1. Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord
Virksomhetsledelsen skal tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell kan utføre faglig forsvarlige helsetjenester og overholde sine lovpålagte plikter.
Som et ledd i planlegging av virksomhetens aktiviteter og i kvalitetsforbedringsarbeid, skal ledelsen blant annet ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer og statistikk. En sentral del av dette er data om selvskading, selvmordsforsøk og selvmord.
Virksomhetsledelsen skal sørge for at kunnskap og erfaringer fra ledere, medarbeidere, bruker- og pårørendeorganisasjoner og samarbeidspartnere inkluderes i arbeidet med forebygging av selvmord. Resultatene av arbeidet bør inngå i lokalt kvalitetssystem og evalueres årlig.
Virksomhetsledelsen skal sørge for rammebetingelser som sikrer forsvarlig utskrivning fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette inkluderer tydelige, forankrede rutiner for samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten og med den kommunale helse- og omsorgstjenesten som pasienter med selvmordsatferd overføres og utskrives til. Tilsvarende anbefaling er omtalt i Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Virksomhetsledelsen skal sørge for at rutinebeskrivelser for hva som skal gjøres etter alvorlige hendelser som selvmord og selvmordsforsøk, inngår i virksomhetens kvalitetssystemer.
Ledelsen bør benytte hendelsesanalyser etter et selvmord for å analysere omstendighetene rundt selvmordet og identifisere områder med behov for kvalitetsforbedring.
Med virksomhetsledelsen menes den som har det overordnede ansvaret for styring av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata).
Ledelsen er her definert som administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå, mens nærmeste leder er definert som leder med personalansvar i en behandlingsenhet.
Krav om forsvarlighet i det selvmordsforebyggende arbeidet innebærer blant annet at de enkelte behandlingsenheter, med deres helhetlige tjenestetilbud, er i stand til å håndtere de oppgavene de har ansvaret for, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Utdypende kommentarer finnes til Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer.
Lokale data om selvskading, selvmordsforsøk og selvmord brukes for å identifisere risiko.
Eksempler på mulige forebyggende tiltak er å:
- gjennomføre forbedringer av lokaler på bakgrunn av helhetlig gjennomgang
- sørge for at tjenesten har tilstrekkelig antall ansatte med nødvendig kompetanse
- øke muligheter for tilbud og aktiviteter for pasientene
- legge til rette for å gi grunnleggende og oppdatert kompetanse til de ansatte
I virksomhetenes kvalitetssystemer/rutinebeskrivelser inngår beskrivelse av:
- kliniske ansvarsroller som regulerer hvilke faggrupper som har ansvar for hva
- forsvarlig utskrivning – systemer for samarbeid
- hva som skal gjøres i henhold til eget avvikssystem
- hva som skal gjøres etter et selvmord eller selvmordsforsøk i døgnenhet
- hva som skal gjøres etter et selvmord eller selvmordsforsøk i poliklinisk eller ambulant behandling
- ivaretakelse og oppfølging av etterlatte
- ivaretakelse og oppfølging av ansatte
- gjennomføring av pålagte melderutiner
- vurdering av lærings- og forbedringstiltak i avdelingen og institusjonen, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
Melderutiner
Selvmord er en alvorlig hendelse som registreres i virksomhetenes systemer for avviksmeldinger. I tillegg sendes varsel via nasjonal meldeportal (melde.no) til Helsetilsynet og eventuelt Statens undersøkelseskommisjon (ukom.no). Meldeplikten er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a (lovdata.no) Varsel om alvorlige hendelser. Bruk av meldingene til å avklare årsaksforhold og forebygge lignende hendelser inngår i avdelingens kvalitetsforbedringsarbeid, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no).
Alle selvmord blant pasienter som har kontakt eller har hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste år registreres også i Nasjonalt kartleggingssystem (uio.no).
Lærings- og forbedringstiltak i avdelingen (kvalitetsforbedring) etter selvmord eller alvorlig selvskading
Nærmeste leder samler ansatte for å gjennomgå rutiner/prosedyrer som er relevante for å evaluere avdelingens håndtering av hendelsen.
Hendelsesanalyser etter et selvmord
Risiko- og hendelsesanalyser er et verktøy for å forebygge uønskede hendelser og for å identifisere områder med behov for kvalitetsforbedring. Helsedirektoratet har utgitt en Håndbok for helsetjenesten som beskriver hvordan analysene kan gjøres.
Oppfølging av resultatene:
- Identifiserte endringsbehov følges opp, inkludert vurdering av behov for endring i rutiner for opplæring og veiledning.
- Gjennomgang i virksomhetenes kvalitetsutvalg for å identifisere forbedringspunkter/ endringsområder på systemnivå
- Håndtering av alvorlige situasjoner
Veilederen Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er et hjelpemiddel i arbeidet.
Lovgrunnlag
Flere lover og forskrifter er relevante for virksomhetsleders ansvar knyttet til forebygging av selvmord.
- De regionale helseforetakenes har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no).
- Forsvarlighetskravet på systemnivå, som fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) og helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) stiller krav til helsepersonell om å utøve sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp.
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Utdypende kommentarer finnes i Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer, Helsepersonelloven med kommentarer og Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Vurdering
Det er ikke gjort søk etter forskningsbasert kunnskap til denne anbefalingen. Anbefalingen er begrunnet i lov og forskrift, og gir opplysninger om hvordan psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan tilfredsstille kravene.
Helsetilsynet (21. juni 2021). Oversikt – varsel om alvorlig hendelse i helse- og omsorgstjenesten. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/varsel-om-alvorlige-hendelser/oversikt/
Nasjonal meldeportal - Meld om uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://melde.no/
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://ukom.no/
Ledelsen skal tilrettelegge og sørge for gjennomføring av undervisning om selvmordsforebygging og behandling av selvmordsatferd. I tillegg skal lokale prosedyrer gjøres godt kjent og være lett tilgjengelig. Den enkelte arbeidstaker har også et eget ansvar for å gjøre seg kjent med avdelingens prosedyrer.
