2.1 Evaluere rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse
Formål og hovedprioriteringer
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en rettighetsfestet ordning for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d. En følgeevaluering av rettighetsfestingen startet opp i mai 2015 med en tidshorisont på 2 år.
Uni Research fikk i 2017 et tilleggsoppdrag (utløst opsjon) for å gå i dybden på spesielt to tema; Innhente data for å følge bruken av BPA for enkeltbrukere gjennom årene og se på endringer i hvilke tjenester som er gitt og omfanget av disse. I tillegg skulle de se nærmere på økonomi og ressursbruk i kommunene.
Resultatrapport 2018
Det er ikke levert noen egen rapport fra tilleggsstudien, men en oppsummering av hovedfunn fra hele evalueringen ble etter avtale levert i mars 2018.
Evaluator har påpekt at det har vært krevende å få gode evalueringsdata på grunn av at følgeevalueringen startet opp kort tid etter at rettighetsfestingen ble innført. Evalueringen trekker veksler på ca. to og et halvt års erfaringer med rettighetsfestet BPA, noe som ikke nødvendigvis fanger opp endringer og virkninger som kan vise seg på lengre sikt.
Det er vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner ut fra det foreliggende materialet. Evalueringen synliggjør imidlertid noen viktige elementer som bør følges opp videre. Det er behov for mer dybdekunnskap om endringer for kommuner og ulike brukergrupper som følge av rettighetsfestingen.
En av hypotesene som ble fremmet ved innføring av rettighetsfestingen var at det ville bli en nedgang i antall eldre over 67 år som mottok tjenester organisert som BPA. Statistikk viser tvert imot at antall brukere innenfor denne aldersgruppen har økt fra 424 til 603 personer fra 2015 til 2017. [1]
2.2 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk
Formål og hovedprioriteringer
Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet 2020) skal bidra til at pårørende med krevende omsorgsoppgaver blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. Et av målene i Pårørendeprogrammet er å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, gjennom å støtte utvikling av helhetlige tilbud til pårørende.
En tilskuddsordning ble etablert i 2013 med mål om å utvikle kommunale modeller, som skal bidra til å forbedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Dette skal gjøres gjennom f.eks. fleksibel avlastning, opplæring, råd og tilpasset veiledning, sosiale nettverk, omsorgslønn med videre.
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten ble publisert i 2017. Målgruppen er helsepersonell, fagansvarlige og ledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste og helseforetak.
Resultatrapport 2018
I 2018 ble tilskuddsordningen "Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver" endret og utvidet til å omfatte utvikling av modeller for arbeid med barn som pårørende i kommunen. Helsedirektoratet mottok 52 søknader over tilskuddsordningen i 2018; 41 nye prosjekter og 11 videreførte. I alt ble 9 millioner utbetalt i 2018 til ulike prosjekter som omhandler utvikling av støtte til pårørende. Det ble innvilget helt eller delvis alle 11 pågående prosjekter og 22 nye, mens 20 søknader fikk avslag. 12 av de nye prosjektene inkluderer arbeid med barn som pårørende.
Nettstatistikken til Helsedirektoratet viser at pårørendeveilederen har vært relativt godt besøkt i 2018. Veilederen er lagt inn som en føring i tilskuddsordningen og dette bidrar til at den blir gjort kjent og tatt i bruk. I januar 2018 ble veilederen oppdatert i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven.
I 2018 har Helsedirektoratet inngått avtale med BarnsBeste; kompetansenettverk ved Sørlandet sykehus, om å lage et e-læringsprogram om barn som pårørende i kommunen. Målgruppen er helse- og omsorgspersonell i kommunen. Programmet skal være ferdig til sommeren 2019.
2.3 Tilskudd til frivillige organisasjoner
Formål og hovedprioriteringer
Helsedirektoratet har en intensjonsavtale med Frivillighet Norge for perioden 2018-2021. Mål i avtalen er å stimulere til mangfold av inkluderende organisasjoner og til samarbeid mellom organisasjoner, kommuner og stat; og bevisstgjøre organisasjoner og kommuner om at organisasjonsdeltagelse er helsefremmende. Et punkt i avtalen er at tildeling av midler skjer ved at Frivillighet Norge søker på tilskuddsordninger.
Resultatrapport 2018
Det var i 2018 i alt 59 tilskuddsordninger rettet mot frivillige organisasjoner og stiftelser. 39 av disse var øremerket bestemte mottagere. Frivillige organisasjoner og stiftelser fikk utbetalt ca. seks prosent eller 927,6 mill. kroner av Helsedirektoratets tilskuddsmidler i 2018. Av dette gikk 732,2 mill. kroner til organisasjoner som arbeider med psykisk helse og rus.
På kapittel 0761 Omsorgstjenester var det ni ordninger hvor det ble utbetalt 39 mill. kroner eller 4,3 prosent av den totale bevilgningen til frivillige organisasjoner og stiftelser. Dernest hadde frivilligheten syv ordninger over kapittel 0781 Forsøk og utvikling, hvor det ble utbetalt 52 mill. kroner eller 5,6 prosent. Kapittel 0781 Forsøk og utvikling mv. inneholder tilskudd (post 79) til svært forskjellige formål og organisasjoner. Seks av tilskuddsordningen var øremerket for organisasjoner som drifter nasjonale oppgaver[2], og hit gikk i alt 45,9 mill. kroner. I tillegg ble InnoMed; innovasjon i helse- og omsorgssektoren, innvilget midler i 2018.
[1]SSB. Statistikkbanken. Tabell 11642
[2] Diabetesforbundet, Stiftelsen Organdonasjon, Kreftlinjen (Kreftforeningen), Norsk pasientforening, Landsforeningen uventet barnedød, Barn som pårørende og Rekruttering av blodgivere (Røde Kors).