Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte et systematisk søk etter forskningsartikler basert på problemstillingen fra 2020. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto to studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Disse to inkluderte også resultater om opplæring.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2020 (PDF). Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023 (PDF).
Resultatene presenteres under.
Leaune et al. (2019) er en systematisk oversikt med hensikt å evaluere hvilke konsekvenser en pasients selvmord kan få for leger under spesialisering. Oversikten inkluderer til sammen 22 kvalitative og kvantitative studier (13 tverrsnittsstudier, seks kasuistikker og tre intervensjonsstudier).
Sandford et al. (2021) er en systematisk oversikt der 54 studier er inkludert (21 kvantitative, 16 kvalitative og 17 blandet metodikk). Hensikten var å studere konsekvenser for helsearbeideren og opplevd støtte i forbindelse med en pasients selvmord, men også å studere faktorer som kan begrense skadevirkningene.
Resultater oppsummert per utfall
Sykefravær/slutter i jobben: Ingen av studiene rapporterer direkte på disse utfallene.
Livskvalitet: Skyld, sjokk, tristhet og sinne er de vanlige personlige reaksjonene, men et pasientselvmord kan også få konsekvenser for helsepersonells videre faglige praksis (Leaune et al., 2019). Mange rapporterer større grad av tvil knyttet til egen vurderingsevne og beslutningskompetanse, noe som kan gi utslag i en forsiktighet i klinisk praksis (Sandford et al., 2021). Henvisning til behandling skjer oftere, og forskrivning av antidepressiva øker etter opplevd pasientselvmord. Det å ha kjent pasienten lenge, eller ha sterkt positive eller negative følelser knyttet til pasienten, kan medføre sterkere reaksjon på pasientens selvmord. Selvmord hos yngre pasienter og pasienter med barn medførte også sterkere reaksjoner hos helsepersonell. Konsekvensene av et selvmord var større for helsepersonell som hadde en opplevelse av at de i en eller annen utstrekning var ansvarlige for at pasienten tok sitt liv.
Opplevelser av faktorer som kan bidra til å begrense konsekvenser hos ansatte:
Forberedende opplæring av helsepersonell rapporteres som vesentlig for hvordan den ansatte opplever hendelsen og konsekvensene av denne (Leaune et al., 2019 og Sandford et al., 2021). Helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, og forberedelse av at dette kan skje, og med gode støttefunksjoner rundt seg, rapporterte i mindre grad at selvmord får negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering. Ca. 50 % av leger i spesialisering opplever selvmord hos pasient (Leaune et al., 2019). Disse rapporterer å være opplært i prosedyrer for risikovurdering, men kun et fåtall fikk opplæring i prosedyrer for håndtering av alvorlige hendelser. Mange synes ikke å være godt nok forberedt på at selvmord kan skje, verken praktisk eller emosjonelt (Leaune et al., 2019)
Oppfølging etter selvmord og rutiner for dette oppleves som en viktig faktor. Utilfredsstillende oppfølging gir en generell økning av de negative konsekvensene av en pasients selvmord (Leaune et al., 2019). Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner ble rapportert som mest betydningsfullt, men strukturert oppfølging viste mer blandede resultater. Gjennomgang av hendelsen med søkelys på felles læring (ikke individuelt ansvar) som blir gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte av helsepersonell, ble rapportert som hensiktsmessig (Leaune et al., 2019; Sandford et al., 2021).