Hva spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre gjør i hver enkelt sak vil variere og avhenger av hvilke tjenester som allerede er involvert, samt hvilke vurderinger, utredninger og kartlegginger som har blitt gjort tidligere.
Teamet arbeider der den unge og deres familie/omsorgspersoner befinner seg, enten i bynære områder eller mer avsidesliggende lokalsamfunn. Ved å møte den unge i deres eget miljø blir det mulig å få en bedre forståelse av kontekstuelle faktorer som påvirker den unges situasjon, samtidig som vurderinger og behandling får høyere økologisk validitet. Denne arbeidsformen kan bidra til å styrke opplevelsen av trygghet og støtte hos den unge og deres omsorgspersoner, noe som igjen kan øke engasjementet i behandlingen.
For å komme i posisjon til den unge og deres omsorgspersoner er det avgjørende at teamet samarbeider tett med lokale aktører, som skoler, helsetjenester, barnevern og andre relevante instanser. Ofte har den unge allerede en relasjon og tillit til enkelte lokale fagpersoner, og i slike tilfeller kan det være mest hensiktsmessig at disse fortsetter å ha den tette oppfølgingen. Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko sin rolle må derfor vurderes i hver enkelt sak, avhengig av den tilgjengelige kompetansen lokalt og hvordan de lokale aktørene står i posisjon til den unge.
Gjennom samarbeid kan teamet bidra til å styrke og supplere de lokale aktørene der det er behov, samtidig som innsatsen tilpasses den lokale konteksten. Dette kan bidra til mer målrettede og effektive tiltak, samtidig som at helsetilbudet blir mer tilgjengelig og likeverdig, uavhengig av hvor i landet den unge bor.
For unge som gjentatte ganger har utøvd vold og/eller SSA kan en utfordring være at de ikke ønsker spesialisert helsehjelp. Tilbudet er samtykkebasert, men det bør vurderes om spesialisert helsehjelp-teamet kan kobles opp mot kriminalomsorgen/ungdomsstraff og om behandling som straffereaksjon kan inngå i mandatet.
Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre sitt mandat bør inkludere mulighet for å
- tilby direkte pasientbehandling:
- gjennomføre systematisk kartlegging og vurdering av volds- og SSA-risiko for den enkelte unge og deres omsorgspersoner
- utarbeide og implementere risikohåndteringsplan sammen med lokale tjenester for å øke den helhetlige systematikken i det risikoreduserende arbeidet
- helhetlig tverrfaglig kartlegging (PHBU, HABU og TSB) av den unges behov og utfordringer
- tilby pasientbehandling der den unge er. Dette vil først og fremst være helserelatert behandling (PHBU/HABU/TSB) og voldsrisikohåndtering på individnivå og systemnivå
- veilede og bistå:
- tilrettelegge for systematisk risikoreduserende arbeid på tvers av tjenester og sektorer
- bistå lokale tjenester i å tilpasse intervensjoner til den unges læringsstil, motivasjon, evner, samt styrke deres omsorgspersoner
- tilby kompetanseheving til lokale tjenester og omsorgspersoner ved behov
- tilby veiledning for å skape en balanse mellom sikkerhet og utviklingsfremmende tiltak
- tilby veiledning til de som kan henvise og andre spesialisthelsetjenester i landet
- samarbeide og faglig koordinere:
- delta i samarbeidsmøter og dialog på tvers av involverte aktører
- bidra til regelmessig kommunikasjon og faglig koordinering av intervensjoner
- bidra til å skape en felles forståelse av årsaken bak atferden, roller og ansvar