Legg til rette for samtale om mat og drikke med pasient/pårørende når døden er nært forestående
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Når døden nærmer seg blir interessen for mat og drikke ofte nedsatt. Pasienten tilbys mat og drikke så lenge han eller hun har ønske om det. Det er viktig å ha en åpen dialog med pasient og pårørende for å få en felles forståelse av situasjonen og behandlingen.
I samtalen kan følgende tema være aktuelle:
- Pasienter i denne fasen føler i liten grad sult og inntar vanligvis kun minimalt med mat og drikke. Små slurker med vann og minimalt med mat er tilstrekkelig for å redusere tørst og sult når pasienten er døende.
- Svelgeproblemer kan gjøre at man må være varsom med å tilby mat og drikke. Det kan også være vanskelig å svelge tabletter.
- Fordeler og ulemper ved fortsatt inntak av mat og drikke. Mat kan fortsatt ha en sanselig, psykologisk, kulturell og sosial betydning, men kan også være en belastning for pasienten når døden nærmer seg.
- Fordeler og ulemper ved væskebehandling, se neste råd.
- Hva pårørende kan bistå med når det gjelder å lindre munntørrhet, se råd om munnstell.
- Personlige, kulturelle eller religiøse forhold som kan ha betydning for vurderinger om mat og drikke i denne livsfasen.
Suppler muntlig informasjon med skriftlig materiell, som for eksempel heftet «Når livet går mot slutten».
I livets sluttfase vil det skje endringer i drikke- og spisemønsteret som vil kunne bekymre pasienten og ikke minst de pårørende. Dette vil kunne være gjenstand for uenighet mellom helsepersonell og pasient/pårørende. God dialog om mat og drikke underveis i sykdomsforløpet er nødvendig slik at helsepersonells vurderinger og pasient/pårørendes ønsker og behov blir kommunisert.
Pasientens rett til medvirkning følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1, pasientens rett til informasjon følger av § 3-2, og regler om informasjon til pasientens eller brukerens nærmeste pårørende følger av § 3-3.
Referanser
Arends, J., Bachmann, P., Baracos, V., Barthelemy, N., Bertz, H., Bozzetti, F., . . . Preiser, J. C. (2017). ESPEN guidelines on nutrition in cancer patients. Clinical Nutrition, 36(1), 11-48. Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27637832
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. (2013). (IS-2091). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/veiledere/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. (2016). (IS-1972). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999) LOV-1999-07-02-63. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram