3. Innkomst og løslatelse

Helsepersonell bør gjennomføre en kort innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Den første samtalen skal bidra til å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov, avdekke og dokumentere eventuelle skader påført i forbindelse med fengsling og forhindre avbrudd i påbegynt behandling.

Rutiner bør sikre at den første innkomstsamtalen også gjennomføres i helger og høytider, selv om det i noen kommuner faller utenfor den ordinære arbeidstiden til den stedlige helse- og omsorgstjenesten i fengselet. 

2 uker etter innsettelse, eller da innsatte er klar (med tanke på eventuell avrusning og helsetilstand), bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennomføre en utdypende samtale. Den bør rettes mot helhetlig livssituasjon, helsetilstand og innsattes helsekompetanse. 

Dersom innsatte har begrensede norskkunnskaper, er samiskspråklig, hørselshemmet, døv eller døvblind skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten bruke tolk under innkomstsamtalen. Det er beskrevet i eget råd.

Den kommunale  helse- og omsorgstjenesten må i tillegg være oppmerksom på at mange innsatte, av ulike grunner, kan ha utfordringer med å uttrykke helse- og omsorgsbehov. Den kommunale helse- og omsorgstjenestene bør derfor observere og vurdere innsattes atferd, og eventuelt bruke alternativ supplerende kommunikasjon (AKS) for å avdekke helse- og omsorgsbehov under innkomstsamtalene.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at innsatte i varetekt kan løslates på kort varsel. Hvis innkomstsamtalen avdekker helse- og omsorgsbehov som innsatte ønsker bistand med, må den kommunale helse- og omsorgstjenesten legge til rette for at tjenestene kan videreføres på kort varsel. Det kan også være hensiktsmessig å spørre innsatte om samtykke til å oppheve taushetsplikten overfor aktuelle samarbeidspartnere slik at informasjon kan utveksles etter løslatelse. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med hjemstedskommunen, kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og andre tjenester i forkant av løslatelsen. Hvis innsatte ønsker bistand til å videreføre/etablere tjenester i kommunene skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten inkludere innsatte i arbeidet med å planlegge løslatelsen og videreføring av tjenester.

Den innsatte bør oppfordres til å bidra i kontakt med aktuelle helse- og omsorgstjenester i kommunen han/hun skal bosette seg. Hvis innsatte ønsker bistand til å kontakten med kommunen må fengselshelsetjenesten be innsatte samtykke til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utlevere helseopplysninger. Dersom innsatte ikke ønsker bistand til å videreføre tjenester som helsetjenesten mener det er behov for bør de oppfordre innsatte til å henvende seg til riktig instans selv. 

Det er en målsetting at planlegging og koordinering av løslatelsesprosessen skal bidra til at behandling og tiltak kan videreføres i hjemstedskommunen uten behandlingsavbrudd. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen bør ha rutiner som sikrer samarbeid i forkant av løslatelse. 

Samarbeidet skal sikre: 

• at helsetjenestene får beskjed fra kriminalomsorgen så tidlig som mulig om når innsatte løslates eller flyttes til et annet fengsel
• koordinering av videre oppfølgingsbehov i kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemstedskommunen eller i spesialisthelsetjenesten
• at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistår innsatte i å søke/videreføre nødvendige tjenester til hjemkommunen, slik at en forebygger behandlingsavbrudd
• at det legges til rette for at innsatte selv kan snakke med ansatte i etatene som den ønsker oppfølging fra 
• at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistår innsatte med å avtale møte med nye behandlere, koordinator i kommunen eller andre så raskt som mulig etter løslatelse
• felles oppmerksomhet mot problematikk knyttet til selvmord, overdose og forhøyet risiko for vold

Det kan være nødvendig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeider med etater som ikke direkte knyttes til innsattes helse.

Aktuelle samarbeidspartnere kan være:

• NAV
• kriminalomsorgen/friomsorgskontorene
• familie, verge og nettverk
• brukerorganisasjoner som Wayback, Røde Kors  og For fangers pårørende 

For å forebygge at helseutfordringer oppstår, tilbakefall og/eller forverring av helseutfordringer etter løslatelse bør helse- og omsorgstjenesten ha et individuelt tilpasset samtaletilbud med innsatte før løslatelse. Samtalen bør omhandle:  

• Avklare behov for å videreføre tiltak og behandling og kontakt med aktuelle tjenester i hjemstedskommunen og eventuelt pårørende 
• nyttige råd og veiledning om hvordan den innsatte kan ivareta egen helse 
• informasjon om vanlige utfordringer i tiden etter løslatelse 
• tilgjengelige tjenester i hjemstedskommunen, samt hvordan selv ta kontakt 

Helse- og omsorgstjenesten kan gi den innsatte skriftlig informasjonsmateriale om blant annet ulike helsetilbud og frivillige organisasjoner som kan være til hjelp i etterkant av løslatelsen.  
Informasjon må være enkel å forstå, og bør være tilgjengelig på ulike språk.  

Ved selvmordsfare bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha en strukturert selvmordsforebyggende samtale. De bør være særlig oppmerksomme på innsatte som løslates fra høyt sikkerhetsnivå.  

Ved overdose-fare bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten ha en strukturert overdoseforebyggende samtale i tråd med det nasjonale faglige rådet Overdose - lokalt forebyggende arbeid. Det må sammen med innsatt vurderes om det er forebyggende at innsatte får med seg Nalokson nesespray.