3. Innkomst og løslatelse
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Helsepersonell bør gjennomføre en kort innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Den første samtalen skal bidra til å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere eventuelle skader påført i forbindelse med fengsling og forhindre avbrudd i påbegynt behandling.
Rutiner bør sikre at den første innkomstsamtalen også gjennomføres i helger og høytider, selv om det i noen kommuner faller utenfor den ordinære arbeidstiden til den stedlige helse- og omsorgstjenesten i fengselet.
2 uker etter innsettelse, eller da innsatte er klar (med tanke på eventuell avrusning og helsetilstand), bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennomføre en utdypende samtale. Den bør rettes mot helhetlig livssituasjon, helsetilstand og innsattes helsekompetanse.
Dersom innsatte har begrensede norskkunnskaper, er samiskspråklig, hørselshemmet, døv eller døvblind skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten bruke tolk under innkomstsamtalen. Det er beskrevet i eget råd.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må i tillegg være oppmerksom på at mange innsatte, av ulike grunner, kan ha utfordringer med å uttrykke helse- og omsorgsbehov. Den kommunale helse- og omsorgstjenestene bør derfor observere og vurdere innsattes atferd, og eventuelt bruke alternativ supplerende kommunikasjon (AKS) for å avdekke helse- og omsorgsbehov under innkomstsamtalene.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at innsatte i varetekt kan løslates på kort varsel. Hvis innkomstsamtalen avdekker helse- og omsorgsbehov som innsatte ønsker bistand med, må den kommunale helse- og omsorgstjenesten legge til rette for at tjenestene kan videreføres på kort varsel. Det kan også være hensiktsmessig å spørre innsatte om samtykke til å oppheve taushetsplikten overfor aktuelle samarbeidspartnere slik at informasjon kan utveksles etter løslatelse.
Det er hensiktsmessig om innkomstsamtalen gjennomføres i for eksempel fengslets helseavdeling, innkomstavdeling eller annet egnet sted. Den bør ikke gjennomføres på cellen til innsatte.
Innkomstsamtalen gjennomføres av for eksempel ansatte i den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten, legevakt eller annet helsepersonell fra kommunen.
Når innsatte har utfordringer med å uttrykke behov for helse- og omsorgstjenester benyttes alternativ supplerende kommunikasjon (AKS) som beskrevet i veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
I den første innkomstsamtalen kartlegger den kommunale helse- og omsorgstjenesten:
- personalia
- skader etter pågripelse og/eller transport
- om innsatte har vært utsatt for vold/overgrep
- sykdom
- psykisk sykdom
- somatisk sykdom
- smittsomme sykdommer
- behov for legemidler
- har innsatte med nødvendige medisiner?
- kognitiv funksjonsnedsettelse som kan medføre behov for tilrettelegging eller bistand
- bruk av rusmidler
- når var siste inntak av rusmidler?
- på hvilken måte ble rusmidlene tatt?
- er det behov for avrusing?
- seksuell og reproduktiv helse
- om innsatte er gravid/ønsker test
- nærmeste pårørende og eventuelle barn som pårørende (NB! påse at barn er ivaretatt)
- om det er behov for akutt tannbehandling
- om innsatte hadde tjenester fra kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemkommunen (inklusivt psykiatri, rus- og avhengighetsbehandling TSB/LAR) før innsettelse som det er ønskelig å videreføre
- om innsatte ønsker å samtykke til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan innhente informasjon og helseopplysninger fra de tjenestene innsatte eventuelt har eller har hatt kontakt med, så tidlig som mulig
I den andre innkomstsamtalen bør helse- og omsorgstjenesten gjøre en bredere kartlegging av innsattes helse- og omsorgsbehov, og eventuelt behov for oppfølging. Helse- og omsorgstjenestene bør blant annet observere og vurdere tegn på:
- selvskading/selvmordsrisiko
- alvorlige psykiske lidelser
- lavt funksjonsnivå
- kognitiv status
- utfordringer med tanke på seksuell helse
Under innkomstsamtalen bør innsatte få både muntlig og skriftlig informasjon om:
- hvordan de kan komme i kontakt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
- rettigheter på helse- og omsorgstjenester, samt tannhelsetjenester
- klageadgang
- retten til å få informasjon under fengselsoppholdet
Hvis innsatte har behov kriminalomsorgen bør vite om (for eksempel særskilt diett, tilsyn eller hjelpemidler), bør den kommunale hele- og omsorgstjenesten spørre om vedkommende samtykker til å oppheve hele eller deler av taushetsplikten mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgen. Innsatte gis forklaring på fordeler og ulemper med å samtykke.
