Gå til hovedinnhold
ForsidenSelvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord

Nærmeste leder bør sørge for at etterlatte kontaktes etter et selvmord

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Nærmeste leder ved den behandlingsenheten avdød pasient var innskrevet i på tidspunktet for selvmordet, bør vurdere hvem av de ansatte som formidler hendelsen. Også når selvmordet er formidlet til etterlatte av noen utenfor behandlingsenheten, bør nærmeste etterlatte kontaktes.

Nærmeste leder bør sørge for:

  • at den ansatte som skal ha samtaler med etterlatte, får avsatt tilstrekkelig tid til dette
  • at etterlatte kontaktes på nytt innen tre uker for å undersøke om de har mottatt nødvendig støtte.

Dersom behandlingsenheten blir kontaktet om en tidligere pasients selvmord, bør etterlatte tilbys en samtale.

Nærmeste etterlatte er den som pasienten tidligere har utpekt som nærmeste pårørende, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (lovdata). Ivaretakelse av barn som etterlatte er omtalt i kapittel 5.6 i Pårørendeveilederen. Her omtales helsepersonells ansvar for å avklare barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og ansvaret for å tilby informasjon og veiledning. Hva som skal til for å dekke barnets behov er individuelt og avhenger av omsorgspersonenes evne til å gi oppfølging.

Selvmord er en sjelden hendelse i behandlingslokalene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og oftest oppdages et selvmord blant pasienter av andre enn behandlingsenheters personell. Melding til etterlatte om dødsfall utenfor hjem eller helseinstitusjon er et politiansvar, men formidling av dødsbudskapet kan politiet delegere til andre, oftest til kirke, eventuelt andre tros- og livssynssamfunn.

Så snart selvmordet er kjent i behandlingsenheten som pasienten var innskrevet i, iverksettes tiltak for å ivareta nærmeste etterlatte.

I møte med etterlatte settes det av god tid til å informere, støtte og svare på spørsmål. Før samtalen informeres nærmeste etterlatte om at andre nærstående kan inviteres med i den grad de selv ønsker det.

Første samtale med etterlatte tilpasses deres behov

Sentral informasjon kan være: 

  • behandlingstilbudet avdøde har mottatt i behandlingsenheten
  • tilbud til etterlatte om samtale, gjerne med den som hadde behandlingsansvaret for pasienten og eventuelt annet personell som har vært i kontakt med pasienten
  • rett til innsyn i journal, jf. helsepersonelloven § 24 (lovdata.no)
  • rutiner om at selvmord alltid meldes, jf. I virksomhetens styringssystem for kvalitetsforbedring, bør selvmordsforebyggende arbeid og oppfølging etter selvmord inngå
  • tilbud om bistand til å kontakte kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte. Denne informasjonen formidles også skriftlig samt gjentas i senere samtaler
  • mulig obduksjon og etterlattes anledning til å motsette seg dette, jf. obduksjonsloven § 7 (lovdata.no)
  • etterlatte gis telefonnummer til behandlingsenheten og får navnet på kontaktperson(er).
  • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) har utgitt en brosjyre Til deg som har mistet noen ved selvmord (leve.no) som kan være aktuell å informere om eller dele ut.

Ved senere samtaler informeres også om: 

  • kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte (muntlig og skriftlig informasjon). I Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer omtales tiltak i den psykososiale oppfølgingen.
  • I pårørendeveilederen kapittel 6.2 omtales støtte til pårørende i akutte situasjoner og kriser. Tiltakene om oppfølging i akutte kriser og oppfølging etter krisen kan også benyttes i arbeidet med ivaretakelse av etterlatte.
  • støtte-/sorggrupper
  • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, LEVE og ev. Unge LEVE
  • mulighet til å søke om erstatning ved svikt i helsetjenesten, jf. Lov om erstatning ved pasientskader mv. (lovdata.no) og Vilkår for å få erstatning for pasientskade (npe.no)

Oppfølgende samtale innen tre uker

Hvis psykisk helsevern eller TSB ikke er er kjent med om etterlatte har tilstrekkelig oppfølging, tas det telefonkontakt for å etterspørre:

  • hvordan de klarer å håndtere egen hverdag
  • om de har flere spørsmål til omstendigheter rundt og tiden etter selvmordet
  • om de har nødvendig hjelp og støtte
  • om de trenger mer informasjon om mulige hjelpetilbud og bistand til å ta kontakt
  • om de har andre spørsmål

Etterlattes behov for umiddelbar, proaktiv og gjentatt hjelp omtales i Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord punkt 4.4.

