Gå til hovedinnhold
ForsidenSelvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)Særskilte forhold ved døgnbehandling

Behandler bør vurdere bruk av kontinuerlig observasjon eller intervallobservasjon for innlagte pasienter med behov for ekstra beskyttelsestiltak mot selvmord

Beslutningen om bruk av kontinuerlig observasjon eller intervallobservasjon tas av kvalifisert helsepersonell som et ledd i å gi pasienten forsvarlig helsehjelp. Opphevelse av observasjonstiltaket bør involvere relevant spesialist, og treffes etter en helhetlig vurdering av pasientens tilstand.

Pasienter i døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som har beskyttelsesbehov som ikke kan ivaretas ved behandlingsenheten, bør vurderes overført til psykisk helsevern.

Pasienten bør gis informasjon om beslutningen om å iverksette observasjon, og hvilke vurderinger som er lagt til grunn for tiltaket. Pasienten bør også gis anledning til å foreslå hvordan observasjonstiltaket best kan gjennomføres. Foreldre eller andre med foreldreansvar og eventuelt pårørende bør få informasjon om beslutningen, og de bør involveres i planlegging av tiltaket i tråd med gjeldende regelverk.

Personell som utfører kontinuerlig observasjon eller intervallobservasjon bør ha nødvendig opplæring.

Kontinuerlig observasjon og intervallobservasjon er inngripende tiltak, men er av og til nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten. Måten tiltakene gjennomføres på påvirker hvordan pasienten opplever tiltaket, se egen anbefaling om miljøterapi.

For barn og unge, involveres foreldre eller andre med foreldreansvar, og gjennomføring avtales i samarbeid med dem og pasienten.

Dialog og samarbeid med pasienten

Observasjonstiltak gir rom for mer tid og samspill med pasienten. Dette gir mulighet for:

  • alliansebygging og etablering av terapeutisk relasjon
  • gjennomføring av aktiviteter som bedrer pasientens situasjon
  • fokus på tanker og tiltak framover som kan gi håp

Kontinuerlig observasjon i psykisk helsevern

Kontinuerlig observasjon i seg selv anses ikke som skjerming og krever dermed ikke et vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 første ledd (lovdata.no).

  • Iverksettes for pasienter som er vurdert til være i akutt fare for å ta sitt eget liv.
  • Gjennomføres ved at personalet til enhver tid ser pasienten.
  • For å ivareta kontinuitet, involveres så få som mulig av personalet.
  • Personalet er så fysisk nær at farlige situasjoner, selvskade eller selvmord avverges.
  • Pasienten forlater ikke avdelingen og er ikke alene i noen situasjoner, heller ikke på toalett eller bad. Det samme gjelder om natten.

Intervallobservasjon

Intervallobservasjon brukes når pasienten ikke trenger kontinuerlig observasjon.

  • Miljøpersonalet er i størst mulig grad sammen med pasienten, og vet hele tiden hvor pasienten er.
  • Ved økt bekymring for pasienten, iverksettes kontinuerlig observasjon.

Ved behandling i TSB vurderes overføring til egnet døgninstitusjon.  

Observasjonstiltak iverksettes som et tidsavgrenset pasientsikkerhetstiltak i døgnenheter for pasienter som er i akutt fare for å ta sitt eget liv. Helsepersonell som foretar vurderinger av behov for observasjonstiltak, skal ha tilstrekkelig kompetanse til dette, jf. kravet til forsvarlighet i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata). Det generelle forsvarlighetskravet i helsepersonelloven innebærer plikt for alt helsepersonell til å holde seg oppdatert innen sitt fagområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner.

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) viser at 81 pasienter døde under døgnopphold i psykisk helsevern for voksne i perioden 2018 – 2020 (Walby et al. 2023). Av disse døde 30 (37 %) inne på avdelingen og 24 (80 %) av disse som følge av henging eller kvelning enten på enerom (79 %) eller WC/bad (21 %).

Helsepersonell som foretar vurderinger av behov for observasjonstiltak, beslutter om observasjon bør være kontinuerlig eller intervallbetinget ut ifra sin og behandlingsenhetens kjennskap til pasienten.

