Virksomhetsledelsen bør sørge for at det er etablert rutiner for oppfølging av ansatte etter et selvmord.
Nærmeste leder bør:
Ansatte bør ikke være alene i samtaler med etterlatte, og de bør få tilbud om samtale med nærmeste leder eller en kollega både før og etter samtaler med etterlatte.
Nærmeste leder samler ansatte som er direkte berørt, og gjennomfører en samtale i gruppe, umiddelbart etter hendelsen er kjent. I de tilfeller det er én enkelt behandler som er direkte berørt, tilbys at en eller flere kollegaer deltar i samtalen.
Sentralt i samtalen er:
I etterkant av gruppesamtalen har nærmeste leder ansvar for å vurdere behov for ytterligere oppfølging, og legge til rette for det. Minimum er en avtale etter fire uker.
Nærmeste leder har ansvaret for dialog med den enkelte ansatte om hvordan situasjonen håndteres videre.
Vesentlig er:
Relevante tiltak:
Forskning viser at det å være forberedt på at selvmord kan skje, og kjenne rutiner for hva som da skal gjøres i etterkant av et selvmord, gir større grad av trygghet og mestring i situasjonen (Leaune et al., 2019; Sandford et al., 2021).
Støttesamtaler er et tiltak for å ivareta ansattes reaksjoner på selvmordet. Ved å dele nødvendig informasjon, få en felles forståelse av det som har hendt, og motta psykososial støtte, legges det til rette for en hensiktsmessig bearbeiding og håndtering av belastninger som følger av en slik alvorlig hendelse.
Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner fremkommer i forskning som det mest betydningsfulle (Sandford et al., 2021).
Hendelsesanalyser med søkelys på felles læring og ikke individuelt ansvar, som ble gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte, ble rapportert som hensiktsmessig (Sandford et al., 2021). Dette støttes av klinisk erfaring, og er et viktig ledd i kvalitetsforbedring i tjenesten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no).
Studier viser at helsepersonell foretrekker individuell oppfølging, men at læringseffekten er størst i grupper. Informasjon og erfaringsutveksling i kollegagruppe etter selvmord gir økt bevissthet, kunnskapsdeling og bidrar til kompetanseheving, også blant kollegaer som ikke var direkte berørt (Sandford et al., 2021).
Hvilken systematisk oppfølging trenger ansatte etter pasienters selvmord for å unngå sykefravær eller at de slutter i jobben?
Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte et systematisk søk etter forskningsartikler basert på problemstillingen fra 2020. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto to studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Disse to inkluderte også resultater om opplæring.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2020 (PDF). Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023 (PDF).
Resultatene presenteres under.
Leaune et al. (2019) er en systematisk oversikt med hensikt å evaluere hvilke konsekvenser en pasients selvmord kan få for leger under spesialisering. Oversikten inkluderer til sammen 22 kvalitative og kvantitative studier (13 tverrsnittsstudier, seks kasuistikker og tre intervensjonsstudier).
Sandford et al. (2021) er en systematisk oversikt der 54 studier er inkludert (21 kvantitative, 16 kvalitative og 17 blandet metodikk). Hensikten var å studere konsekvenser for helsearbeideren og opplevd støtte i forbindelse med en pasients selvmord, men også å studere faktorer som kan begrense skadevirkningene.
Resultater oppsummert per utfall
Sykefravær/slutter i jobben: Ingen av studiene rapporterer direkte på disse utfallene.
Livskvalitet: Skyld, sjokk, tristhet og sinne er de vanlige personlige reaksjonene, men et pasientselvmord kan også få konsekvenser for helsepersonells videre faglige praksis (Leaune et al., 2019). Mange rapporterer større grad av tvil knyttet til egen vurderingsevne og beslutningskompetanse, noe som kan gi utslag i en forsiktighet i klinisk praksis (Sandford et al., 2021). Henvisning til behandling skjer oftere, og forskrivning av antidepressiva øker etter opplevd pasientselvmord. Det å ha kjent pasienten lenge, eller ha sterkt positive eller negative følelser knyttet til pasienten, kan medføre sterkere reaksjon på pasientens selvmord. Selvmord hos yngre pasienter og pasienter med barn medførte også sterkere reaksjoner hos helsepersonell. Konsekvensene av et selvmord var større for helsepersonell som hadde en opplevelse av at de i en eller annen utstrekning var ansvarlige for at pasienten tok sitt liv.
Opplevelser av faktorer som kan bidra til å begrense konsekvenser hos ansatte:
Forberedende opplæring av helsepersonell rapporteres som vesentlig for hvordan den ansatte opplever hendelsen og konsekvensene av denne (Leaune et al., 2019 og Sandford et al., 2021). Helsepersonell som har fått forutgående opplæring og kompetanse knyttet til håndtering av alvorlige hendelser, og forberedelse av at dette kan skje, og med gode støttefunksjoner rundt seg, rapporterte i mindre grad at selvmord får negative konsekvenser for personlig eller faglig fungering. Ca. 50 % av leger i spesialisering opplever selvmord hos pasient (Leaune et al., 2019). Disse rapporterer å være opplært i prosedyrer for risikovurdering, men kun et fåtall fikk opplæring i prosedyrer for håndtering av alvorlige hendelser. Mange synes ikke å være godt nok forberedt på at selvmord kan skje, verken praktisk eller emosjonelt (Leaune et al., 2019)
Oppfølging etter selvmord og rutiner for dette oppleves som en viktig faktor. Utilfredsstillende oppfølging gir en generell økning av de negative konsekvensene av en pasients selvmord (Leaune et al., 2019). Uformell støtte fra kollegaer, familie og venner ble rapportert som mest betydningsfullt, men strukturert oppfølging viste mer blandede resultater. Gjennomgang av hendelsen med søkelys på felles læring (ikke individuelt ansvar) som blir gjennomført med sensitivitet overfor de mest berørte av helsepersonell, ble rapportert som hensiktsmessig (Leaune et al., 2019; Sandford et al., 2021).
Leaune, E., Ravella, N., Vieux, M., Poulet, E., Chauliac, N., & Terra, J. L. (2019). Encountering Patient Suicide During Psychiatric Training: An Integrative, Systematic Review. Harvard Review of Psychiatry, 27(3), 141-149.
Sandford, D. M., Kirtley, O. J., Thwaites, R., & O'Connor, R. C. (2021). The impact on mental health practitioners of the death of a patient by suicide: A systematic review. Clinical Psychology & Psychotherapy, 28(2), 261-294.
Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2024). Ledelsen bør følge opp berørte ansatte når en pasient har tatt sitt eget liv [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 16. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/virksomhetens-ansvar-og-oppgaver-innen-forebygging-av-selvmord/ledelsen-bor-folge-opp-berorte-ansatte-nar-en-pasient-har-tatt-sitt-eget-liv