Nyansatt helsepersonell bør, innen tre måneder, få undervisning som gir grunnleggende kompetanse i selvmordsforebygging. Dersom forsvarlighetskravet tilsier det, må opplæring skje tidligere.
Ansatte som skal ivareta øyeblikkelig-hjelpansvar, inngå i vaktordninger eller ha ansvar for pasienter i akutte kriser, skal læres opp før de får slikt ansvar.
Nærmeste leder bør, i samarbeid med den enkelte ansatte, sørge for at kompetansen knyttet til selvmordsforebygging kartlegges, og at en kompetanseplan utarbeides, følges opp og evalueres i årlige medarbeidersamtaler.
Personalet bør gis tid til opplæring, øving på ferdigheter, etisk refleksjon og klinisk veiledning.
Med virksomhetsledelsen menes den som har det overordnede ansvaret for styring av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no). Ledelsen er her definert som administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå, mens nærmeste leder er definert som leder med personalansvar i en behandlingsenhet.
Selvmordsatferd er en samlebetegnelse for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord.
Undervisningen gis til alle ansatte slik at de får en grunnleggende kompetanse i selvmordsforebygging som er tilpasset deres fagområde, tjenestested og funksjon/rolle.
Opplæringen består av:
- undervisning
- ferdighetstrening
- veiledning
Opplæring
Utredning og klinisk vurdering av pasientens tilstand og identifikasjon av behov for behandling, oppfølging og beskyttelse, både umiddelbart og på lengre sikt, fordrer at ansatte har kompetanse om kompleksiteten i selvmordsatferd og innsikt i den enkeltes situasjon. Vurderingen inkluderer en forståelse av pasienten sett i lys av hva selvmordsatferden handler om for den enkelte.
Innholdet i opplæringen tar utgangspunkt i at bruk av risikokartlegging ikke kan predikere framtidig selvmord, og har som formål at ansatte får forståelse og kunnskap om:
- selvmordsatferd og kompleksiteten i prosessen fra selvmordstanker til -planer og handling
- selvskading: kartlegging av funksjon, forekomst, intensjon og selvskade som risikofaktor
- akutt selvmordsatferd og gjentakende selvmordsatferd over tid (tidligere kalt kronisk suicidalitet)
- psykotisk depresjon og andre alvorlige depresjoner
- rusmiddelbruk: hvilken betydning/funksjon rusmiddelbruken har for pasienten
- observasjon av pasientens atferd med tanke på følelsesmessige svingninger, rastløshet, anspenthet, angst, uro, kontaktevne, apati eller andre tegn
- trygg dialog med pasienten om selvmordsatferd og hvordan identifisere individuelle aktuelle vanskeligheter som utgjør fare for selvmord
- statistiske risiko- og beskyttende faktorer
- pasientens tidligere erfaringer og nåværende krise
- pasientens styrke og ressurser
- foreldres/pårørendes/etterlattes, andre nærståendes muligheter for støtte
- utarbeiding av sikkerhetsplan
- juridisk regulering
- prosedyrer etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk
Involvering og samarbeid med foreldre, andre med foreldreansvar og pårørende
Nærmere informasjon finnes i Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer, kapittel 3 Rett til medvirkning og informasjon.
Har barnevernstjenesten overtatt omsorgen for en pasient under 18 år etter barnevernsloven § 4-2 eller 5-1, gjelder Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 første til femte ledd tilsvarende for barnevernstjenesten.
Nasjonalt pasientforløp for barn og unge med psykiske lidelser beskriver blant annet barns medvirkning og samhandlingen med foreldre eller andre med foreldreansvar.
Involvering av pårørende skjer i tråd med gjeldene regelverk for samtykke og taushetsplikt.
Nyttige hjelpemidler er:
Pårørendes rettigheter – Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer
Pårørendes rettigheter – En oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak
Ferdighetstrening
Hensikten med ferdighetstrening er å utvikle praktiske ferdigheter, handlingskompetanse og samarbeidsevner. Ferdighetstrening er et egnet pedagogisk virkemiddel, og kan blant annet involvere simuleringstrening.
Veiledning og etisk refleksjon
Refleksjon over utfordringer i det daglige arbeidet øker bevisstheten om egen forståelse, egne holdninger og handlinger. Etisk refleksjon kan bidra til læring og erfaringsutveksling, slik at man kan utvikle en bedre praksis og lære å samarbeide bedre (Hem et al., 2017). Senter for medisinsk etikk har publisert Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell (uio.no). Ressursheftet beskriver hva etikkrefleksjon er, og hvordan det gjøres i praksis. Alle helseforetak har en klinisk etikk-komité som kan kontaktes for drøfting av etiske problemstillinger.
I Self-harm: assessment, management and preventing recurrence (National Institute for Health and Care Excellence, 2022) beskrives tydelige anbefalinger om å ikke å bruke risikovurderinger som begrunnelse for kliniske vurderinger av behov for behandling og oppfølging av den enkelte pasient.
En rapport fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord viser også at majoriteten av de som døde i selvmord innen ett år etter siste kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var vurdert til å ha lav selvmordsrisiko (Walby et al., 2021).
Trygge ansatte er grunnlaget for etablering av en terapeutisk relasjon og for å kunne tilby kunnskapsbasert behandling av pasienter med selvmordsatferd. Trygghet skapes gjennom opplæring, ferdighetstrening og veiledning. Sandford et al. (2021) og Leaune et al. (2019) viser at helsepersonell står bedre rustet til å ivareta pasienter, etterlatte, kollegaer og egne reaksjoner dersom de på forhånd er forberedt at selvmord kan skje og at de har kunnskap om hva de kan og bør gjøre i en slik situasjon.
