende kapasitet hos lokale tjenester, vil spesialisthelseteamet prioritere å gå inn mer aktivt.
Ordinære tjenester til barn og unge i ulike sektorer er for eksempel
- kommunale helse- og omsorgstjenester til barn, unge og familier
- spesialisthelsetjenester til barn og unge
- kommunalt og statlig barnevern (Bufetat)
- skole
- barnehage
- skolefritidsordningen
- kriminalomsorgen, herunder ungdomsenhetene og konfliktrådet
- politiet, herunder bla. Statens barnehus og forebyggende enhet
- pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT/PPA)
- organiserte fritidstilbud
- NAV
Spesialisert helsehjelp-teamet sitt ansvar
Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre, organisert i spesialisthelsetjenesten, som mottar henvisninger fra fastleger i egen og andre helseregioner, har ansvar for å sikre at barnet eller ungdommen får tilpasset helsehjelp. Dette skjer gjennom en individuell helsefaglig vurdering, der teamet avgjør om henvisningen gir rett til nødvendig helsehjelp og sørger for videre oppfølging.
Ved viderehenvisning til teamet fra et annet helseforetak (HF) i egen eller en annen region, der rettighetsvurdering allerede er gjort, må de involverte aktørene avklare ansvar og oppgaver. Dette for å bidra til helhetlige og sammenhengende tjenester for barnet eller ungdommen.
For spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre er det spesielt viktig at oppfølgingen og andre tiltak er forankret i den unges nærmiljø for å bidra til stabilitet og kontinuitet også etter endt behandling i det spesialisert teamet. Teamet kan bistå de ordinære tjenestene lokalt med sin spesifikke fagkompetanse gjennom råd og veiledning i utredning og behandling. Teamet kan også gjennomføre utredning og behandling av barnet dersom lokal ordinær tjeneste mangler tilstrekkelig tilbud/kompetanse. Se mer under 1.3. Funksjoner.
Spesialisthelsetjenesten sitt ansvar
Spesialisthelsetjenesten har særlig kompetanse på utredning og behandling av tilstander som påvirker barns og unges mottakelighet for risikoreduserende og styrkefremmende intervensjoner som traumelidelser, psykoselidelser og kognitiv funksjonsnedsettelse. Også håndtering av rusmiddelproblematikk og atferdsforstyrrelser, som er kjente risikofaktorer for voldelig atferd og SSA, er områder spesialisthelsetjenesten har særlig kompetanse på.
Barn og unge kan få tilgang til spesialiserte behandlingstilbud basert på kliniske tilstandsbilder eller diagnoser som i seg selv gir rett til nødvendig helsehjelp, samtidig som de har vist nylig, høy eller eskalerende voldsutøvelse og SSA.
Et helhetlig pasientforløp, som kombinerer utredning og behandling av tilstander knyttet til mottakelighet og en strukturert klinisk vurdering av risiko- og beskyttelsesfaktorer, vil ha en større forebyggende effekt på voldelig atferd og SSA. Denne tilnærmingen gir et mer sammenhengende behandlingsforløp for den unge.
Dersom spesialisthelsetjenesten allerede gjennomfører utredning og behandling for en ung person som tas inn i det spesialiserte teamet, beholder de hovedansvaret for gjennomføringen av dette.
Kommunenes ansvar
Kommunale tjenester er hovedaktøren i oppfølgingen av barn og unge med høy risiko for å skade andre. Dette gjelder særlig der det er milde til moderate psykiske vansker, kognitiv funksjonsnedsettelse eller livskontekster preget av lavere foreldrekapasitet, levekårsutfordringer (som fattigdom og utenforskap), minoritetsstress eller utrygge barnehage- eller skolemiljøer.
For å gi best mulig hjelp til de unge og deres familier, bør utredninger, tiltak og evalueringer skje samtidig og i tett samarbeid med kommunale tjenester. Det er viktig at spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko ikke dimensjoneres for å yte varige tjenester på vegne av kommunene, men fungerer som en supplerende ressurs. De ordinære lokale og regionale tjenestene vil fortsatt ha sitt ansvar, og teamet skal ikke overta oppgaver som ligger til kommunenes ansvarsområde.
Det anbefales at det er en tydelig forankring i Kommunal- og distriktsdepartementet, ettersom kommunene har ansvar for å yte gode tjenester til sine innbyggere. Det bør også vurderes om det skal stilles krav om at de lokale og regionale tjenestene forplikter seg til å fortsette sin innsats og ikke trekker seg ut om spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko bistår lokalt. Et slikt krav kan bidra til at det totale hjelpetilbudet opprettholdes og videreutvikles i tråd med de unges behov. Dette kan f.eks. gjøres gjennom samarbeidsavtaler mellom teamet og kommunale tjenester, slik vi ser i FACT ung.
Det forutsettes også at eksisterende tilbud til målgruppen ikke trekker seg ut som følge av piloteringen av teamet. I områder der det finnes gode alternativer lokalt vil det være mest hensiktsmessig at disse benyttes.