4. Kontroll og klage

Første ledd: Klage kan fremsettes for den faglig ansvarlige for vedtaket, annet helsepersonell, for eksempel pasientens primærkontakt, eller direkte til kontrollkommisjonen eller statsforvalteren (klage over vedtak etter § 4-4). 

Klagen kan fremsettes muntlig eller skriftlig. Helsepersonell skal om nødvendig bistå med nedtegning av en muntlig klage, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a. 

Dersom pasienten ønsker å klage på vedtak om tvungen observasjon, tvunget psykisk helsevern eller behandling uten eget samtykke, må institusjonen umiddelbart kontakte kontrollkommisjonen for oppnevning av advokat eller kontakte advokat som pasienten ønsker oppnevnt direkte. Advokaten kan bistå pasient med nedtegning av klage. Dersom pasient ønsker å levere klage før konsultasjon med advokat lar seg gjennomføre eller pasient ikke ønsker advokat, skal helsepersonell om nødvendig skrive ned klagen, se ovenfor. 

Andre ledd: Den som mottar klagen sørger for at den blir formidlet til riktig instans. 

 Faglig ansvarlig må ta stilling til nye opplysninger og de anførsler som gjøres i klagen, og om nødvendig supplere vedtakets begrunnelse. Dette er nødvendig for å kunne vurdere eventuell omgjøring av vedtaket, og for å effektivisere klagebehandlingen hos statsforvalteren og kontrollkommisjonen. Dersom klagen er sendt direkte til statsforvalteren eller kontrollkommisjonen, vil disse gjøre faglig ansvarlig oppmerksom på klagen og be om at faglig ansvarlig tar stilling til nye opplysninger og anførsler. 

Av hensyn til rask saksbehandling, må faglig ansvarlig må prioritere å ta hurtig stilling til opplysningene og anførslene i klagen og gjøre nødvendige undersøkelser som følge av disse ganske umiddelbart. 

Tredje ledd: En klage har som hovedregel ikke oppsettende virkning. Dette innebærer at vedtaket skal iverksettes selv om det er påklaget. 

Dersom pasienten klager innen 48 timer etter at vedkommende får melding om vedtak om legemiddelbehandling (lovens § 4-4 a), har klagen oppsettende virkning. Dette innebærer at vedtaket ikke kan iverksettes før klagesaken er avgjort. Vil slik utsettelse av behandlingen kunne gi pasienten alvorlig helseskade, vil klagen likevel ikke medføre utsatt iverksettelse av vedtaket. Med uttrykket «alvorlig helseskade» menes en alvorlig og akutt risiko for at pasientens helsetilstand forverres betydelig. Uttrykket kan også innbefatte alvorlig fysisk helseskade, selvbeskadigelse eller forsøk på suicid. Det må utøves skjønn hvor både somatiske og psykiske følger av utsettelse skal vurderes. Det er faglig ansvarlig som vurderer om det er uforsvarlig å vente med å sette i gang behandlingen, se forskriften § 23 tredje ledd. 

Den alminnelige klagefristen på vedtak etter lovens kapittel 4 er ellers tre uker, jf. forvaltningsloven § 29, med unntak av overføringsvedtak etter § 4-10 hvor klagefristen er én uke. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den klageberettigede. 

For klager som fremsettes etter fristens utløp vises det til forvaltningsloven § 31 om oversittelse av klagefrist. Et pågående tvangstiltak vil i de fleste tilfeller gi grunnlag for oppreisning for fristoversittelse. Dersom pasienten eller pasientens nærmeste pårørende mener at vilkårene for bruk av vedtak etter lovens kapittel 4 ikke lenger er til stede vil vedkommende ha rettslig interesse av å få overprøvd institusjonens vurdering av dette spørsmålet. 

Fjerde ledd: Klagen skal behandles selv om tiltaket har opphørt. Selv om klagebehandling i slike tilfeller ikke får direkte betydning for bruken av det aktuelle tiltaket, vil klagebehandlingen likevel være egnet til å avdekke eventuelt misbruk eller feil bruk av gjennomføringstiltak. 

Statsforvalteren behandler klager på vedtak etter lovens § 4-4 a jf. § 4-4 (tvangsbehandling). Klagebehandling reguleres av forvaltningsloven kapittel VI, jf. psykisk helsevernloven § 1-6, supplert av psykisk helsevernforskriften § 31 tredje ledd.

Se Statsforvalterens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4. 

Se Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet kapittel 2. 

For oppdatert oversikt over kontrollkommisjoner, kommisjonsledere og ansvarsområder, se Kontrollkommisjonene for psykisk helsevern. 

Se Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet kapittel 5. 

Se omtale av møteform mv. under de ulike sakstyper i Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet kapitler 9 -13. 

Se Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet kapittel 6. 

Se Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet. 

Se Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet kapittel 4.