Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gjennomføre innkomstsamtale med alle innsatte
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsepersonell bør gjennomføre en kort innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Den første samtalen skal bidra til å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere eventuelle skader påført i forbindelse med fengsling og forhindre avbrudd i påbegynt behandling.
Rutiner bør sikre at den første innkomstsamtalen også gjennomføres i helger og høytider, selv om det i noen kommuner faller utenfor den ordinære arbeidstiden til den stedlige helse- og omsorgstjenesten i fengselet.
2 uker etter innsettelse, eller da innsatte er klar (med tanke på eventuell avrusning og helsetilstand), bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennomføre en utdypende samtale. Den bør rettes mot helhetlig livssituasjon, helsetilstand og innsattes helsekompetanse.
Dersom innsatte har begrensede norskkunnskaper, er samiskspråklig, hørselshemmet, døv eller døvblind skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten bruke tolk under innkomstsamtalen. Det er beskrevet i eget råd.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må i tillegg være oppmerksom på at mange innsatte, av ulike grunner, kan ha utfordringer med å uttrykke helse- og omsorgsbehov. Den kommunale helse- og omsorgstjenestene bør derfor observere og vurdere innsattes atferd, og eventuelt bruke alternativ supplerende kommunikasjon (AKS) for å avdekke helse- og omsorgsbehov under innkomstsamtalene.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at innsatte i varetekt kan løslates på kort varsel. Hvis innkomstsamtalen avdekker helse- og omsorgsbehov som innsatte ønsker bistand med, må den kommunale helse- og omsorgstjenesten legge til rette for at tjenestene kan videreføres på kort varsel. Det kan også være hensiktsmessig å spørre innsatte om samtykke til å oppheve taushetsplikten overfor aktuelle samarbeidspartnere slik at informasjon kan utveksles etter løslatelse.
Det er hensiktsmessig om innkomstsamtalen gjennomføres i for eksempel fengslets helseavdeling, innkomstavdeling eller annet egnet sted. Den bør ikke gjennomføres på cellen til innsatte.
Innkomstsamtalen gjennomføres av for eksempel ansatte i den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten, legevakt eller annet helsepersonell fra kommunen.
nærmeste pårørende og eventuelle barn som pårørende (NB! påse at barn er ivaretatt)
om det er behov for akutt tannbehandling
om innsatte hadde tjenester fra kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemkommunen (inklusivt psykiatri, rus- og avhengighetsbehandling TSB/LAR) før innsettelse som det er ønskelig å videreføre
om innsatte ønsker å samtykke til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan innhente informasjon og helseopplysninger fra de tjenestene innsatte eventuelt har eller har hatt kontakt med, så tidlig som mulig
I den andre innkomstsamtalen bør helse- og omsorgstjenesten gjøre en bredere kartlegging av innsattes helse- og omsorgsbehov, og eventuelt behov for oppfølging. Helse- og omsorgstjenestene bør blant annet observere og vurdere tegn på:
selvskading/selvmordsrisiko
alvorlige psykiske lidelser
lavt funksjonsnivå
kognitiv status
utfordringer med tanke på seksuell helse
Under innkomstsamtalen bør innsatte få både muntlig og skriftlig informasjon om:
hvordan de kan komme i kontakt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
rettigheter på helse- og omsorgstjenester, samt tannhelsetjenester
Hvis innsatte har behov kriminalomsorgen bør vite om (for eksempel særskilt diett, tilsyn eller hjelpemidler), bør den kommunale hele- og omsorgstjenesten spørre om vedkommende samtykker til å oppheve hele eller deler av taushetsplikten mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen. Innsatte gis forklaring på fordeler og ulemper med å samtykke.
Ifølge de europeiske fengselsreglene (coe.int) skal helsepersonell møte alle innsatte umiddelbart etter innsettelsen og undersøke dem, med mindre dette åpenbart er unødvendig. Noen innsatte er så dårlig at de ikke kan ivareta egen helse ved innkomst. Helsetjenesten må derfor bistå med nødvendig, akutt helsehjelp og påse at innsatte får nødvendige legemidler. Forskning viser at selvmord ofte skjer i den første perioden etter ankomst til fengselet/varetekt. Tidlig kartlegging og hjelp ved selvmordsrisiko er derfor viktig.
De første timene og dagene etter innsettelse, kan uavhengig av helseutfordringer, oppleves svært kaotisk, uoversiktlig og belastende. Innsatte kan også være påvirket av rusmidler som svekker vedkommende sin evne til å gi og ta imot informasjon. Det er derfor hensiktsmessig at den første innkomstsamtalen beregnes til det mest nødvendige og akutte ved innsattes helse, og at det følges opp med en utvidet samtale på et senere tidspunkt.
Committee of Ministers
(1. juli 2020).Recommendation Rec(2006)2-rev of the Committee of Ministers to member States on the European Prison Rules.
[nettdokument].
Council of Europe, Committee of Ministers.Hentet 29. november 2022fra https://search.coe.int/cm/Pages/result_details.aspx?ObjectId=09000016809ee581
Helsedirektoratet (2023). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gjennomføre innkomstsamtale med alle innsatte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mars 2023, lest 29. mars 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kommunale-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/innkomst-og-loslatelse/den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-bor-gjennomfore-innkomstsamtale-med-alle-innsatte