    Selvbebreidelse og skyldfølelse er ikke uvanlig hos etterlatte etter selvmord, og det rapporteres om økt risiko for posttraumatiske stressreaksjoner og egne selvmordstanker. Sjokk og skam kan være et hinder for å takke ja til hjelp umiddelbart etter selvmordet. Erfaringer blant etterlatte har vist at de trenger proaktivt og gjentatt tilbud om hjelp. Den initiale oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten har som formål å gi best mulig forklaring på spørsmål som den etterlatte kan sitte igjen med. Det kan igjen bidra til at de(n) etterlatte er åpne for kontakt med kommunal helse- og omsorgstjeneste for hjelp og støtte.

    Det er lite dokumentasjon på om spesifikke metoder og standardiserte oppfølgingstiltak for etterlatte og/eller barn som etterlatte etter selvmord gir bedre effekt enn ustrukturerte samtaler. En systematisk oversikt (Andriessen et al., 2019) viste at sorgprosessen kunne være lettere ved systematisk oppfølging, men verken forekomsten av komplisert sorg, selvmordstanker, post-traumatisk stress eller sosial tilpasning kunne vise forskjell hos etterlatte som hadde fått systematisk oppfølging.

    Det endrer ikke behovet for en tydelig anbefaling som sikrer etterlatte etter selvmord umiddelbar og gjentatt støtte fra spesialisthelsetjenesten. I denne oppfølgingen kan også fokus på hvordan de håndterer hverdagen, bidra til å fremme deres ressurser og mestring av situasjonen.  På bakgrunn av erfaringer fra etterlatte, er det særlig viktig at de blir kontaktet på nytt en tid etter at selvmordet skjedde, også om de har takket nei ved første forespørsel. Videre oppfølging i kommunal helse og omsorgstjeneste er derfor vesentlig.

    Elementer ved oppfølgingstiltakene, som ble trukket frem som fordelaktige (Andriessen et al., 2019), inkluderte støttende, terapeutiske og pedagogiske tilnærminger, involvering av nærmiljøet til den etterlatte og at det ble gjennomført flere møter ledet av opplært personell.

    Problemstilling

    Har spesifikke metoder/standardiserte oppfølgingstiltak for etterlatte/barn som etterlatte etter selvmord bedre effekt enn ustrukturerte samtaler?

    Populasjon (P)
    Etterlatte etter selvmord/barn som etterlatte
    Tiltak (I)
    Informasjons- og støttetiltak (rådgivning/veiledning), nettverkstiltak, sosiale støttetiltak
    Sammenligning (C)
    Samtaler som ikke er del av systematisk oppfølging
    Utfall (O)
    Livskvalitet, sorg, skam, selvmordstanker, familiens fungering, fungering i skole/jobb, sosial deltakelse
    Beskrivelse av inkluderte studier

    Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter basert på problemstillingen overfor. Helsedirektoratet identifiserte én systematisk oversikt. Resultatene presenteres under.

    Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2022 (PDF).

    Andriessen et al. (2019) undersøkte effekt av intervensjonsbehandling hos etterlatte etter selvmord. De inkluderte 11 kontrollerte studier, publisert mellom 1984 og 2018, som sammenliknet etterlatte som fikk systematiske informasjons- og støttetiltak med etterlatte som ikke fikk systematisk oppfølging. De rapporterte på sorg, psykososiale og selvmordsrelaterte utfall. Blant de 11 studiene var det seks randomiserte og kontrollerte studier og en case-kontroll-studie med totalt 553 deltakere som omtalte problemstillingen og fire av utfallene i dette søket.

    Ifølge forfatterne var kvaliteten på studiene samlet sett svak, og de påpeker behovet for flere metodisk bedre utførte studier. Grunnet stor variasjon mellom studiene både mht. type intervensjon, studiepopulasjon og kontrollgruppe, samt hvordan sorg, psykososiale og selvmordsrelaterte utfall ble målt, er resultatene presentert deskriptivt.

    Majoriteten av studiene var utført i USA. Studiene inkluderte etterlatte ektefeller, søsken og barn der en av foreldrene hadde utført selvmord. Deltakerne var mellom 14 og 70 år. Tiden etter selvmordet varierte fra åtte dager til 11 år.

    Resultater:

    Sorg

    En studie som med et åtte ukers støttegruppe-program ledet av helsepersonell og trenede frivillige, fant større reduksjon av sorgopplevelsen hos intervensjonsgruppen enn hos den passive kontrollgruppen. Seks studier med aktiv kontrollgruppe eller kontroller som fikk ikke-systematisk oppfølging (de fikk vanlig oppfølging) rapporterte sprikende funn. En studie som sammenliknet psykoterapi utført av helsepersonell med et sosialt støtteprogram for enker som hadde opplevd selvmord, fant reduksjon i sorgsymptomer hos intervensjonsgruppen. En større påfølgende studie klarte imidlertid ikke å vise effekt.

    Komplisert sorg

    I en studie ble det utført familiebasert psykoterapi for etterlatte fire ganger, og forekomst av komplisert sorg ble sammenliknet med kontroller som ikke fikk systematisk oppfølging. Det ble ikke funnet forskjell i komplisert sorgopplevelse mellom gruppene, men det var tendens til reduksjon i skamfullhet når det gjaldt selvmordet. I en annen studie der det ble benyttet kognitiv atferdsterapi og psykologisk opplæring, ble det funnet reduksjon av sorgopplevelse i intervensjonsgruppen, men ingen effekt mot komplisert sorg åtte måneder etter intervensjonen.

    Psykososiale effekter

    Deltakere som ukentlig deltok i et støttegruppeprogram med en opplæringsdel som varte i fire måneder, rapporterte at plagsomme følelser ble redusert, og at de hadde mer positive følelser, innsikt og var bedre til å løse problemer sammenliknet med de som hadde opplevd selvmord uten å søke hjelp. En annen studie viste at 10 uker i gruppeterapi hos psykologspesialist for barn reduserte forekomst av angst og depresjon, men ikke posttraumatisk stress eller sosial tilpasning 12 uker etter avsluttet terapi.

    Selvmordstanker og -atferd

    Ingen studier rapporterte om ikke-fatal selvmordsatferd eller selvmord hos etterlatte, men tre studier rapporterte om selvmordstanker. En av studiene fant ikke statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppe og kontroll gruppe når det gjaldt selvmordstanker rett etter fullført intervensjon eller åtte måneder etterpå. En annen studie som sammenlignet familiebasert psykoterapi med usystematisk oppfølging, fant ingen forskjell når det gjaldt selvmordstanker hos de etterlatte.

    Andriessen, K., Krysinska, K., Hill, N. T. M., Reifels, L., Robinson, J., Reavley, N., & Pirkis, J. (2019). Effectiveness of interventions for people bereaved through suicide: a systematic review of controlled studies of grief, psychosocial and suicide-related outcomes. BMC Psychiatry, 19(1), 49.

    LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (2020). Til deg som har mistet noen ved selvmord Oslo: LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Hentet fra https://leve.no/wp-content/uploads/2020/10/norsk-til-deg-som-har-mistet-noen-ved-selvmord-ok.pdf

    LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (2024). Leve. [nettsted]. Oslo: LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Hentet 4. april 2024 fra https://leve.no/

    Norsk Pasientskadeerstatning (26. april 2021). Hva skal til for å få erstatning for en pasientskade?. [nettdokument]. Oslo: Norsk Pasientskadeerstatning. Hentet 4. april 2024 fra https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Soke-erstatning/Hva-skal-til-for-aa-faa-erstatning-pasientskade/


    Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner

    Helsedirektoratet (2024). Nærmeste leder bør sørge for at etterlatte kontaktes etter et selvmord [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 12. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/virksomhetens-ansvar-og-oppgaver-innen-forebygging-av-selvmord/naermeste-leder-bor-sorge-for-at-etterlatte-kontaktes-etter-et-selvmord

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    Om oss
    Jobbe hos oss
    Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

    Aktuelt

    Nyheter
    Arrangementer
    Høringer
    Presse

    Om nettstedet

    Personvernerklæring
    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    Nyhetsvarsel og abonnement
    Åpne data (API)
    Følg oss: