Gå til hovedinnhold
ForsidenSelvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)Klinisk vurdering og behandling av suicidalitet

Behandler bør tilby en sikkerhetsplan til pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Dersom pasienten allerede har en kriseplan, inngår tiltak med mål om å hjelpe pasienten å håndtere selvmordstanker i samme plan, og det avtales samarbeid med allerede involverte parter.

Polikliniske pasienter bør tilbys sikkerhetsplan dersom behandleren vurderer at det er et behov.

Sikkerhetsplanen (eller oppdatering av kriseplanen)

  • bør utarbeides i samarbeid mellom pasienten og behandleren eller den ansatte som ansvaret er delegert til.
  • bør utarbeides i tidlig fase av behandlingen, oppdateres underveis i forløpet og før utskrivning.

Foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år involveres i tråd med gjeldende regelverk. Se nasjonalt pasientforløp for barn og unge. For voksne pasienter, bør pårørende eller andre nærstående som pasienten ønsker med, involveres i samarbeidet. Se Pårørendeveilederen.

Planen bør minimum inneholde navn og kontaktinformasjon på personer som pasienten og foreldre, andre med foreldreansvar eller daglig omsorg og pårørende kan kontakte ved økende selvmordstanker.

Utarbeidelse og oppdatering av sikkerhetsplanen inngår i den individuelle, helhetlige utredningen og behandlingen av pasienter med selvmordstanker og -atferd. Planer for barn og unge tilpasses alder, familieforhold og omsorgssituasjon, og kan også inneholde strategier for foreldre eller omsorgspersoner der dette er hensiktsmessig.

Innhold:

  • faresignaler som er viktig for pasienten å være oppmerksom på
  • mestringsstrategier og ressurser – hva kan pasienten gjøre selv?
  • navn på personer som pasienten kan kontakte for å få hjelp til å løse kriser, dele tanker og følelser med, og få hjelp til å avlede selvmordstanker
  • kontaktinformasjon til tjenesteutøvere eller instanser som kan kontaktes når en krise oppstår, eksempelvis:
    • behandler i psykisk helsevern eller TSB
    • fastlege
    • legevakt
    • annen akutt-tjeneste eller krisetelefon
    • kommunale helse- og omsorgstjenester
  • hvordan omgivelsene kan gjøres sikrere, eksempelvis ved fjerning av våpen eller legemidler som kan brukes til forgiftning
  • hvem som ivaretar eventuelle barn, kjæledyr eller andre de har omsorg for når pasienten har behov for krisehjelp

Denne filmen viser hvordan helsepersonell og pasient i samarbeid kan utarbeide en sikkerhetsplan (uio.no/nssf).

I veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord finnes informasjon om hvordan pasienten kan følges opp av kommunens psykiske helsetjeneste dersom ansvarlig behandler i spesialisthelsetjenesten har vurdert dette som tilstrekkelig oppfølging.

Walby et al. (2023) viser 28 % av pasientene som døde i selvmord i perioden 2010 - 2020 ikke hadde fått utarbeidet en kriseplan. Andelen er den samme for psykisk helsevern for voksne og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Både bruker- og klinisk erfaring tilsier at en sikkerhetsplan er et enkelt og lite ressurskrevende tiltak som kan bidra til mestring og forebygging av selvmord, og som oppleves som et godt utgangspunkt for samarbeid og dialog mellom pasient og behandler.

Det er sentralt at behandleren, eller annen utpekt ansvarlig fagperson, samarbeider med pasienten om å utarbeide en sikkerhetsplan som kan hjelpe pasienten og familien til å rette oppmerksomheten mot hva som konkret kan gjøres for å håndtere påtrengende selvmordstanker. Her inngår faresignaler pasienten selv og/eller familien bør være oppmerksom på, mestringsstrategier og hvem av nære personer eller profesjonelle som kan kontaktes ved behov. Voksne personer som brukte sikkerhetsplan hadde 43 % redusert risiko for selvmord og selvmordsforsøk sammenliknet med dem som ikke brukte sikkerhetsplan (Nuij et al., 2021).

Problemstilling

Reduseres risikoen for selvmord hos pasienter som har en sikkerhetsplan utarbeidet i samarbeid med behandler i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?

Populasjon (P)
Pasienter i med selvmordsatferd i psykisk helsevern eller TSB (alle aldre)
Tiltak (I)
Sikkerhetsplan
Sammenligning (C)
Ingen sikkerhetsplan
Utfall (O)
Selvmord. Selvmordsforsøk. Selvmordstanker eller -planer
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk søk etter forskningsartikler basert på problemstillingen i 2020, og med oppdatert søk i 2023. I oppdatert søk i 2023, ble det funnet en oversiktsartikkel vurdert til å være av god kvalitet, Nuij et al., 2021, som inkluderte artikkelen identifisert i 2020.

Se søkestrategi (PDF), dokumentasjonsark 2020 (PDF) og dokumentasjonsark 2023.

Nuij et al. (2021) er en metaanalyse av seks studier med til sammen 3536 deltakere som evaluerte hvor effektive sikkerhetsplaner er til å redusere selvmord og selvmordsforsøk (suicidal behaviour), samt selvmordstanker og -planer (suicidal ideation). De inkluderte studiene var publisert mellom 2013 og 2018 og utført i hhv. USA (n=3), Taiwan (n=2) og Sveits (n=1). Fire av studiene var randomiserte og kontrollerte, en var ikke-randomisert kontrollert og en studie hadde et avbrutt tidsseriedesign. Forfatterne påpeker at metodiske begrensninger i studiene, klinisk heterogenitet og publikasjonsskjevhet kan ha påvirket resultatene, som bør tolkes med forsiktighet.

Resultater oppsummert per utfall

Selvmord og selvmordsforsøk (primært endepunkt): Den relative risikoen for selvmord og selvmordsforsøk blant pasienter som fikk en sikkerhetsplan sammenlignet med pasienter som ikke fikk, var 0,570 (95 % KI 0,408–0,795, P = 0,001; antall nødvendig å behandle for å forbygge ett selvmord og selvmordsforsøk var 16).

Selvmordstanker eller – planer (sekundært endepunkt): Ingen statistisk signifikante effekter ble funnet for selvmordstanker eller -planer. Dette var ikke uventet ettersom en sikkerhetsplan er et hjelpemiddel til å håndtere påtrengende selvmordstanker, og som kjent fluktuerer de over tid.

Nuij, C., van Ballegooijen, W., de Beurs, D., Juniar, D., Erlangsen, A., Portzky, G., O'Connor, R. C., Smit, J. H., ... Riper, H. (2021). Safety planning-type interventions for suicide prevention: meta-analysis. British Journal of Psychiatry, 219(2), 419-426.

Universitetet i Oslo (22. november 2022). Demonstrasjonsfilm om sikkerhetsplan. [nettressurs]. Oslo: UiO - Det medisinske fakultet. Hentet 15. februar 2023 fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/utdanning-kurs-konferanser/e-leringskurs-i-selvmordsrisikovurdering/demonstrasjonsfilm-om-sikkerhetsplan/index.html

Walby, F. A., Astrup, H., Giil, E., Myhre, M. Ø. (2023). Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Årsrapport 2019–2020 – Selvmord under døgnopphold. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Oslo: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hentet fra www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/publikasjoner/rapporter/arsrapport_2019-2020_pdf_final.pdf


Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Behandler bør tilby en sikkerhetsplan til pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 24. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/klinisk-vurdering-og-behandling-av-suicidalitet/behandler-bor-tilby-en-sikkerhetsplan-til-pasienter-i-dognbehandling-i-psykisk-helsevern-eller-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: