6. Psykisk helse- og rusmiddelproblemer
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør på eget initiativ gjennomføre tilsyn og tilby regelmessige samtaler med innsatte som har kjent psykisk helseproblematikk, eller er utsatt for risikofaktorer som kan medføre psykiske problemer.
Innsatte som gir uttrykk for psykiske problemer, bør tas på alvor. Når innsatte, kriminalomsorgen, pårørende eller andre melder ifra til den kommunale helse- og omsorgstjenesten om bekymring, skal de oppsøke innsatte og tilby samtale, kartlegging og eventuelt behandling.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør veilede ansatte i kriminalomsorgen i hva de skal være oppmerksomme på for å avdekke psykiske problemer hos innsatte. Veiledning på individnivå skal bare forekomme etter samtykke fra den innsatte.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på at psykiske problemer kan komme til uttrykk i form av andre helseproblemer. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være spesielt oppmerksom på for eksempel innsatte som:
- ikke fungerer i fellesskap med andre innsatte
- isolerer seg selv
- sover dårlig
- har utageringsproblematikk og havner i konflikt med andre innsatte og/eller betjenter
- har annen avvikende atferd
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppsøker innsatte som tjenesten har fått bekymringer om og tilbyr samtale. Der stilles blant annet spørsmål om:
- hvordan innsatte har det i fengsel
- om det er noe som oppleves som belastende
- om det er noe som påvirker innsattes tanker, følelser, atferd og væremåte
- fysiske endringer
- psykiske endringer
Hvis innsatte ikke ønsker å snakke med helsepersonellet, gjøres en vurdering av hvorvidt han/hun e kan ha psykiske problemer basert på observasjoner og dialog med ansatte fra kriminalomsorgen.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten veileder ansatte i kriminalomsorgen i hvordan de kan snakke med, observere og dokumentere for å bidra til å avdekke psykiske problemer. I veiledningen kan det tas utgangspunkt i for eksempel punktene i innholdet i samtalene helse- og omsorgstjenesten gjennomfører (se første avsnitt).
Psykiske problemer som kommer til uttrykk på andre måter enn at innsatte eller andre melder i fra om det avdekkes ved:
- gjentatte henvendelser til helse- og omsorgstjenesten uten funn ved undersøkelser
- innsatte fungerer ikke i fellesskap med andre innsatte
- innsatte isolerer seg selv
- innsatte sover dårlig
- har utageringsproblematikk og havner ofte i konflikt med andre innsatte og/eller betjenter
Psykiske lidelser kan være:
- angst og depresjon
- spiseforstyrrelser
- bipolare lidelser
- psykoselidelser
- psykose
- posttraumatisk stresslidelse (rvtsost.no)
- tvangslidelse
- psykogene, ikke-epileptiske anfall (helsenorge.no)
- seksuelle følelser for barn
Kartlegging av psykiske problemer kan også tilbys i tråd med normerende produkter på rus- og psykisk helsefeltet eller Korus sine anbefalte kartleggingsverktøy (rus-ost.no).
Det er en stor andel innsatte med psykisk helseproblematikk. Noen av disse har en avklart diagnose før innsettelse, andre har av ulike grunner ikke vært kartlagt eller utredet, og andre utvikler psykiske problemer under soning. Noen innsatte har utfordrende atferd eller klarer ikke å tilpasse seg regler og rutiner i fengselet uten at etatene klarer å avdekke at atferden har sammenheng med den psykiske helsen.
Begrepet psykiske problemer er en samlebetegnelse for sykdommer og tilstander som over tid påvirker tanker, følelser, atferd og evne til å fungere sosialt. Les om hva som er psykisk helse på helsenorge.no. Vold, overgrep, krig og omsorgssvikt i barndom er, i følge veilederen Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, eksempler som kan bidra til psykiske problemer og lidelser.
Helsenorge (4. mars 2022). Hva er psykisk helse?. [nettdokument]. Oslo: helsenorge.no. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/hva-er-psykisk-helse/
Helsenorge (12. november 2020). Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES). [nettdokument]. Hentet 8. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykogene-ikke-epileptiske-anfall/
KoRus Øst (2022). Rusbehandling og tjenesteutvikling: kartleggingsverktøy i kommunal psykisk helse- og rustjeneste. [nettdokument]. Ottestad: KoRus-Øst. Hentet 2. desember 2022 fra https://www.rus-ost.no/rusbehandling-og-tjenesteutvikling/kartleggingsverktoy-i-kommunal-psykisk-helse-og-rustjeneste
RVTS Øst (2023). Traumer og traumatisk stress. [nettdokument]. Hentet 8. februar 2023 fra https://rvtsost.no/traumer-og-traumatisk-stress
Alle kommunens psykiske helsetjenester skal, jamfør lov om kommunale helse og omsorgstjenester § 3-2 (lovdata.no), inngå som en integrert del av helse og omsorgstjenesten som gis til innsatte. Alle psykiske helsetjenester er i utgangspunktet basert på frivillighet og avhengig av samtykke fra innsatte.
Undersøkelse og behandling bør, så langt det er mulig, håndteres poliklinisk, i fengselet. Hvis forsvarlig hese- og omsorgstjenester ikke kan gis av den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal innsatte henvises til spesialisthelsetjenesten. Hvis poliklinisk oppfølging av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten ikke er tilstrekkelig/forsvarlig, skal den innsatte henvises til innleggelse i spesialisthelsetjenesten.
Hvis innsatte som antas å fylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern selv ikke ønsker behandling skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten begjære tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern jamfør psykisk helsevernlovens kapittel 3 (lovdata.no).
Hvis innsatte har tegn på psykiske lidelser, må det sees i sammenheng med eventuelle rusproblemer og traumer (ROP-lidelser). Ved mistanke om ROP- lidelser har den kommunale helse- og omsorgstjenesten et selvstendig ansvar for å kartlegge i tråd med anbefalingene i den nasjonale faglige retningslinjen Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser), kapittel 8.3 (PDF).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen skal, i tråd med rundskriv om samarbeid om innsatte med psykiske problemer, samarbeide for at innsatte med psykiske problemer får helhetlig, tilpasset og forsvarlig oppfølging.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ta initiativ til å utarbeide ansvar- og samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten som har stedlig tjeneste i fengselet. Rutinene bør beskrive ansvar og roller, og hvilke tjenester som ivaretar de ulike behovene til innsatte med psykiske lidelser.
Hvis innsatte ønsker det bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten sikre at kriminalomsorgen får informasjon om individuelle behov for tilrettelegging i avdelingen.
Psykiske problemer følges generelt sett opp i tråd med veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Sammen om mestring) (PDF).
Den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten har det koordinerende ansvaret for at innsatte får de kommunale helse- og omsorgstjenestene de har behov for.
Innsatte med et eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse henvises til spesialisthelsetjenesten, i tråd med nasjonale faglige råd for behandling av psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten og oppstart av nasjonalt pasientforløp. Ved behov for å drøfte om innsatte bør henvises, kontakters spesialisthelsetjenesten for veiledning.
Hvis innsatte har behov for legemidler sørger den kommunale helse- og omsorgstjenesten for at legemidlene er tilgjengelige for utlevering direkte til innsatte eller via kriminalomsorgen.
Ved behov for tilrettelegging i avdelingen videreformidler den kommunale helse- og omsorgstjenesten for eksempel behov for:
- tilrettelagt aktivitet
- mindre tid alene på cella
- utvidet mulighet for kontakt med familie og nettverk
- personlig bistand til matlaging, struktur i hverdagen
Helhetlig kartlegging og utredning av innsatte med tegn på psykiske lidelser inkluderer:
- rusproblemer
- kognisjon
- somatisk helse
- tannhelse
- ernæring
Hvis innsatte med psykiske problemer er isolert ser den kommunale helse- og omsorgstjenesten dette rådet i sammenheng med råd om oppfølging ved isolasjon.
Ved å tilby innsatte med tegn på psykiske problemer nødvendig helsehjelp på et tidlig tidspunkt kan den kommunale helse- og omsorgstjenesten:
- forhindre behandlingsavbrudd i allerede etablerte helse- og omsorgstjenester
- forebygge forverring
- forebygge isolasjon
- forebygge at innsatte får utfordringer med gjennomføring av soning
- forebygge et eventuelt behov for innleggelse i psykisk helsevern
Plikten til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 (lovdata.no).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal, i tråd med retningslinjen Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, tilby helhetlig kartlegging, utredning og eventuelt behandling.
Kommunens rustjenester skal inngå som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene som gis til innsatte.
Ved mistanke om samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP- lidelser) skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten kartlegge i tråd med anbefalingene i den nasjonale faglige retningslinjen Samtidig ruslidelse og psykiske lidelser (ROP-lidelser) kapittel 8.3 (PDF).