Lovgrunnlag
Følgende lover og forskrifter er grunnlaget for kravene i anbefalingen:
- Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no) Opplæring, etterutdanning og videreutdanning
- Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 (lovdata.no) Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
- Helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) Forsvarlighet
- Helsepersonelloven § 16 (lovdata.no) Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester
- Barnevernsloven § 4-2 (lovdata.no) Akuttvedtak om omsorgsovertakelse
- eller Barnevernsloven § 5-1 (lovdata.no) Vedtak om omsorgsovertakelse
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 (lovdata.no) Informasjon når pasienten eller brukeren er under 18 år
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-11 (lovdata.no) Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten
Vurdering
Alvorlig selvskading, selvmordsforsøk og selvmord er svært uønskede hendelser. Det er derfor vesentlig at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse tilpasset ansvarsområde, rolle og funksjon. God kompetanse gir tryggere ansatte, og gjentatt opplæring, ferdighetstrening og veiledning er nødvendig. Ledelsen/nærmeste leder har ansvaret for å tilrettelegge for og påse at ansatte gjennomfører opplæring og mottar veiledning. Samtidig må ansatte forberedes på at alvorlige hendelser kan skje, og virksomheten må ha rutiner for oppfølging av ansatte i etterkant.
Hvis ansatte både i psykisk helsevern og TSB har god kompetanse i utredning og behandling av selvmordsatferd, og opplever støtte i egen organisasjon, er det sannsynlig at pasientene kan få bedre kontinuitet i oppfølgingen ved at overføringer mellom avdelinger reduseres.
Om forskningsgrunnlaget
Det er ikke gjort søk etter forskningsbasert kunnskap til denne anbefalingen, men i søket etter forskningsartikler om systematisk oppfølging av ansatte etter selvmord ble det funnet relevante studier om opplæring. Se forskningsgrunnlag under.
Problemstilling
Hvilken systematisk oppfølging trenger ansatte etter pasienters selvmord for å unngå sykefravær eller at de slutter i jobben?
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen i PICO overfor. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto to studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Disse to inkluderte også resultater om opplæring.
Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).
Leaune et. (2019) er en systematisk oversikt med hensikt å evaluere hvilke konsekvenser en pasients selvmord kan få for leger under spesialisering. 22 studier, både kvalitative og kvantitative er inkludert.
Sandford et al. (2021) er en systematisk oversikt der 54 studier er inkludert (21 kvantitative, 16 kvalitative og 17 blandet metodikk). Hensikten var å studere konsekvenser for helsearbeideren og opplevd støtte i forhold til en pasients selvmord, men også studere faktorer som kan begrense skadevirkningene.
Resultater oppsummert per utfall
Sykefravær/slutter i jobben: ingen av studiene rapporterer direkte på disse utfallene.
Livskvalitet: Skyld, sjokk, tristhet og sinne er de vanlige personlige reaksjonene, men et pasientselvmord kan også få konsekvenser for helsepersonells videre faglige praksis (Leaune et al., 2019). Mange rapporterer større grad av tvil knyttet til egen vurderingsevne og beslutningskompetanse, noe som kan gi utslag i en forsiktighet i klinisk praksis (Sandford et al., 2021). Henvisning til behandling skjer oftere, og forskrivning av antidepressiva øker etter opplevd pasientselvmord. Det å ha kjent pasienten lenge, eller ha sterkt positive eller negative følelser knyttet til pasienten, kan medføre sterkere reaksjon på pasientens selvmord. Selvmord hos yngre pasienter og pasienter med barn medførte også sterkere reaksjoner hos helsepersonell. Konsekvensene av et selvmord var større for helsepersonell som hadde en opplevelse av at de i en eller annen utstrekning var ansvarlige for at pasienten tok sitt liv.
Opplevelser av faktorer som kan bidra til å begrense konsekvenser hos ansatte:
Forberedende opplæring av helsepersonell rapporteres som vesentlig for hvordan den ansatte opplever hendelsen og konsekvensene av denne (Leaune et al., 2019 og Sandford et al., 2021). Helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, og forberedelse av at dette kan skje, og med gode støttefunksjoner rundt seg, rapporterte i mindre grad at selvmord får negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering. Ca. 50 % av leger i spesialisering opplever selvmord hos pasient (Leaune et al., 2019). Disse rapporterer å være opplært i prosedyrer for risikovurdering, men kun et fåtall i opplæring i prosedyrer for håndtering av alvorlige hendelser. Mange synes ikke godt nok forberedt verken praktisk eller emosjonelt (Leaune et al., 2019)
Oppfølging etter selvmord og rutiner for dette oppleves som en viktig faktor, og utilfredsstillende oppfølging gir en generell økning av de negative konsekvensene av pasientselvmord. Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner ble rapportert som mest betydningsfullt, men strukturert oppfølging viste mer blandede resultater. Hendelsesanalyser med fokus på felles læring (ikke individuelt ansvar), gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte av helsepersonell, ble rapportert som hensiktsmessig.
Hem, M. H., Molewijk, B., Pedersen, R. (2017). Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell. Et ressurshefte for etikkrefleksjonsgrupper i psykisk helsevern (ISBN 978-82-93544-04-3). Oslo: Universitetet i Oslo - Senter for medisinsk etikk. Hentet fra https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/systematisk-etikkrefleksjon/ressurshefte-systematisk-etikkrefleksjon120517.pdf
Leaune, E., Ravella, N., Vieux, M., Poulet, E., Chauliac, N., & Terra, J. L. (2019). Encountering Patient Suicide During Psychiatric Training: An Integrative, Systematic Review. Harvard Review of Psychiatry, 27(3), 141-149.
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2022). Self-harm: assessment, management and preventing recurrence. NICE guideline [NG225] Published: 7. September 2022 Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng225/resources/selfharm-assessment-management-and-preventing-recurrence-pdf-66143837346757
Sandford, D. M., Kirtley, O. J., Thwaites, R., & O'Connor, R. C. (2021). The impact on mental health practitioners of the death of a patient by suicide: A systematic review. Clinical Psychology & Psychotherapy, 28(2), 261-294.
Walby, F. A., Astrup, H., Myhre, M. Ø., Kildahl, A. T. (2021). Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Årsrapport 2018 Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/dokumenter/rapporter/aarsrapport2018_interaktiv_web.pdf
Ved vurdering av bygningsmessige forhold, festepunkter og interiør, bør konsekvenser for behandlingsmiljøet i ulike avdelinger inkluderes.
Utbedringer som er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten i ulike døgnenheter, bør gjennomføres snarest etter at risiko er avdekket.
Ved bruksendring av rom må det utføres en systematisk vurdering av pasientsikkerheten.
Avdelingenes interiør bør ha et design som bidrar til både sikkerhet og trivsel.
Ledelsen, her definert som administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå, delegerer gjennomføring av befaringen til personell med relevant kompetanse, både faglig og teknisk.
Trivsel og trygghet er vesentlig for et godt behandlingsmiljø, og ulike pasientgrupper trenger ulike fysiske miljø. En viktig vurdering lokalt er derfor hvilket sikkerhetsnivå som er adekvat for den enkelte avdeling.
Hvilke utbedringer som iverksettes etter befaringen, er avhengig av vurderingene som er gjort både for å ivareta et godt behandlingsmiljø og forebygge selvmord.
Under befaringen i behandlingsenhetene vurderes følgende:
- Finnes bygningsmessige festepunkter som muliggjør hengning?
- Har lokalene interiørdetaljer eller utstyr/gjenstander som kan brukes til å ta sitt eget liv?
- Er vinduer og utganger sikret for å unngå rømning?
- Har lokalene trapper, balkonger e.l. som det kan hoppes fra?
- Hvordan kan fysiske rammer, rom og interiør, bidra til et godt behandlingsmiljø samtidig som sikkerheten ivaretas?
Eksempler på sjekkpunkter:
- Armatur til dusj og servant
- Vannrør
- Dørkarmer og -hengsler
- Gardinbrett
- Dørhåndtak
- Sykehusseng (hev/senk)
- Ledninger
For flere konkrete forslag, se Beskyttelse af selvmordstruede patienter fysiske rammer og patientsikkerhed (patientsikkerhetd.dk, PDF).
Tips til gjennomgang av pasientrom finnes i Festepunkter på pasientrom i psykisk helsevern (ukom.no).
Sykehusbygg HF kan være en viktig rådgivningsinstans. Det pågår en stadig utvikling av nye og tryggere løsninger. Sykehusbygg HF forsøker å unngå at det oppstår festepunkter ved prosjektering av nybygg. I 2018 ble Sykehusbygg robusthetsmatrise for bygg tilpasset psykisk helsevern og TSB publisert (sykehusbygg.no).
Forskning viser at forekomst av selvmord ser ut til å reduseres ved fjerning av mulige hengningspunkter (Kapur et al., 2016). Innføring av sjekklister for det fysiske miljøet og iverksetting av sikkerhetstiltak, kan gi en reduksjon i antall selvmord (Watts et al., 2012 og Watts et al., 2017).
Pasienterfaringer viser at sikring av lokaler, og fjerning av interiør og gjenstander som kan benyttes til selvmord, oppleves som trygt for mange. Klinisk erfaring støtter opp om dette.
Sikkerheten i lokalene inngår som en del av en samlet innsats for å skape et trygt behandlingsmiljø.
Lovgrunnlag
Helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
- Helsepersonelloven § 16 (lovdata.no) Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
Vurdering
Vurdering av om ønskede effekter oppveier for uønskede, ses i sammenheng med type døgnenhet og pasientgrunnlag. Fokus på sikkerhet, kan ikke i for stor grad gå på bekostning av adekvate materielle forhold som for eksempel mulighet for aktivitetstilbud. Fordelene er vesentlige ved at risiko for selvmord reduseres, men det er en ulempe hvis lokalene blir for sterile og derved mangler vesentlig interiør som er av betydning for behandlingsmiljøet.
Ved planlegging av nybygg, er det sentralt at fokus på pasientsikkerhet inngår fra start. Både bygnings- og interiørdetaljer må være utformet slik at mulige hengningspunkter unngås.
Utskiftninger i gamle bygg øker kostnader, men vil kunne bidra til forebygging av alvorlig selvskade og selvmord.
Problemstilling
Fører metoderestriksjoner til færre selvmord blant innlagte pasienter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?
Metoderestriksjon ble definert som: Fjerning av bygnings- og interiørmessige forhold som muliggjør henging, rømning fra institusjon og fjerning av pasienters eiendeler som f.eks. belter og skjerf.
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen overfor.
- Personlige eiendeler: Det ble ikke funnet noen studier som svarte til problemstillingen.
- Fysiske lokaler: Helsedirektoratet identifiserte seks studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto tre studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)
Kapur et al. (2016) er en retrospektiv kohortstudie av pasienter i England som tok sitt eget liv innenfor 12 måneder etter kontakt med helsevesenet i perioden 1/1997 til 12/2012. Behandlende/relevante klinikere ble identifisert gjennom registeret National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH), og spørreskjema ble sendt til disse for detaljert informasjon om hendelsene. Artikkelen beskriver selvmordsraten før og etter implementeringen. Fjerning av ligaturpunkter/potensielle hengningspunkter på sengeposter var ett av tiltakene.
Watts et al. (2012) er en observasjonsstudie med data fra VHA (Veterans Health Administration) i USA. Alle selvmord i tidsrommet 1/1999-3/2011 ble identifisert og inkludert gjennom rapporter for alvorlige hendelser. Hensikten med studiet var å evaluere selvmordsraten før og etter implementeringen av en sjekkliste over fysisk miljø på psykiatriske sengeposter. Sjekklisten inneholdt 114 punkter og ble implementert i 2008.
Watts et el. (2017) er en oppfølging av studien fra 2012, og inkluderer data opptil syv år (frem til 2015) etter implementering av sjekklisten. Hensikten var å vurdere om den lavere forekomsten av selvmord etter implementering av sjekklisten for det fysiske miljøet vedvarte over tid.
Resultater per utfall
Selvmord: Kapur et al. (2016) fant en signifikant reduksjon i selvmordsrate etter fjerning av ligaturpunkter med en insidensrate per 10 000 på 12 (KI 11,75-12,25) før implementering sammenliknet med 9,31 (KI 9,11-9,51) etter implementering. Watts et al. (2012) identifiserte 22 selvmord før implementert sjekkliste sammenliknet med 3 etter, som resulterte i en signifikant forskjell i selvmordsrate per 100 000 før (2,64) og etter (0,87) implementeringen. Oppfølgingsstudien (Watts et al. 2017) fant ingen endring av selvmordsrate over tid (0,74 per 100 000), og konkluderte med en vedvarende lavere forekomst av selvmord etter implementert sjekkliste.
Selvmordsforsøk: ingen av de ovennevnte studiene rapporterer på selvmordsforsøk. Ingen studier med effekt av metoderestriksjon på selvmordsforsøk ble identifisert.
Dansk Selskab for Pasientsikkerhed (2010). Beskyttelse af selvmordstruede patienter: fysiske rammer og patientsikkerhed Hvidovre: Dansk Selskab for Patientsikkerhed. Hentet fra https://patientsikkerhed.dk/content/uploads/2015/12/patientsikkerhed_og_selvmordsforebyggelse.pdf
Kapur, N., Ibrahim, S., While, D., Baird, A., Rodway, C., Hunt, I. M., ... Appleby, L. (2016). Mental health service changes, organisational factors, and patient suicide in England in 1997-2012: a before-and-after study. Lancet Psychiatry, 3(6), 526-34.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) (4. mai 2021). Tips til gjennomgang av pasientrom. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://ukom.no/rapporter/festepunkter-pa-pasientrom-i-psykisk%20helsevern/tips-til-gjennomgang-av-pasientrom
Sykehusbygg HF (2018). Robusthetsmatrise. Bygg for psykiske helse og rus (MASTER). Hentet fra https://sykehusbygg.no/Documents/2Robusthetsmatrise%20Bygg%20for%20psykisk%20helse%20og%20rus.pdf
Watts, B. V., Shiner, B., Young-Xu, Y., & Mills, P. D. (2017). Sustained Effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist to Decrease Inpatient Suicide. Psychiatric Services, 68(4), 405-407.
Watts, B. V., Young-Xu, Y., Mills, P. D., DeRosier, J. M., Kemp, J., Shiner, B., & Duncan, W. E. (2012). Examination of the effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist in reducing suicide on inpatient mental health units. Archives of General Psychiatry, 69(6), 588-92.
Nærmeste leder ved den behandlingsenheten som avdød pasient var tilknyttet, skal vurdere hvem som bør formidle hendelsen. Når selvmordet er formidlet av andre utenfor behandlingsenheten, gjelder vurderingen hvem som først skal kontakte nærmeste etterlatte.
Nærmeste leder bør sørge for at det settes av tilstrekkelig tid for ansatte som skal ivareta etterlatte etter selvmord, både rett etter et selvmord og over tid.
Nærmeste leder skal sørge for at behandlingsansvarlig, eller annet personell involvert i behandlingen, bidrar til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.
Nærmeste leder ved den avdelingen som avdød pasient var tilknyttet, bør sørge for at etterlatte kontaktes på nytt innen tre uker for å undersøke om de har nødvendig støtte.
Nærmeste leder er her definert som leder med personalansvar i en behandlingsenhet. Med behandlingsansvarlig menes det helsepersonellet som har det overordnede behandlingsansvaret for pasienten.
Nærmeste etterlatte er den som pasienten tidligere har utpekt som nærmeste pårørende, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (lovdata). For barn og unge gjelder dette foreldre eller andre med foreldreansvar, se Barn, foreldre og andre pårørende i Nasjonalt pasientforløp for barn og unge med psykisk lidelser.
Ivaretakelse av barn som etterlatte er omtalt i kapittel 5.6 i Pårørendeveilederen.
Nærmeste etterlatte underrettes så snart som mulig etter at en pasient har tatt sitt eget liv. Selvmord er en sjelden hendelse i behandlingslokalene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og oftest oppdages et selvmord av andre enn behandlingsenheters personell. Varsling blir da gjort av andre, for eksempel politi, prest eller kommunalt helsepersonell.
Så snart selvmordet er kjent i ansvarlig behandlingsenhet, iverksettes tiltak for å ivareta nærmeste etterlatte.
I møte med etterlatte settes det av god tid til å informere, støtte og svare på spørsmål. Nærmeste etterlatte inviterer andre etterlatte med i den grad de ønsker det.
Første samtale med etterlatte tilpasses deres behov.
Sentral informasjon er:
- hendelsen og behandlingen avdøde har fått
- tilbud til etterlatte om samtale med behandlingsansvarlig lege eller psykolog og eventuelt annet personell som har vært i kontakt med pasienten
- tilbud om bistand til å kontakte prest eller andre som kan bistå
- kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte. Denne informasjonen formidles også skriftlig samt gjentas i senere samtaler
- mulig obduksjon og etterlattes anledning til å motsette seg dette, jf. obduksjonsloven § 7 (lovdata.no)
- rett til innsyn i journal, jf. helsepersonelloven § 24 (lovdata.no)
Særlig oppmerksomhet ytes når barn og/eller ungdom er etterlatt. Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (PDF) beskriver betydningen av åpen kommunikasjon og fortelle sannheten. Helsepersonelloven § 10 b (lovdata.no) omhandler helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.
Etterlatte gis telefonnummer til avdelingen og får navnet på kontaktperson(er). Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) har utgitt en brosjyre Til deg som har mistet noen ved selvmord (leve.no) som kan være aktuell å informere om.
Ved senere samtaler informeres også om:
- kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte (muntlig og skriftlig informasjon). Se Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
- støtte-/sorggrupper
- LEVE og ev. Unge LEVE
- mulighet til å søke om erstatning ved svikt i helsetjenesten, jf. Lov om erstatning ved pasientskader mv. (lovdata.no) og Vilkår for å få erstatning for pasientskade (npe.no)
Ved oppfølgende samtale innen tre uker etterspørres om:
- de har nødvendig hjelp og støtte
- de trenger mer informasjon om mulige hjelpetilbud og bistand til å ta kontakt
- de har flere spørsmål om selvmordet
- de har andre spørsmål
Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord tydeliggjør i kapittel 4.4 etterlattes spesielle behov for umiddelbar, proaktiv og gjentatt hjelp.
Det er lite dokumentasjon på om spesifikke metoder/standardiserte oppfølgingstiltak for etterlatte/barn som etterlatte etter selvmord gir bedre effekt enn ustrukturerte samtaler. En systematisk oversikt (Andriessen et al., 2019) viste at sorgprosessen kunne være lettere ved systematisk oppfølging, men verken forekomsten av komplisert sorg, selvmordstanker, post-traumatisk stress eller sosial tilpasning hos etterlatte som hadde fått systematisk oppfølging viste forskjell.
Elementer ved oppfølgingstiltakene, som ble trukket frem som fordelaktige (Andriessen et al., 2019), inkluderte støttende, terapeutiske og pedagogiske tilnærminger, involvering av nærmiljøet til den etterlatte og at det ble gjennomført flere økter ledet av opplært personell.
Selvbebreidelse og skyldfølelse er ikke uvanlig hos etterlatte etter selvmord, og det rapporteres om økt risiko for posttraumatiske stressreaksjoner og egne selvmordstanker. Erfaringer blant etterlatte har vist at de trenger proaktiv og gjentatt tilbud om hjelp. Sjokk og skam kan være et hinder for å takke ja til hjelp umiddelbart etter selvmordet.
Lovgrunnlag
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (lovdata) Hvem er nærmeste pårørende
- Helsepersonelloven § 10 b (lovdata.no) Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken
- Helsepersonelloven § 24 andre ledd Opplysninger etter en persons død
- Obduksjonslova § 7 (lovdata.no)
- Pasientskadeloven (lovdata.no)
Vurdering
Søk etter forskningsbasert kunnskap ble avgrenset til om strukturerte/standardiserte oppfølgingstiltak hadde bedre effekt enn samtaler som ikke følger en bestemt metodikk. Bortsett fra at sorgprosessen kunne være lettere ved systematisk oppfølging, ble det ikke funnet klare forskjeller her. Det endrer ikke behovet for en tydelig anbefaling som sikrer etterlatte etter selvmord umiddelbar og gjentatt støtte og bistand. På bakgrunn av erfaringer fra etterlatte, ses det særlig viktig at de blir kontaktet på nytt en tid etter at selvmordet skjedde, også om de har takket nei ved første forespørsel.
Problemstilling
Har spesifikke metoder/standardiserte oppfølgingstiltak for etterlatte/barn som etterlatte etter selvmord bedre effekt enn ustrukturerte samtaler?
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen i PICO overfor. Helsedirektoratet identifiserte én systematisk oversikt som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).
Andriessen et al. (2019) undersøkte effekt av intervensjonsbehandling hos etterlatte etter selvmord. De inkluderte studier som sammenliknet etterlatte som fikk systematiske informasjons- og støttetiltak med etterlatte som ikke fikk systematisk oppfølging. De identifiserte seks randomiserte og kontrollerte studier og en case-kontroll studie med totalt 553 deltakere som undersøkte vår problemstilling. Majoriteten av studiene var utført i USA. Studiene inkluderte etterlatte ektefeller, søsken og barn der en av foreldrene hadde utført selvmord. Deltakerne var mellom 14 og 70 år. Tiden etter selvmordet varierte fra åtte dager til 11 år.
Resultater:
Sorg
En studie som sammenliknet intervensjon med en passiv kontrollgruppe, fant tegn til positiv effekt. Ett åtte ukers støttegruppe-program ledet av helsepersonell og trenede frivillige fant større reduksjon av sorgopplevelsen hos intervensjonsgruppen enn hos kontrollgruppen (Farberow, 1992). Seks studier med aktiv kontroll gruppe eller kontroller som fikk ikke systematisk oppfølging (de fikk vanlig oppfølging) rapporterte sprikende funn. En studie som sammenliknet psykoterapi utført av helsepersonell med et sosialt støtteprogram for enker som hadde opplevd selvmord, fant reduksjon i sorgsymptomer hos intervensjonsgruppen (Constantino et al., 1996). En større påfølgende studie klarte imidlertid ikke å vise effekt (Constantino et al., 2001).
Komplisert sorg
De Groot et al. (2007) utførte familiebasert psykoterapi fire ganger for etterlatte, og fant ingen forandring sammenliknet med kontroller som ikke fikk systematisk oppfølging når det gjaldt komplisert sorgopplevelse selv om det var tendens til reduksjon i skamfullhet når det gjaldt selvmordet. Wittouck et al. (2014) som benyttet kognitiv atferdsterapi og psykologisk opplæring fant reduksjon av sorgopplevelse i intervensjonsgruppen, men ingen effekt mot komplisert sorg åtte måneder etter intervensjonen.
Psykososiale effekter
Deltakere som ukentlig deltok i et støttegruppeprogram med en opplæringsdel som varte i fire måneder, rapporterte at plagsomme følelser ble redusert, og at de hadde mer positive følelser, innsikt og var bedre til å løse problemer sammenliknet med de som hadde opplevd selvmord uten å søke hjelp (Battle, 1984). Pfeffer et al. (2002) viste at 10 uker i gruppeterapi hos psykologspesialist for barn reduserte angst og depresjon, men ikke posttraumatisk stress eller sosial tilpasning 12 uker etter avsluttet terapi.
Selvmordsrelatert atferd
Ingen studier rapporterte om selvmord hos etterlatte eller ikke-fatal selvmordsatferd. Men tre studier rapporterte om selvmordstanker. Wittouck et al. (2014) fant ikke signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppe og kontroll gruppe når det gjaldt selvmordstanker rett etter fullført intervensjon eller åtte måneder etterpå. De Groot et al. (2007) fant ingen forskjell for familiebasert psykoterapi sammenliknet med usystematisk oppfølging når det gjaldt selvmordstanker.
Andriessen, K., Krysinska, K., Hill, N. T. M., Reifels, L., Robinson, J., Reavley, N., & Pirkis, J. (2019). Effectiveness of interventions for people bereaved through suicide: a systematic review of controlled studies of grief, psychosocial and suicide-related outcomes. BMC Psychiatry, 19(1), 49.
Battle, A. O. (1984). Group therapy for survivors of suicide. Crisis: The Journal of Crisis Intervention and Suicide Prevention, 5, 45-58.
Constantino, R. E., & Bricker, P. L. (1996). Nursing postvention for spousal survivors of suicide. Issues in Mental Health Nursing, 17(2), 131-52.
Constantino, R. E., Sekula, L. K., & Rubinstein, E. N. (2001). Group intervention for widowed survivors of suicide. Suicide and Life-Threatening Behavior, 31(4), 428-41.
de Groot, M., de Keijser, J., Neeleman, J., Kerkhof, A., Nolen, W., & Burger, H. (2007). Cognitive behaviour therapy to prevent complicated grief among relatives and spouses bereaved by suicide: cluster randomised controlled trial. BMJ, 334(7601), 994.
Farberow, N. L. (1992). The Los Angeles Survivors-After-Suicide program. An evaluation. Crisis, 13(1), 23-34.
LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (). Til deg som har mistet noen ved selvmord Hentet fra https://leve.no/wp-content/uploads/2020/10/norsk-til-deg-som-har-mistet-noen-ved-selvmord-ok.pdf
LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord . [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://leve.no/
Norsk Pasientskadeerstatning (26. april 2021). Hva skal til for å få erstatning for en pasientskade?. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Soke-erstatning/Hva-skal-til-for-aa-faa-erstatning-pasientskade/
Pfeffer, C. R., Jiang, H., Kakuma, T., Hwang, J., & Metsch, M. (2002). Group intervention for children bereaved by the suicide of a relative. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 41(5), 505-13.
Wittouck, C., Van Autreve, S., Portzky, G., & van Heeringen, K. (2014). A CBT-based psychoeducational intervention for suicide survivors: a cluster randomized controlled study. Crisis, 35(3), 193-201.
Virksomhetsledelsen skal sørge for at det er etablert rutiner for oppfølging av ansatte etter et selvmord, og nærmeste leder skal sørge for at ansatte er godt kjent med rutinene som skal følges i etterkant av et selvmord.
Nærmeste leder bør tydeliggjøre systemansvaret, og sørge for at ansatte ikke påføres et personlig ansvar etter et selvmord. Dette innebærer at det etableres system for støtte og oppfølging av ansatte og at ansatte ikke skal være alene om oppfølging av etterlatte.
Ansatte med behandlingsansvar bør gis mulighet til å delta i samtaler med etterlatte de tre første månedene etter selvmordet. De bør også få tilbud om samtale med nærmeste leder eller en kollega både før og etter samtalene med etterlatte.
Med virksomhetsledelsen menes den som har det overordnede ansvaret for styring av virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata). Ledelsen er her definert som administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå, mens nærmeste leder er definert som leder med personalansvar i en behandlingsenhet. Systemansvaret er regulert i spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-2 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven 3-4 a (lovdata.no) og i forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring (lovdata.no).
Samtaler med ansatte etter et selvmord
Nærmeste leder samler ansatte som er direkte berørt, og gjennomfører en samtale i gruppe, umiddelbart etter hendelsen er kjent. I de tilfeller det er én enkelt behandler som er direkte berørt, tilbys at en eller flere kollegaer deltar i samtalen.
Sentralt i samtalen er:
- sortere fakta om hendelsen for å gi oversikt og sammenheng
- gi informasjon om normalreaksjoner og råd for ivaretagelse
- redusere følelsesmessig uro
- skape samhold og fellesskap ved felles innsikt og gjensidig støttende atferd
- kartlegge behov for ytterligere oppfølging
I etterkant av gruppesamtalen har nærmeste leder ansvar for å vurdere behov for ytterligere oppfølging, og legge til rette for det. Minimum er en avtale etter fire uker.
Videre oppfølging av ansatte
Nærmeste leder har ansvaret for dialog med den enkelte ansatte om hvordan situasjonen håndteres videre. Tiltak for å motvirke skyldfølelse er vesentlig. Aksept for at situasjonen kan oppleves forskjellig blant ansatte, og tilrettelegging for ulike behov er viktig.
Relevante tiltak:
- Tilbud om veiledning, rådgivning og støtte over tid
- Tiltak for å motvirke rykter og ufordelaktig prat
- Tilbud om støtte fra annen medarbeider i nye vanskelige vurderinger
- Avklaring av arbeidsoppgaver i den første tiden etter selvmordet
- Kollegastøtte
- Samtaler med nærmeste leder
- Samtaler med bedriftshelsetjenesten
- Kollegastøtteordning via fagforening
Støttesamtaler er et tiltak for å ivareta ansattes reaksjoner på selvmordet. Ved å dele nødvendig informasjon, få en felles forståelse av det som har hendt og gi psykososial støtte legges det til rette for en hensiktsmessig bearbeiding og håndtering av belastninger som følger med en slik alvorlig hendelse.
Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner fremkommer i forskning som det mest betydningsfulle (Sandford et al., 2021).
Hendelsesanalyser med fokus på felles læring og ikke individuelt ansvar, som ble gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte, ble rapportert som hensiktsmessig (Sandford et al., 2021). Dette støttes av klinisk erfaring, og er et viktig ledd i kvalitetsforbedring i tjenesten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no).
En rekke studier viser at helsepersonell foretrekker individuell oppfølging, men at læringseffekten er størst i grupper. Informasjon og erfaringsutveksling i kollegagruppe etter selvmord gir økt bevissthet, kunnskapsdeling og bidrar til kompetanseheving, også blant kollegaer som ikke var direkte berørt (Sandford et al., 2021).
Forskning viser at det å være forberedt på at selvmord kan skje, og kjenne rutiner for hva som da skal gjøres, gir større grad av trygghet og mestring i situasjonen, sikrer bedre gjennomføring, og forebygger etterreaksjoner.
Lovgrunnlag
- Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 Plikt til forsvarlighet
- Spesialisthelsetjenesteloven 3-4 a Kvalitets og pasientsikkerhetsutvalg
- Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
- Arbeidsmiljøloven kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet (§ 3-1 Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid) og kapittel 4 Krav til arbeidsmiljøet (§ 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet)
Vurdering
Det er ikke vurdert ulemper ved anbefalingen så lenge oppfølgingen av ansatte etter et selvmord, gjennomføres på en måte som fører til at den/de berørte ikke opplever bebreidelse og påføres skyldfølelse. Systemansvaret må være tydelig, og oppfølging tilpasses den enkeltes ulike behov.
Problemstilling
Hvilken systematisk oppfølging trenger ansatte etter pasienters selvmord for å unngå sykefravær eller at de slutter i jobben?
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen i PICO overfor. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto to studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Disse to inkluderte også resultater om opplæring.
Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).
Leaune et. (2019) er en systematisk oversikt med hensikt å evaluere hvilke konsekvenser en pasients selvmord kan få for leger under spesialisering. 22 studier, både kvalitative og kvantitative er inkludert.
Sandford et al. (2021) er en systematisk oversikt der 54 studier er inkludert (21 kvantitative, 16 kvalitative og 17 blandet metodikk). Hensikten var å studere konsekvenser for helsearbeideren og opplevd støtte i forhold til en pasients selvmord, men også studere faktorer som kan begrense skadevirkningene.
Resultater oppsummert per utfall
Sykefravær/slutter i jobben: ingen av studiene rapporterer direkte på disse utfallene.
Livskvalitet: Skyld, sjokk, tristhet og sinne er de vanlige personlige reaksjonene, men et pasientselvmord kan også få konsekvenser for helsepersonells videre faglige praksis (Leaune et al., 2019). Mange rapporterer større grad av tvil knyttet til egen vurderingsevne og beslutningskompetanse, noe som kan gi utslag i en forsiktighet i klinisk praksis (Sandford et al., 2021). Henvisning til behandling skjer oftere, og forskrivning av antidepressiva øker etter opplevd pasientselvmord. Det å ha kjent pasienten lenge, eller ha sterkt positive eller negative følelser knyttet til pasienten, kan medføre sterkere reaksjon på pasientens selvmord. Selvmord hos yngre pasienter og pasienter med barn medførte også sterkere reaksjoner hos helsepersonell. Konsekvensene av et selvmord var større for helsepersonell som hadde en opplevelse av at de i en eller annen utstrekning var ansvarlige for at pasienten tok sitt liv.
Opplevelser av faktorer som kan bidra til å begrense konsekvenser hos ansatte:
Forberedende opplæring av helsepersonell rapporteres som vesentlig for hvordan den ansatte opplever hendelsen og konsekvensene av denne (Leaune et al., 2019 og Sandford et al., 2021). Helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, og forberedelse av at dette kan skje, og med gode støttefunksjoner rundt seg, rapporterte i mindre grad at selvmord får negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering. Ca. 50 % av leger i spesialisering opplever selvmord hos pasient (Leaune et al., 2019). Disse rapporterer å være opplært i prosedyrer for risikovurdering, men kun et fåtall i opplæring i prosedyrer for håndtering av alvorlige hendelser. Mange synes ikke godt nok forberedt verken praktisk eller emosjonelt (Leaune et al., 2019)
Oppfølging etter selvmord og rutiner for dette oppleves som en viktig faktor, og utilfredsstillende oppfølging gir en generell økning av de negative konsekvensene av pasientselvmord. Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner ble rapportert som mest betydningsfullt, men strukturert oppfølging viste mer blandede resultater. Hendelsesanalyser med fokus på felles læring (ikke individuelt ansvar), gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte av helsepersonell, ble rapportert som hensiktsmessig.
Leaune, E., Ravella, N., Vieux, M., Poulet, E., Chauliac, N., & Terra, J. L. (2019). Encountering Patient Suicide During Psychiatric Training: An Integrative, Systematic Review. Harvard Review of Psychiatry, 27(3), 141-149.
Sandford, D. M., Kirtley, O. J., Thwaites, R., & O'Connor, R. C. (2021). The impact on mental health practitioners of the death of a patient by suicide: A systematic review. Clinical Psychology & Psychotherapy, 28(2), 261-294.
Sist faglig oppdatert: 08. mars 2023