Ifølge de europeiske fengselsreglene (coe.int) skal helsepersonell møte alle innsatte umiddelbart etter innsettelsen og undersøke dem, med mindre dette åpenbart er unødvendig. Noen innsatte er så dårlig at de ikke kan ivareta egen helse ved innkomst. Helsetjenesten må derfor bistå med nødvendig, akutt helsehjelp og påse at innsatte får nødvendige legemidler. Forskning viser at selvmord ofte skjer i den første perioden etter ankomst til fengselet/varetekt. Tidlig kartlegging og hjelp ved selvmordsrisiko er derfor viktig.
De første timene og dagene etter innsettelse, kan uavhengig av helseutfordringer, oppleves svært kaotisk, uoversiktlig og belastende. Innsatte kan også være påvirket av rusmidler som svekker vedkommende sin evne til å gi og ta imot informasjon. Det er derfor hensiktsmessig at den første innkomstsamtalen beregnes til det mest nødvendige og akutte ved innsattes helse, og at det følges opp med en utvidet samtale på et senere tidspunkt.
Eksempler på hva som kan være hensiktsmessig å snakke om i innkomstsamtalene
Committee of Ministers (1. juli 2020). Recommendation Rec(2006)2-rev of the Committee of Ministers to member States on the European Prison Rules. [nettdokument]. Council of Europe, Committee of Ministers. Hentet 29. november 2022 fra https://search.coe.int/cm/Pages/result_details.aspx?ObjectId=09000016809ee581
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med hjemstedskommunen, kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og andre tjenester i forkant av løslatelsen. Hvis innsatte ønsker bistand til å videreføre/etablere tjenester i kommunene skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten inkludere innsatte i arbeidet med å planlegge løslatelsen og videreføring av tjenester.
Den innsatte bør oppfordres til å bidra i kontakt med aktuelle helse- og omsorgstjenester i kommunen han/hun skal bosette seg. Hvis innsatte ønsker bistand til å kontakten med kommunen må fengselshelsetjenesten be innsatte samtykke til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utlevere helseopplysninger. Dersom innsatte ikke ønsker bistand til å videreføre tjenester som helsetjenesten mener det er behov for bør de oppfordre innsatte til å henvende seg til riktig instans selv.
Det er en målsetting at planlegging og koordinering av løslatelsesprosessen skal bidra til at behandling og tiltak kan videreføres i hjemstedskommunen uten behandlingsavbrudd.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen bør ha rutiner som sikrer samarbeid i forkant av løslatelse.
Samarbeidet skal sikre:
- at helsetjenestene får beskjed fra kriminalomsorgen så tidlig som mulig om når innsatte løslates eller flyttes til et annet fengsel
- koordinering av videre oppfølgingsbehov i kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemstedskommunen eller i spesialisthelsetjenesten
- at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistår innsatte i å søke/videreføre nødvendige tjenester til hjemkommunen, slik at en forebygger behandlingsavbrudd
- at det legges til rette for at innsatte selv kan snakke med ansatte i etatene som den ønsker oppfølging fra
- at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistår innsatte med å avtale møte med nye behandlere, koordinator i kommunen eller andre så raskt som mulig etter løslatelse
- felles oppmerksomhet mot problematikk knyttet til selvmord, overdose og forhøyet risiko for vold
Det kan være nødvendig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeider med etater som ikke direkte knyttes til innsattes helse.
Aktuelle samarbeidspartnere kan være:
- NAV
- kriminalomsorgen/friomsorgskontorene
- familie, verge og nettverk
- brukerorganisasjoner som Wayback, Røde Kors og For fangers pårørende
Nødvendige tjenester og tiltak som bør etableres eller videreføres er:
- fastlege
- oppfølging av utfordringer knyttet til psykisk helse og rus (eksempel: henvisning til DPS, BUP, TSB, psykisk helse/rus/LAR i kommunen eller FACT)
- oppfølging av somatiske helseutfordringer
- oppfølging av selvmord/overdoseproblematikk
- oppfølging av tannhelse
- praktisk bistand i hjemmet (hjemmetjeneste)
- oppfølging/videreføring av individuell plan
Ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper kan være et godt samarbeidsforum på individnivå hvor det samarbeides om mer helhetlig og koordinert. Informasjon som bør videreformidles, etter samtykke, før løslatelse kan være:
- videre oppfølgingsbehov fra andre tjenester
- legemidler/resepter
- epikrise/journal
- pågående helsehjelp
- tidligere behandlingsprosesser før og under soning
- vurdering av selvmords- og overdoserisiko
En forutsetning for å lykkes med tilbakeføring er kontinuitet og god samordning mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten, forvaltningspartnere, fylkeskommuner og kommuner. Et systematisk arbeid med å legge til rette for å bedre helse, levekår, godt samarbeid i forvaltninger, og ha klare ansvarsforhold vil redusere risikoen for at det oppstår glippsoner og tilbakefall med tanke på både helseutfordringer og ny kriminalitet.
Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017 - 2021 (regjeringen.no) understreker viktigheten av god tilbakeføring og integrering i samfunnet for å hjelpe innsatte til et meningsfullt liv etter soning.
Departementene (2017). Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021 Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3f8ac79225654863ad3f9b0e082bf9f0/g-0440-b_redusert-tilbakefall_nett.pdf
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
For å forebygge at helseutfordringer oppstår, tilbakefall og/eller forverring av helseutfordringer etter løslatelse bør helse- og omsorgstjenesten ha et individuelt tilpasset samtaletilbud med innsatte før løslatelse. Samtalen bør omhandle:
- Avklare behov for å videreføre tiltak og behandling og kontakt med aktuelle tjenester i hjemstedskommunen og eventuelt pårørende
- nyttige råd og veiledning om hvordan den innsatte kan ivareta egen helse
- informasjon om vanlige utfordringer i tiden etter løslatelse
- tilgjengelige tjenester i hjemstedskommunen, samt hvordan selv ta kontakt
Helse- og omsorgstjenesten kan gi den innsatte skriftlig informasjonsmateriale om blant annet ulike helsetilbud og frivillige organisasjoner som kan være til hjelp i etterkant av løslatelsen.
Informasjon må være enkel å forstå, og bør være tilgjengelig på ulike språk.
Ved selvmordsfare bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha en strukturert selvmordsforebyggende samtale. De bør være særlig oppmerksomme på innsatte som løslates fra høyt sikkerhetsnivå.
Ved overdose-fare bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha en strukturert overdoseforebyggende samtale i tråd med det nasjonale faglige rådet Overdose - lokalt forebyggende arbeid. Det må sammen med innsatt vurderes om det er forebyggende at innsatte får med seg Nalokson nesespray.
Løslatelsessamtalen kan bidra til:
- å avdekke eventuelle uklarheter med tanke på videre helseoppfølging
- fange opp bekymringer hos innsatte
- å avdekke behov som ikke er ivaretatt
- forberede de innsatte på livet utenfor fengselet
- avklare behov for overføring av helseinformasjon til fastlege eller andre tjenester
- hvis innsatte bruker legemidler, må det avklares om han/hun er i behov av resept
Nyttig råd og veiledning er blant annet:
- ivaretakelse og hvordan ta gode valg med tanke på egen helse og levevaner
- sykdomsforebyggende tiltak
- hvordan forhindre sykehusinnleggelse
- seksuell og reproduktiv helse - prevensjonsmidler
- hvordan forebygge tilbakefall eller følgesykdommer
- bruk av digitale tjenester (som å bestille time hos fastlege eller logge inn på helsenorge.no)
Aktuelle temaer i samtaler om utfordringer etter løslatelse kan være:
- ensomhet
- depresjon
- sosial angst
- angst
- skam
- russug
- hodepine
- kjedsomhet
Det er svært viktig at innsatte forberedes i god tid før løslatelse da det kan være svært krevende å håndtere helseproblemer og levekårsproblemer i tiden etter løslatelse. En godt planlagt oppfølging av innsatte og samtale som kan motivere og bevisstgjøre kan gjøre tiden etter løslatelse mer håndterlig og gjennomtenkt.
Det er høy dødelighet blant tidligere innsatte i fengsel (med.uio.no). Det ser ut som at sikkerhetsnivået de har sonet på, har sammenheng med dødelighetsrisikoen. Det er manglende forskning på hvordan soningsforholdene påvirker helsen, men innsatte i fengsel har generelt dårligere helse enn befolkningen ellers. Mange mottar ulike tjenester i fengselet, men overgangen til frihet kan være vanskelig. Det er derfor viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengsel bidrar til at innsatt er forberedt på det som venter de utenfor fengselet.
Helsenorge . [nettdokument]. Hentet 8. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/
Universitetet i Oslo (12. september 2022). Høy dødelighet etter løslatelse fra fengsel. [nettdokument]. Hentet 8. februar 2023 fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/hoy-dodelighet-etter-loslatelse-fra-fengsel.html
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023