Innsatte som injiserer (fhi.no) rusmidler bør gis særskilt oppmerksomhet med tanke på utvikling av sår, smittefare, overdosefare og infeksjoner. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal jobbe med skadereduksjon hos innsatte med rusmiddelproblemer. De skal også forebygge overdoser under soning og etter løslatelse. Se eget råd om oppfølging ved løslatelse.
Dersom innsatte har behov, og ønsker utredning og behandling skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten henvise til spesialisthelsetjenesten. Behandling og utredning skal hovedsakelig gis poliklinisk i fengselet, men ved behov skal det fremstilles til behandling utenfor fengselet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør vurdere om det er behov for å henvise innsatte til rusmestringsenhet eller institusjon for videre soning der, jamfør straffegjennomføringsloven § 12 (lovdata.no)
Innsatte som er i behov av avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler, skal tilbys helsetilbud som beskrevet i nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om oppfølging av innsatte som allerede har rettigheter i tråd med spesialisthelsetjenesteloven. Tjenestene bør utarbeide rutiner som definerer roller og ansvar for den helhetlige helsefaglige oppfølgingen vedkommende mottar.
Rusmiddelproblemer følges generelt sett opp i tråd med veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (sammen om mestring) PDF).
Helhetlig kartlegging og utredning av rusmiddelproblemer inkluderer inntaksmetoder, psykisk og somatiske helse, kognisjon, ernæring, tannhelse, samt sosial situasjon og fungering.
Utforming av behandlingstilbud og behandlingsplan gjøres i samarbeid med innsatte.
Mulige tiltak i oppfølging av rusmiddelproblemer:
- Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
- Endringsfokuserte samtaler, for eksempel Motiverende intervju
- Overføring til rusmestringsenhet
- Legemidler (abstinensbehandling, LAR, hepatitt C, smertelindring, antibiotika)
- Somatisk behandling og oppfølging (OBS nyresvikt hos personer som injiseres)
- Ernæring
- Skadereduserende tiltak
- Råd og veiledning for å øke innsattes helsekompetanse
- Traumebehandling
Ansvarlig lege kartlegger og vurderer behov for avrusning, substitusjonsbehandling (LAR) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ved behov henvises den innsatte videre til spesialisthelsetjenesten, jamfør nasjonale råd om henvisning. Ved behov for en drøfting om omsorgstjenesten skal henvises, kan den kommunale helse- og omsorgstjenesten søke informasjon i retningslinjen Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet eller kontakte spesialisthelsetjenesten for veiledning.
Hvis det er aktuelt samarbeider innsatte, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen om søknad og eventuelt videreføring til rusmestringsenhetene og/eller henvisning til institusjon, jamfør straffegjennomføringsloven § 12 (lovdata.no).
Ved ikke-dødelig overdose overlates ikke innsatte alene, men skal følges opp i to timer i tråd med faglige råd om overdose.
Innsatte som mottar helse- og omsorgstjenester har pasientrettigheter og har rett til et individuelt tilpasset tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, første ledd - bokstav b (lovdata.no).
Undersøkelser gjort blant innsatte viser at det er en svært høy forekomst av helserelaterte problemer og rusrelaterte vansker. En stor andel innsatte har hatt en barndom og oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer og omsorgssvikt. Det er store rusrelaterte vansker, hele seks av ti innsatte har et rusproblem. Mange er i behov av avrusning og behandling når de innsettes i fengsel. Flere innsatte med rusmiddelproblematikk har høy sykdomsbyrde med somatiske sykdommer og redusert levealder (Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), 2019).
Innsatte med ROP- lidelser ruser seg oftere på en skadelig måte og har dårlig somatisk helse. De bør vies oppmerksomhet da de sjeldnere enn andre oppsøker ordinære helsetjenester.
De regionale helseforetakene er ansvarlig for å tilby innsatte helsetjenester på spesialisthelsetjenestenivå, jamfør spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b (lovdata.no).
Folkehelseinstituttet (FHI) (23. juni 2020). Smittevernveilederen. Personer som tar stoff med sprøyter og smittevern - veileder for helsepersonell. [nettdokument]. Hentet 8. februar 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/personer-stoff-med-sproyter/?term=&h=1
Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) (2019). Innsatte og pasienter i rusbehandling med tilknytning til Oslo (Rapport 4/2019). Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2019/seraf-rapport-nr-4-2019-oslo-rapporten.pdf
Nasjonal faglig retningslinje for behandling ved opioidavhengighet gjelder også for straffedømte og innsatte i fengsel, i likhet med nasjonalt pasientforløp for rusbehandling.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med spesialisthelsetjenesten og legge til rette for gjennomføring av LAR i fengsel.