Helsedirektoratet har ikke funnet tilstrekkelig kunnskap til å anbefale gitte tider for intervaller av observasjon. Andre faktorer enn akkurat tiden spiller inn, som at observasjonen gjennomføres som planlagt, og utføres av personell med erfaring og kjennskap til pasienten. I følge Flynn et al. (2017) skjedde 91 % av selvmordene i døgnenheter under intervallobservasjon, og 60 % av selvmordene når observasjonen ikke ble gjennomført som planlagt. National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH) fra 2015 fant at halvparten av dødsfallene skjedde når observasjonen var utført av mindre erfarne ansatte eller ansatte som sannsynligvis ikke var kjent med pasienten.

Det er vesentlig at personell som gjennomfører tiltaket har kompetanse til å benytte samværet til å etterstrebe kontakt med pasienten og unngå en passiv, observerende rolle. Samtaler og observasjoner rettet mot pasientens opplevelse og forståelse av egen situasjon, kan gi pasienten nytt håp og identifisere konkrete tiltak som kan redusere belastende faktorer (Hagen el al, 2017b). Ifølge litteratur kan pasienter oppleve observasjon nedverdigende, det kan forsterke mistillit til helsepersonellet, være søvnforstyrrende (Veale et al., 2020) og kan i noen tilfeller medvirke til at selvskadende atferd opprettholdes (Reen et al., 2020). Pasientens opplevelse avhenger av hvordan observasjonen gjennomføres og hvem som utfører den (Reen et al., 2020).

Kontinuerlig observasjon i seg selv anses ikke som skjerming og krever dermed ikke et vedtak, jf. psykisk helsevernloven § 4-3 første ledd (lovdata.no). I kommentaren til psykisk helsevernforskriften §18 står dette: "Kontinuerlig observasjon – at helsepersonell ved institusjonen til enhver tid har visuell kontakt med pasienten – vil ikke i seg selv anses som skjerming. Kontinuerlig observasjon innebærer normalt ikke at pasienten gis restriksjoner på hvor vedkommende kan oppholde seg. Pasienten kan bevege seg fritt også blant andre pasienter og helsepersonell, og tiltaket faller derfor i utgangspunktet ikke inn under definisjonen av skjerming."

Problemstilling

Bør pasienter med selvmordsatferd (tanker, planer, handlinger) observeres kontinuerlig eller ved intervallobservasjon når de er innlagt i døgnavdelinger? 

Populasjon (P)
Pasienter (i selvmordsrisiko) i døgnavdelinger i psykisk helsevern eller TSB
Tiltak (I)
Kontinuerlig observasjon
Sammenligning (C)
Intervallobservasjon
Utfall (O)
Selvmord. Selvmordsforsøk. Pasientens opplevelse
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter og primærstudier som svarte til problemstillingen overfor. Helsedirektoratet identifiserte fire studier som ble kvalitetsvurdert til middels kvalitet.

Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2020 (PDF). Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023 (PDF).

Flynn et al. (2017) er en observasjonsstudie med hensikt å beskrive karakteristika til pasienter som har tatt sitt eget liv under observasjon. Alle selvmord i England mellom 2006 og 2012 ble identifisert i det nasjonale registereret (NCISH) (n=113). I tillegg er data fra Skottland og Nord-Irland inkludert. Spørreskjema ble sendt ut til ansvarlige behandlere og rapporter om uønskede hendelser ble studert.

National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH) report (2015) inkluderer data over selvmord i England mellom 2006 og 2012.  Alle pasienter i UK som døde av selvmord under observasjon i et tidsrom på 7 år ble inkludert (n=124). De har i tillegg utdypet med seks fokusgruppeintervjuer og spørreskjemaer (n=165) til helsepersonell og pasienter for å utforske pasienter og ansattes perspektiver på bruk av observasjon og hvordan praksisen kan forbedres.

Reen et al. (2020) er en systematisk oversikt som inkluderer 16 artikler for evaluering av til sammen 13 tiltak for forbedring eller reduksjon av kontinuerlig observasjon; ansattes utdanning og opplæring, endringer i teamet (hvem som observerer), journalføring, involvering av pasient og fysisk miljø på avdelingene.

Resultater per utfall

Selvmord

Flynn et al. (2017) fant at 91 % av selvmordene skjedde under intervallobservasjon, og 60 % av selvmordene skjedde mens observasjonen ikke ble gjennomført som planlagt. Dette ble begrunnet med at personalet måtte gjøre andre oppgaver, travle perioder på avdelingen, personalmangel eller når avdelingens utforming hindret observasjon. NCISH (2015) fant at halvparten av dødsfallene skjedde da observasjonen var utført av mindre erfarne ansatte eller ansatte som sannsynligvis ikke var kjent med pasienten. 

Selvmordsforsøk 

Ingen av studiene rapporterer på selvmordsforsøk.  

Pasienterfaringer

Reen et al (2020) påpeker at rekruttering av ekstra helsepersonell samt å gjøre endringer i rolleopplevelser og i teamets profesjonelle roller kan påvirke pasientopplevelsen ved kontinuerlig observasjon.

NCISH (2015) beskriver store variasjoner om hvordan pasientene opplevde observasjonen. Noen påpekte at det føltes trygt, mens andre mer inngripende. Helsepersonellet som observerte ble trukket frem som betydningsfullt, i tillegg til pasientens egen involvering i behandlingsplan.


Problemstilling

Reduserer intervallobservasjon selvmord og selvmordsforsøk sammenlignet med ordinær behandling i døgnavdeling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?

Populasjon (P)
Pasienter i døgnavdelinger i psykisk helsevern eller TSB
Tiltak (I)
Intervallobservasjon
Sammenligning (C)
Ordinær døgnavdeling (uten egen observasjonsstatus)
Utfall (O)
Selvmord. Selvmordsforsøk. Pasientens opplevelse
Beskrivelse av inkluderte studier

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk søk etter forskningsartikler basert på problemstillingen over. Helsedirektoratet identifiserte én studie som svarte på problemstillingen og som ble kvalitetsvurdert.

Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2021 (PDF). Det ble gjort et oppdatert søk i desember 2023, men det resulterte ikke i inklusjon av flere studier. Se dokumentasjonsark 2023.

Veale et al. (2020) er en kvalitativ studie med hensikt å gi bedre innsikt i hvordan intervallobservasjon om natten oppleves for innlagte pasienter. Tolv pasienter fra fem ulike psykiatriske sengeposter ble intervjuet. Semi-strukturerte intervju ble benyttet og innholdsanalyse ble utført etter en kategorisering av data.

Resultater per utfall

Selvmord og selvmordsforsøk 

Ikke rapportert

Pasienterfaringer 

Periodiske nattobservasjoner bidro til søvnforstyrrelser blant pasientene, og miljøforstyrrelser (lys og støy), inntrenging av privatliv og sikkerhetshensyn på avdelingen ble identifisert som forstyrrende faktorer.  

Flynn, S., Nyathi, T., Tham, S. G., Williams, A., Windfuhr, K., Kapur, N., Appleby, L., & Shaw, J. (2017). Suicide by mental health in-patients under observation. Psychological Medicine, 47(13), 2238-2245.

National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (2015). In-patient Suicide Under Observation Manchester: University of Manchester. Hentet fra https://documents.manchester.ac.uk/display.aspx?DocID=37570

Reen, G. K., Bailey, J., Maughan, D. L., & Vincent, C. (2020). Systematic review of interventions to improve constant observation on adult inpatient psychiatric wards. International Journal of Mental Health Nursing, 29(3), 372-386.

Veale, D., Ali, S., Papageorgiou, A., & Gournay, K. (2020). The psychiatric ward environment and nursing observations at night: A qualitative study. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 27(4), 342-351.


Siste faglige endring: 15. april 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Behandler bør vurdere bruk av kontinuerlig observasjon eller intervallobservasjon for innlagte pasienter med behov for ekstra beskyttelsestiltak mot selvmord [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. april 2024, lest 16. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/saerskilte-forhold-ved-dognbehandling/behandler-bor-vurdere-bruk-av-kontinuerlig-observasjon-eller-intervallobservasjon-for-innlagte-pasienter-med-behov-for-ekstra-beskyttelsestiltak-mot-selvmord

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: