Kapittel 1.10 Mangel på helsepersonell

Mangelen på helsepersonell er en reell og gjennomgående utfordring som påvirker helsetjenesten, både i kommunal helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Dette har særlig blitt løftet frem i Helse Midt-Norge RHF sitt høringsinnspill.

En risiko ved etableringen av spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre, er at det kan føre til en forskyvning av kompetanse fra de ordinære tjenestene, særlig dersom tiltaket skal skaleres opp etter pilotperioden og krever betydelig flere terapeuter. Dette kan forsterke eksisterende kapasitetsutfordringer i både spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, dersom det ikke lages en helhetlig plan for rekruttering og ressursfordeling.

Samtidig er det viktig å vurdere hvordan et slikt team kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse ved å styrke lokale tjenester gjennom både veiledning, støtte, men også direkte pasientbehandling dersom det er ikke finnes kompetanse lokalt, slik at det samlede behovet for spesialisert behandling reduseres over tid.

Ved å organisere tilbudet som «et team i teamet» kan eksisterende tjenester i helsesektoren, både ordinære tjenester, PHBU tilknyttet barnevernsinstitusjoner samt sikkerhetspsykiatri for barn og unge, dra nytte av teamet i saker der det er behov for en særlig kompetanse til å håndtere unge med høy risiko. Dette kan vurderes som mer ressurseffektivt enn å utvikle spisskompetanse i alle de ordinære tjenestene for en relativt lavfrekvent problemstilling.  

I tillegg til å pilotere spesialisert helsehjelp, anbefaler Helsedirektoratet også at de eksisterende tjenestene styrkes. En styrking av eksisterende tjenester kan bidra til en bedre seleksjon av barn og unge med mer omfattende og alvorlig problematikk, med behov for spesialiserte tjenester. I tillegg til at en bedre seleksjon alene kan redusere bruk av spesialiserte tjenester, kan styrkingen også bidra til at flere barn og unge får rett hjelp tidlig i de lokale og ordinære tjenestene. Dette igjen kan redusere risikoen for forverring av problematikk og påfølgende behov for spesialiserte tjenester.

For å unngå en negativ nettoeffekt på tjenestene bør det vurderes hvordan teamet kan organiseres og finansieres uten å svekke eksisterende tilbud, samt hvilke mekanismer som kan bidra til en bærekraftig kompetansetilførsel på tvers av nivåene i helsetjenesten. Ved en eventuell pilotering forutsettes det at en slik vurdering gjennomføres og at det foreligger en plan før piloteringen igangsettes.

Siste faglige endring: 18. september 2026

Til toppen