Gå til hovedinnhold
ForsidenSelvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)Kompetanse, opplæring og veiledning

Virksomhetsledelsen bør sørge for at virksomheten har en årsplan for opplæring og vedlikehold av ansattes kompetanse innen selvmordsforebygging

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Undervisningen bør tilpasses den ansattes fagområde, tjenestested, rolle og funksjon. I tillegg bør opplæringstilbudet gjøres godt kjent for de ansatte.

Nyansatte som mangler grunnleggende kunnskap om selvmordsforebygging, bør få undervisning i løpet av de første tre månedene. Dersom forsvarlighetskravet tilsier det, må opplæring skje tidligere.

Ansatte som blir ansvarlig for øyeblikkelig-hjelp, inngår i vaktordninger eller får ansvar for pasienter i akutte kriser, bør ha kompetanse om selvmordsforebygging før de får slikt ansvar.

Nærmeste leder bør, i samarbeid med den enkelte ansatte, sørge for at kompetansen knyttet til selvmordsforebygging kartlegges, og at de ansatte får tid til opplæring, øving på ferdigheter, etisk refleksjon og klinisk veiledning om selvmordsforebygging.

Formålet med opplæring er å gi gode kunnskaper og ferdigheter i å vurdere pasienters tilstand for å kunne gi tilpasset og forsvarlig behandling av pasienter med selvmordstanker og – atferd. Vurderingen har altså som mål å identifisere behovet for behandling, oppfølging og beskyttelse umiddelbart og på lengre sikt, ikke å forutsi om pasienten kommer til å ta sitt liv.

Slike vurderinger fordrer at ansatte har kompetanse om kompleksiteten ved suicidalitet og innsikt i den enkelte pasients situasjon. Vurderingen inkluderer en forståelse av pasienten sett i lys av hva selvmordsatferden handler om for den enkelte.

Opplæringen består av:

  • undervisning
  • ferdighetstrening med tilbakemelding
  • veiledning
  • etisk refleksjon

Opplæring om forebygging av selvmord tilpasses type fagområde, behandlingsenhet og arbeidsoppgaver og har som formål at ansatte får forståelse og kunnskap om:

Suicidalitet

  • suicidalitet og kompleksiteten i prosessen fra selvmordstanker til -planer og handling
  • selvskading: kartlegging av funksjon, forekomst og intensjon. Når og hvordan selvskade medfører økt risiko for selvmord
  • statiske risikofaktorer og beskyttende faktorer

Pasienters tilstand

  • sammenheng mellom rusmiddelbruk og suicidalitet
  • observasjon og vurdering av pasientens atferd med tanke på følelsesmessige svingninger, rastløshet, anspenthet, angst, uro, kontaktevne, apati eller andre tegn
  • kunnskap om forholdet mellom utviklingsnivå og selvmordsatferd
  • kunnskap om skillet mellom akutt suicidalitet og gjentakende selvmordsatferd (kronisk suicidalitet)
  • kunnskap om psykotisk depresjon og andre alvorlige depresjoner

Kommunikasjon med pasienter

  • hvordan etablere trygg dialog med pasienten om selvmordstanker og -atferd
  • hvordan identifisere individuelle aktuelle vanskeligheter som medvirker til fare for selvmord
  • hvordan utforske pasientens tidligere erfaringer og opplevelse av nåværende krise
  • hvordan inkludere pasientens styrke, ressurser, omsorgspersoner og nettverk

Tilpassede tiltak

  • forebyggende tiltak som kan inngi håp, opplevelse av mening og fellesskap
  • hvordan innhente opplysninger fra og involvere foreldre eller andre med foreldreansvar, pårørende eller andre nærstående
  • hvordan ivareta barn av pasienter med selvmordstanker og -atferd (barn som pårørende)
  • hvordan utarbeide en sikkerhetsplan eller utvide innholdet i en kriseplan slik at forebygging av selvmord inngår
  • hvordan gjennomføre intervall- og kontinuerlig observasjon
  • prosedyrer etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk

Ivaretakelse av kollegaer

  • Hva gjør det med helsepersonell å jobbe med selvmordstruede pasienter?
  • Hvordan kan man ivareta seg selv og andre i en krevende arbeidssituasjon?

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er et egnet pedagogisk virkemiddel, og kan blant annet involvere simuleringstrening. En pedagogisk komponent i ferdighetstrening er å få tilbakemelding og veiledning på innsatsen.  

Veiledning

Selvmordsforebygging er et krevende fagområde som utfordrer klinikere. Også erfarne spesialister kan ha utbytte av veiledning knyttet til forebygging av selvmord. Veiledning kan skje både individuelt og i gruppe.

Veiledningen, inkludert journalføring, kan med fordel ta form av mester-svenn-læring, der en uerfaren ansatt kan jobbe sammen med en mer erfaren kollega.

Etisk refleksjon

Etisk refleksjon kan bidra til læring og erfaringsutveksling, slik at man kan utvikle en bedre praksis og lære å samarbeide bedre (Hem et al., 2017). Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har utviklet SME-modellen (uio.no). Den beskriver hvordan etikkrefleksjon kan gjøres i praksis. Alle helseforetak har en klinisk etikk-komité som kan kontaktes for drøfting av etiske problemstillinger.

Trygge ansatte er grunnlaget for etablering av en terapeutisk relasjon og for å kunne tilby kunnskapsbasert behandling av pasienter med selvmordstanker- og atferd. Erfaring tilsier at trygghet skapes gjennom opplæring, ferdighetstrening og veiledning. 

Sandford et al. (2021) og Leaune et al. (2019) viser at helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, rapporterte mindre grad av negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering etter et pasientselvmord.

Det er essensielt at behandling og tiltak for å forebygge selvmord baseres på kliniske vurderinger av pasientens helhetlige tilstand og psykososiale situasjon. Oppsummert forskning viser at det ikke er funnet modeller som kan brukes til å predikere risiko for selvmord (Large et al., 2018, Belsher et al., 2019).

National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2022, gir anbefalinger om ikke å bruke verktøy eller skalaer til vurderinger av risiko for selvmord og heller ikke bruke statistiske risikofaktorer for selvmord som begrunnelse for behandlingsbehov eller til å gradere i lav, moderat eller høy risiko selvmord. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord viser også at majoriteten av de som døde i selvmord innen ett år etter siste kontakt med psykisk helsevern eller TSB, var vurdert til å ha lav selvmordsrisiko (Walby et al., 2023).

Problemstilling

Hvilken systematisk oppfølging trenger ansatte etter pasienters selvmord for å unngå sykefravær eller at de slutter i jobben?

Populasjon (P)
Ansatte i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Tiltak (I)
Systematisk oppfølging etter pasients selvmord
Sammenligning (C)
Ingen systematisk oppfølging etter pasients selvmord
Utfall (O)
Sykefravær, Slutter i jobben, Livskvalitet
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte et systematisk søk etter forskningsartikler basert på problemstillingen fra 2020. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto to studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Disse to inkluderte også resultater om opplæring.

Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2020 (PDF). Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023 (PDF).

Resultatene presenteres under.  

Leaune et al. (2019) er en systematisk oversikt med hensikt å evaluere hvilke konsekvenser en pasients selvmord kan få for leger under spesialisering. Oversikten inkluderer til sammen 22 kvalitative og kvantitative studier (13 tverrsnittsstudier, seks kasuistikker og tre intervensjonsstudier).

Sandford et al. (2021) er en systematisk oversikt der 54 studier er inkludert (21 kvantitative, 16 kvalitative og 17 blandet metodikk). Hensikten var å studere konsekvenser for helsearbeideren og opplevd støtte i forbindelse med en pasients selvmord, men også å studere faktorer som kan begrense skadevirkningene.

Resultater oppsummert per utfall

Sykefravær/slutter i jobben: Ingen av studiene rapporterer direkte på disse utfallene.

Livskvalitet: Skyld, sjokk, tristhet og sinne er de vanlige personlige reaksjonene, men et pasientselvmord kan også få konsekvenser for helsepersonells videre faglige praksis (Leaune et al., 2019). Mange rapporterer større grad av tvil knyttet til egen vurderingsevne og beslutningskompetanse, noe som kan gi utslag i en forsiktighet i klinisk praksis (Sandford et al., 2021). Henvisning til behandling skjer oftere, og forskrivning av antidepressiva øker etter opplevd pasientselvmord. Det å ha kjent pasienten lenge, eller ha sterkt positive eller negative følelser knyttet til pasienten, kan medføre sterkere reaksjon på pasientens selvmord. Selvmord hos yngre pasienter og pasienter med barn medførte også sterkere reaksjoner hos helsepersonell. Konsekvensene av et selvmord var større for helsepersonell som hadde en opplevelse av at de i en eller annen utstrekning var ansvarlige for at pasienten tok sitt liv.

