6. Psykisk helse- og rusmiddelproblemer

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppsøker innsatte som tjenesten har fått bekymringer om og tilbyr samtale. Der stilles blant annet spørsmål om:

• hvordan innsatte har det i fengsel
• om det er noe som oppleves som belastende
• om det er noe som påvirker innsattes tanker, følelser, atferd og væremåte
• fysiske endringer
• psykiske endringer

Hvis innsatte ikke ønsker å snakke med helsepersonellet, gjøres en vurdering av hvorvidt han/hun e kan ha psykiske problemer basert på observasjoner og dialog med ansatte fra kriminalomsorgen. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten veileder ansatte i kriminalomsorgen i hvordan de kan snakke med, observere og dokumentere for å bidra til å avdekke psykiske problemer. I veiledningen kan det tas utgangspunkt i for eksempel punktene i innholdet i samtalene helse- og omsorgstjenesten gjennomfører (se første avsnitt). 

Psykiske problemer som kommer til uttrykk på andre måter enn at innsatte eller andre melder i fra om det avdekkes ved: 

• gjentatte henvendelser til helse- og omsorgstjenesten uten funn ved undersøkelser 
• innsatte fungerer ikke i fellesskap med andre innsatte
• innsatte isolerer seg selv
• innsatte sover dårlig
• har utageringsproblematikk og havner ofte i konflikt med andre innsatte og/eller betjenter 

Psykiske lidelser kan være:

• angst og depresjon
• spiseforstyrrelser
• bipolare lidelser
• psykoselidelser
• psykose
• posttraumatisk stresslidelse (rvtsost.no)
• tvangslidelse
• psykogene, ikke-epileptiske anfall (helsenorge.no)
• seksuelle følelser for barn

Kartlegging av psykiske problemer kan også tilbys i tråd med normerende produkter på rus- og psykisk helsefeltet eller Korus sine anbefalte kartleggingsverktøy (rus-ost.no).

Psykiske problemer følges generelt sett opp i tråd med veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Sammen om mestring) (PDF). 

Den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten har det koordinerende ansvaret for at innsatte får de kommunale helse- og omsorgstjenestene de har behov for. 

Innsatte med et eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse henvises til spesialisthelsetjenesten, i tråd med nasjonale faglige råd for behandling av psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten og oppstart av nasjonalt pasientforløp. Ved behov for å drøfte om innsatte bør henvises, kontakters spesialisthelsetjenesten for veiledning. 

Hvis innsatte har behov for legemidler sørger den kommunale helse- og omsorgstjenesten for at legemidlene er tilgjengelige for utlevering direkte til innsatte eller via kriminalomsorgen. 

Ved behov for tilrettelegging i avdelingen videreformidler den kommunale helse- og omsorgstjenesten for eksempel behov for: 

• tilrettelagt aktivitet
• mindre tid alene på cella
• utvidet mulighet for kontakt med familie og nettverk
• personlig bistand til matlaging, struktur i hverdagen

Helhetlig kartlegging og utredning av innsatte med tegn på psykiske lidelser inkluderer:

• rusproblemer
• kognisjon 
• somatisk helse
• tannhelse
• ernæring

Hvis innsatte med psykiske problemer er isolert ser den kommunale helse- og omsorgstjenesten dette rådet i sammenheng med råd om oppfølging ved isolasjon.

Rusmiddelproblemer følges generelt sett opp i tråd med veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (sammen om mestring) PDF).

Helhetlig kartlegging og utredning av rusmiddelproblemer inkluderer inntaksmetoder, psykisk og somatiske helse, kognisjon, ernæring, tannhelse, samt sosial situasjon og fungering. 

Utforming av behandlingstilbud og behandlingsplan gjøres i samarbeid med innsatte. 

Mulige tiltak i oppfølging av rusmiddelproblemer:

• Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
• Endringsfokuserte samtaler, for eksempel Motiverende intervju 
• Overføring til rusmestringsenhet 
• Legemidler (abstinensbehandling, LAR, hepatitt C, smertelindring, antibiotika) 
• Somatisk behandling og oppfølging (OBS nyresvikt hos personer som injiseres) 
• Ernæring 
• Skadereduserende tiltak  
• Råd og veiledning for å øke innsattes helsekompetanse 
• Traumebehandling 

Ansvarlig lege kartlegger og vurderer behov for avrusning, substitusjonsbehandling (LAR) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ved behov henvises den innsatte videre til spesialisthelsetjenesten, jamfør nasjonale råd om henvisning. Ved behov for en drøfting om omsorgstjenesten  skal henvises, kan den kommunale helse- og omsorgstjenesten søke informasjon i retningslinjen Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet eller kontakte spesialisthelsetjenesten for veiledning.

Hvis det er aktuelt samarbeider innsatte, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen om søknad og eventuelt videreføring til rusmestringsenhetene og/eller henvisning til institusjon, jamfør straffegjennomføringsloven § 12 (lovdata.no).

Ved ikke-dødelig overdose overlates ikke innsatte alene, men skal følges opp i to timer i tråd med faglige råd om overdose.

Henvisningen sendes til lokal vurderingsenhet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ved tilbud til pasient om LAR starter behandlingen.

Pasienter med opioidavhengighet i fengsel inkluderes i nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB), slik at behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten ivaretas i samarbeid med lege i fengsel og allmennlege.

Kontinuerlig oppfølging og samhandling med kommunehelsetjenesten sikrer nødvendig oppfølging også etter løslatelse. Legemiddelhåndteringen, inkludert innsattes inntak av substitusjonslegemiddel under påsyn, ivaretas av helsepersonell, eventuelt fengselsbetjenter eller annet personell som har fått nødvendig opplæring som helsepersonells medhjelper.

Den helseregionen hvor fengselet ligger har ansvar for å tilby innsatte spesialisthelsetjenester, inkludert TSB, og sørge for at innsatte pasienter i LAR mottar behandling med substitusjonslegemidler etter individuell vurdering. 

Lege i TSB er ansvarlig for vurderinger av inntak, oppstart, gjennomføring og eventuelt avslutning av substitusjonsbehandling i LAR. Opptrapping på pasientens substitusjonslegemiddel under soning skjer i samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ansvarlig lege i fengsel og lege i TSB. Retningslinjen Behandling og  rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet er en del av grunnlaget for både nasjonale pasientforløp og som øvrige tiltak til LAR-behandling. 

De regionale helseforetakene har "sørge-for" ansvaret for å sikre pasientens substitusjonsbehandling i LAR (PDF). For den praktiske gjennomføringen av substitusjonsbehandlingen inngås det avtale mellom kriminalomsorgen, fengselshelsetjenesten og de regionale helseforetakene. Sistnevnte har finansieringsansvaret for kostnadene til innkjøp og utlevering av substitusjonslegemidlene. 

Innsatte som er blitt rekvirert opioider mot smerter over tid, uten at det foreligger sikker indikasjon for rekvireringen, bør gradvis trappes ned i henhold til anbefaling i veileder for vanedannende legemidler. Ved behov for vurdering av om det foreligger fortsatt indikasjon for behandling med opioider mot smerter bør ansvarlig lege henvise til tverrfaglig smerteklinikk. Ved mistanke om opioidavhengighet bør en henvise innsatte for vurdering i TSB. Innsatte med alvorlig sykdom kan være smertepåvirket selv om de står på LAR-legemidler. De kan ha behov for andre sterke smertestillende legemidler itillegg. Alternativt kan LAR-legemiddelet skiftes ut med et annet opioid etter særskilt vurdering. 

Helsedirektoratet anbefaler i Veileder for vanedannende legemidler at ved langvarig bruk av opioider skal lege vurdere avslutning. Avslutning bør foregå gradvis etter individuelt tilpasset plan. Ved langvarig bruk av opioider skal legen vurdere om det foreligger opioidavhengighetssyndrom og ha lav terskel å rådføre seg med spesialisthelsetjenesten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kartlegger selvmordsrisiko i tråd med nasjonalt faglig råd om selvskading og selvmord.

Dersom det i samtalen med innsatte avdekkes selvskading, selvmordstanker eller tidligere selvmordsforsøk, kartlegges innsattes livssituasjon. Hovedregelen er at kartleggingen må baseres på frivillige samtykke fra innsatte. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utarbeider, i samarbeid med innsatte, kriminalomsorgen og eventuelt spesialisthelsetjenesten, en kriseplan/sikkerhetsplan for personer som skader seg selv og/eller står i fare for å ta eget liv. Kriseplan kan inngå som en del av individuell plan og behandlingsplan. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikler rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling sammen med spesialisthelsetjenesten. Det bidrar til tydelig og gjensidig forståelse av ansvar og oppfølging. 

Kurs og opplæring for å forebygge, avdekke, avverge og følge opp selvskading og selvmordsforsøk finnes her: 

• E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering (selvmordsrisikovurdering.no)
• Digital grunnkurs i forståelse og forebygging av selvskading og selvmordsfare (rtvost.no)
• Oppmerksom på selvmordstanker, OPS! (vivatselvmordsforebygging.net)
• Førstehjelp ved selvmordsfare (vivatselvmordsforebygging.net)