I innkomstsamtalen registrerer den kommunale helse- og omsorgstjenesten om innsatte er med i LAR-ordning. Dersom det er aktuelt for innsatte skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten sikre at ordningen følges opp, og at den blir videreført under soning og etter løslatelse
Henvisningen sendes til lokal vurderingsenhet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ved tilbud til pasient om LAR starter behandlingen.
Pasienter med opioidavhengighet i fengsel inkluderes i nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB), slik at behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten ivaretas i samarbeid med lege i fengsel og allmennlege.
Kontinuerlig oppfølging og samhandling med kommunehelsetjenesten sikrer nødvendig oppfølging også etter løslatelse. Legemiddelhåndteringen, inkludert innsattes inntak av substitusjonslegemiddel under påsyn, ivaretas av helsepersonell, eventuelt fengselsbetjenter eller annet personell som har fått nødvendig opplæring som helsepersonells medhjelper.
Den helseregionen hvor fengselet ligger har ansvar for å tilby innsatte spesialisthelsetjenester, inkludert TSB, og sørge for at innsatte pasienter i LAR mottar behandling med substitusjonslegemidler etter individuell vurdering.
Lege i TSB er ansvarlig for vurderinger av inntak, oppstart, gjennomføring og eventuelt avslutning av substitusjonsbehandling i LAR. Opptrapping på pasientens substitusjonslegemiddel under soning skjer i samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ansvarlig lege i fengsel og lege i TSB. Retningslinjen Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet er en del av grunnlaget for både nasjonale pasientforløp og som øvrige tiltak til LAR-behandling.
De regionale helseforetakene har "sørge-for" ansvaret for å sikre pasientens substitusjonsbehandling i LAR (PDF). For den praktiske gjennomføringen av substitusjonsbehandlingen inngås det avtale mellom kriminalomsorgen, fengselshelsetjenesten og de regionale helseforetakene. Sistnevnte har finansieringsansvaret for kostnadene til innkjøp og utlevering av substitusjonslegemidlene.
Innsatte som er blitt rekvirert opioider mot smerter over tid, uten at det foreligger sikker indikasjon for rekvireringen, bør gradvis trappes ned i henhold til anbefaling i veileder for vanedannende legemidler. Ved behov for vurdering av om det foreligger fortsatt indikasjon for behandling med opioider mot smerter bør ansvarlig lege henvise til tverrfaglig smerteklinikk. Ved mistanke om opioidavhengighet bør en henvise innsatte for vurdering i TSB. Innsatte med alvorlig sykdom kan være smertepåvirket selv om de står på LAR-legemidler. De kan ha behov for andre sterke smertestillende legemidler itillegg. Alternativt kan LAR-legemiddelet skiftes ut med et annet opioid etter særskilt vurdering.
Helsedirektoratet anbefaler i Veileder for vanedannende legemidler at ved langvarig bruk av opioider skal lege vurdere avslutning. Avslutning bør foregå gradvis etter individuelt tilpasset plan. Ved langvarig bruk av opioider skal legen vurdere om det foreligger opioidavhengighetssyndrom og ha lav terskel å rådføre seg med spesialisthelsetjenesten.
Nasjonale faglige anbefalinger for behandling ved opioidavhengighet gjelder også for innsatte i fengsel/straffedømte personer.
Indikasjon for LAR er opioidavhengighetssyndrom. Behandling av opioidavhengighet med substitusjonslegemidler har vist bedre overlevelse, reduserte helseskader samt bedret livskvalitet enn psykososiale tiltak alene (se retningslinjen om behandling ved opioidavhengighet). De fleste overdosedødsfall skyldes bruk av opioider og fare for overdose er spesielt forhøyet i perioder når opioidtoleranse kan være redusert, for eksempel etter avsluttet soning. LAR reduserer overdosedødeligheten blant opioidbrukere. Innsatte med opioidavhengighet uten substitusjonsmedisin har forhøyet overdosefare etter løslatelse. Både prosjekt Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel og økt tilgang til LAR er tiltak i Nasjonal overdosestrategi 2019-2022 (regjeringen.no).
Behandlingen må oppfylle de samme krav til faglig innhold og kvalitet som det som gjelder for andre pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Soning kan være en god anledning for å etablere behandlingsrelasjoner til pasienten og til kartlegging, utredning og behandling. Substitusjonsbehandling i fengsel følger nasjonale faglige retningslinjer om og om gravide i LAR, og skal gis i tråd med bestemmelsene i LAR-forskriften (lovdata.no).
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal overdosestrategi 2019-2022 (17/3829-92). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/405ff92c06e34a9e93e92149ad616806/20190320_nasjonal_overdosestrategi_2019-2022.pdf
Kommunen skal i tråd med nasjonale faglige råd om selvskading og selvmord sørge for å avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gjennomføre selvmordsrisikovurdering under innkomstsamtale og senere ved opplevd endring i psykisk helsetilstand.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kartlegge og følge opp innsatte i en sårbar fase/situasjon. Hvis forsvarlig helsehjelp ikke kan gis av den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal innsatte henvises til spesialisthelsetjenesten.
Hvis innsatte som antas å fylle vilkårene for tvunget psykisk helsevern ikke ønsker behandling skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten begjære tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern, jamfør psykisk helsevernlovens kapittel 3 (lovdata.no).
Kartleggingen gjøres både i innkomstsamtalen og dersom pasienten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller kriminalomsorgen opplever endring eller forverring av den psykiske helsetilstanden.
Det er ledelsen i fengslet som har ansvar for å ha rutiner for utveksling av informasjon og bekymring for risiko for selvskading og selvmord fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten som må sette seg grundig inn lokale rutiner..
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten skal utvikle rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling som tydeliggjør rollefordeling relatert til ansvar og oppfølging.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gi innsatte med kjent selvmords- eller selvskadingsatferd en samtale før løslatelse og det må legges en plan for oppfølg av dette.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kartlegger selvmordsrisiko i tråd med nasjonalt faglig råd om selvskading og selvmord.
Dersom det i samtalen med innsatte avdekkes selvskading, selvmordstanker eller tidligere selvmordsforsøk, kartlegges innsattes livssituasjon. Hovedregelen er at kartleggingen må baseres på frivillige samtykke fra innsatte.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utarbeider, i samarbeid med innsatte, kriminalomsorgen og eventuelt spesialisthelsetjenesten, en kriseplan/sikkerhetsplan for personer som skader seg selv og/eller står i fare for å ta eget liv. Kriseplan kan inngå som en del av individuell plan og behandlingsplan.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikler rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling sammen med spesialisthelsetjenesten. Det bidrar til tydelig og gjensidig forståelse av ansvar og oppfølging.
Kurs og opplæring for å forebygge, avdekke, avverge og følge opp selvskading og selvmordsforsøk finnes her:
Innsettelse i fengsel og den totale belastningen rundt kriminelle handlinger og fengsling er en risikofaktor i seg selv. Mange innsatte sliter med rusproblemer og psykiske problemer før innsettelsen. Det kan føre til at risikoen for selvskading og selvmord øker. I følge rapporten Lengst inne i fengsel (Ido.no) er selvmord den vanligste dødsårsaken i fengsel. og en av de vanligste årsakene til dødsfall etter løslatelse. Noen få innsatte tar livet sitt i varetekt og i fengsel, og opp mot ti prosent etter løslatelse. De som har høyest risiko er innsatte på høyt sikkerhetsnivå (som har begått alvorlig kriminalitet som drap) og innsatte i varetekt.
Kommunen har ansvar for å forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk i følge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 (lovdata.no). Ansvaret hviler på alle relevante tjenester innenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tjenestene skal ytes i samsvar med rettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no).
Hellebust, M., Smith, P. S., Lundeberg, I., Skilbrei, M. L. (2021). Lengst inne i fengselet: kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/_bilder-til-nye-nettsider/rapporter/lengst-inne-i-fengselet.pdf
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (2022). E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering. [nettdokument]. Oslo: NSSF. Hentet 9. desember 2022 fra https://selvmordsrisikovurdering.no/
RVTS Øst (2022). Digital grunnkurs i forståelse og forebygging av selvskading og selvmordsfare. [nettdokument]. Oslo: RVTS Øst. Hentet 9. desember 2022 fra https://rvtsost.no/kurs/digitalt-grunnkurs-i-forstaelse-og-forebygging-av-selvskading-og-selvmordsatferd-5
Vivat selvmordsforebygging (2022). Oppmerksom på selvmordstanker, OPS!. [nettdokument]. Tromsø: Vivat. Hentet 9. desember 2022 fra https://vivatselvmordsforebygging.net/oppmerksom-pa-selvmordstanker-ops/
Vivat selvmordsforebygging (2022). Mange kan bidra til å forebygge selvmord!. [nettdokument]. Hentet 9. desember 2022 fra https://vivatselvmordsforebygging.net/
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023