Om den nasjonale strategien

Bakgrunnen for arbeidet

Helsedirektoratet mottok i 2020 et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utvikle en overordnet strategi for helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot personer som utøver vold og overgrep. Det ble i den forbindelse bestilt en rapport fra Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med innspill til helhetlig og planmessig utvikling. Basert på rapporten og eksisterende forskning på feltet, ble det i 2021 sendt et forslag til en helhetlig strategi. Etter intern og ekstern høring i 2021 og 2022, ble den endelige strategien oversendt Helse- og omsorgsdepartementet mai 2022.

Det overordnede målet med strategien er å forebygge og redusere utøvelse av vold og seksuelle overgrep i den norske befolkningen, med økt oppmerksomhet på de som utøver vold og seksualisert vold.

For å nå det overordnede målet ble det satt opp 4 målområder:

1. Likeverdig og tilgjengelig behandlings- og oppfølgingstilbud
2. Utøver skal bli vurdert for rett til helsehjelp
3. Styrking av bruker- og pårørendemedvirkning
4. Felles faglig rammeverk for forebygging av vold og overgrep

Helsedirektoratet fikk i 2022 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å beskrive innsatsen og foreslå tiltak for å nå målområdene i strategien.  

I 2023 startet Helsedirektoratet arbeidet med å konkretisere tiltak for å nå målene i strategien. Arbeidet har siden da vært prosjektorganisert, og vært avgrenset til å gjelde for barn og unge.

Målområde 1, 3 og 4 håndteres av dette prosjektet, Tidlig innsats for barn og unge som skader andre. Målområde 2 innebærer å tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens ansvar overfor personer som utøver vold og overgrep. Det vurderes mulige endringer i prioriteringsveiledere, poliklinikkforskriften og folketrygdloven for å sikre finansiering knyttet til egenandel og refusjon. Dette håndteres i et annet arbeid i Helsedirektoratet.

For å nå målområde 1, 3 og 4 i den nasjonale strategien har Helsedirektoratet foreslått en tiltakspakke med tre gjensidig forsterkende tiltak som bør sees i sammenheng for å hente ut størst mulig gevinst:

1. Styrke eksisterende tjenester

Tilgjengeliggjøre kunnskap, metoder og verktøy til tjenestene rundt barn og unge i justis-, helse-, utdannings- og barnevernssektoren.

For å bidra til tidlig identifisering og innsats for barn og unge som skader andre, bør eksisterende tjenester styrkes. Dette innebærer å tilgjengeliggjøre relevant kunnskap, metoder og verktøy for tjenestene som arbeider med denne gruppen. Målgruppen inkluderer barnehager, skoler, barnevern, justissektoren, helsesektoren og andre relevante aktører. Formålet er å bidra til at fagpersonell har nødvendig kompetanse og verktøy for å identifisere, forstå og følge opp barn og unge som utøver skadelig atferd på en effektiv måte. En styrking av eksisterende tjenester kan bidra til en bedre seleksjon av barn og unge med mer omfattende og alvorlig problematikk, med behov for spesialiserte tjenester. På sikt kan det bidra til at flere barn og unge får rett hjelp tidlig, med redusert risiko for forverring av problematikk og påfølgende behov for spesialiserte tjenester.

Arbeidet koordineres av Helsedirektoratet og gjøres i samarbeid med følgende direktorater:

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
• Utdanningsdirektoratet (Udir)
• Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped)
• Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
• Politidirektoratet (POD)
• Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk)

I tillegg er det etablert et faglig utviklingsteam bestående av over 20 ulike kompetansemiljøer som representerer ulike perspektiver på tvers av sektorene. Målet er å bidra med kunnskap og kompetanse for å skape en felles forståelse av behov og utfordringer, samt utvikle kunnskap, metodikk og verktøy for å møte de identifiserte behovene.

2. Forskning, evaluering og forbedringsarbeid

Evaluere, justere og forbedre tiltak som implementeres kontinuerlig, samt samle inn data over tid for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området.  

Dette tiltaket er todelt. Tiltak som iverksettes bør kontinuerlig evalueres, justeres og forbedres gjennom blant annet effekt- og implementeringsforskning for å bidra til best mulig resultat. Det bør også samles inn data om tiltak rettet mot barn og unge med høy risiko for å skade andre over tid. Dette kan bidra til økt forskning og kunnskapsutvikling tilpasset norske forhold.

Høsten 2025 planlegges en utredning av hvordan vi kan bidra til økt forskning, evaluering og forbedringsarbeid på feltet. Dette inkluderer vurdering av etablering av et kvalitetsregister for systematisk datainnsamling, samt igangsettelse av effekt- og implementeringsforskning for å evaluere, justere og tilpasse tiltakene fortløpende. Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med de samarbeidende direktoratene og de involverte kompetansemiljøene.

3. Likeverdig behandlingstilbud i helse

Etablere tverrfaglige team som yter spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre som ikke ivaretas i de ordinære tjenestene.

Det er dette tiltaket som dette dokumentet omhandler. Et «team i teamet» som supplerer eksisterende tjenester med fagspesifikk spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade. Teamene kan bidra med rådgiving, veiledning og direkte helsehjelp i komplekse saker om barn og unge med høy risiko for å skade andre.