Opplevelser av faktorer som kan bidra til å begrense konsekvenser hos ansatte:

Forberedende opplæring av helsepersonell rapporteres som vesentlig for hvordan den ansatte opplever hendelsen og konsekvensene av denne (Leaune et al., 2019 og Sandford et al., 2021). Helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, og forberedelse av at dette kan skje, og med gode støttefunksjoner rundt seg, rapporterte i mindre grad at selvmord får negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering. Ca. 50 % av leger i spesialisering opplever selvmord hos pasient (Leaune et al., 2019). Disse rapporterer å være opplært i prosedyrer for risikovurdering, men kun et fåtall fikk opplæring i prosedyrer for håndtering av alvorlige hendelser. Mange synes ikke å være godt nok forberedt på at selvmord kan skje, verken praktisk eller emosjonelt (Leaune et al., 2019)

Oppfølging etter selvmord og rutiner for dette oppleves som en viktig faktor. Utilfredsstillende oppfølging gir en generell økning av de negative konsekvensene av en pasients selvmord (Leaune et al., 2019). Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner ble rapportert som mest betydningsfullt, men strukturert oppfølging viste mer blandede resultater. Gjennomgang av hendelsen med søkelys på felles læring (ikke individuelt ansvar) som blir gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte av helsepersonell, ble rapportert som hensiktsmessig (Leaune et al., 2019; Sandford et al., 2021).

Belsher, B. E., Smolenski, D. J., Pruitt, L. D., Bush, N. E., Beech, E. H., Workman, D. E., Morgan, R. L., Evatt, D. P., ... Skopp, N. A. (2019). Prediction Models for Suicide Attempts and Deaths: A Systematic Review and Simulation. JAMA Psychiatry, 76(6), 642-651.

Hem, M. H., Molewijk, B., Pedersen, R. (2017). Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell. Et ressurshefte for etikkrefleksjonsgrupper i psykisk helsevern Oslo: Universitetet i Oslo - Senter for medisinsk etikk. Hentet fra https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/systematisk-etikkrefleksjon/ressurshefte-systematisk-etikkrefleksjon120517.pdf

Large, M., Myles, N., Myles, H., Corderoy, A., Weiser, M., Davidson, M., & Ryan, C. J. (2018). Suicide risk assessment among psychiatric inpatients: a systematic review and meta-analysis of high-risk categories. Psychological Medicine, 48(7), 1119-1127.

Leaune, E., Ravella, N., Vieux, M., Poulet, E., Chauliac, N., & Terra, J. L. (2019). Encountering Patient Suicide During Psychiatric Training: An Integrative, Systematic Review. Harvard Review of Psychiatry, 27(3), 141-149.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2022). Self-harm: assessment, management and preventing recurrence. (NICE guideline NG225). Manchester: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng225/resources/selfharm-assessment-management-and-preventing-recurrence-pdf-66143837346757

Sandford, D. M., Kirtley, O. J., Thwaites, R., & O'Connor, R. C. (2021). The impact on mental health practitioners of the death of a patient by suicide: A systematic review. Clinical Psychology & Psychotherapy, 28(2), 261-294.

Walby, F. A., Astrup, H., Giil, E., Myhre, M. Ø. (2023). Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Årsrapport 2019–2020 – Selvmord under døgnopphold. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Oslo: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hentet fra www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/publikasjoner/rapporter/arsrapport_2019-2020_pdf_final.pdf


Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Virksomhetsledelsen bør sørge for at virksomheten har en årsplan for opplæring og vedlikehold av ansattes kompetanse innen selvmordsforebygging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 23. mai 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/kompetanse-opplaering-og-veiledning/virksomhetsledelsen-bor-sorge-for-at-virksomheten-har-en-arsplan-for-opplaering-og-vedlikehold-av-ansattes-kompetanse-innen-selvmordsforebygging

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: