Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på selvmord- og selvskadingsatferd
Høringsfristen er utgått. Høringsinnspill publiseres på høringssiden.
Kommunen skal i tråd med nasjonale faglige råd om selvskading og selvmord sørge for å avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gjennomføre selvmordsrisikovurdering under innkomstsamtale og senere ved opplevd endring i psykisk helsetilstand.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kartlegge og følge opp innsatte i en sårbar fase/situasjon. Hvis forsvarlig helsehjelp ikke kan gis av den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal innsatte henvises til spesialisthelsetjenesten.
Hvis innsatte som antas å fylle vilkårene for tvunget psykisk helsevern ikke ønsker behandling skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten begjære tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern, jamfør psykisk helsevernlovens kapittel 3 (lovdata.no).
Kartleggingen gjøres både i innkomstsamtalen og dersom pasienten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller kriminalomsorgen opplever endring eller forverring av den psykiske helsetilstanden.
Det er ledelsen i fengslet som har ansvar for å ha rutiner for utveksling av informasjon og bekymring for risiko for selvskading og selvmord fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten som må sette seg grundig inn lokale rutiner..
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten skal utvikle rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling som tydeliggjør rollefordeling relatert til ansvar og oppfølging.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gi innsatte med kjent selvmords- eller selvskadingsatferd en samtale før løslatelse og det må legges en plan for oppfølg av dette.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kartlegger selvmordsrisiko i tråd med nasjonalt faglig råd om selvskading og selvmord.
Dersom det i samtalen med innsatte avdekkes selvskading, selvmordstanker eller tidligere selvmordsforsøk, kartlegges innsattes livssituasjon. Hovedregelen er at kartleggingen må baseres på frivillige samtykke fra innsatte.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utarbeider, i samarbeid med innsatte, kriminalomsorgen og eventuelt spesialisthelsetjenesten, en kriseplan/sikkerhetsplan for personer som skader seg selv og/eller står i fare for å ta eget liv. Kriseplan kan inngå som en del av individuell plan og behandlingsplan.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikler rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling sammen med spesialisthelsetjenesten. Det bidrar til tydelig og gjensidig forståelse av ansvar og oppfølging.
Kurs og opplæring for å forebygge, avdekke, avverge og følge opp selvskading og selvmordsforsøk finnes her:
Innsettelse i fengsel og den totale belastningen rundt kriminelle handlinger og fengsling er en risikofaktor i seg selv. Mange innsatte sliter med rusproblemer og psykiske problemer før innsettelsen. Det kan føre til at risikoen for selvskading og selvmord øker. I følge rapporten Lengst inne i fengsel (Ido.no) er selvmord den vanligste dødsårsaken i fengsel. og en av de vanligste årsakene til dødsfall etter løslatelse. Noen få innsatte tar livet sitt i varetekt og i fengsel, og opp mot ti prosent etter løslatelse. De som har høyest risiko er innsatte på høyt sikkerhetsnivå (som har begått alvorlig kriminalitet som drap) og innsatte i varetekt.
Kommunen har ansvar for å forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk i følge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 (lovdata.no). Ansvaret hviler på alle relevante tjenester innenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tjenestene skal ytes i samsvar med rettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no).
Hellebust, M., Smith, P. S., Lundeberg, I., Skilbrei, M. L. (2021). Lengst inne i fengselet: kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/_bilder-til-nye-nettsider/rapporter/lengst-inne-i-fengselet.pdf
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (2022). E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering. [nettdokument]. Oslo: NSSF. Hentet 9. desember 2022 fra https://selvmordsrisikovurdering.no/
RVTS Øst (2022). Digital grunnkurs i forståelse og forebygging av selvskading og selvmordsfare. [nettdokument]. Oslo: RVTS Øst. Hentet 9. desember 2022 fra https://rvtsost.no/kurs/digitalt-grunnkurs-i-forstaelse-og-forebygging-av-selvskading-og-selvmordsatferd-5
Vivat selvmordsforebygging (2022). Oppmerksom på selvmordstanker, OPS!. [nettdokument]. Tromsø: Vivat. Hentet 9. desember 2022 fra https://vivatselvmordsforebygging.net/oppmerksom-pa-selvmordstanker-ops/
Vivat selvmordsforebygging (2022). Mange kan bidra til å forebygge selvmord!. [nettdokument]. Hentet 9. desember 2022 fra https://vivatselvmordsforebygging.net/
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på selvmord- og selvskadingsatferd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 02. mars 2023, lest 03. oktober 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kommunale-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/psykisk-helse-og-rusmiddelproblemer/den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-bor-vaere-oppmerksom-pa-selvmord-og-selvskadingsatferd