11. Onkologisk behandling av endetarmskreft
Strålebehandling og cellegiftbehandling av endetarmskreft (rektumcancer) gis med flere ulike formål. Det viktigste er størrelsesreduksjon av svulsten for å øke muligheten for radikal kirurgi, og der igjennom redusere risiko for lokalt recidiv ved å behandle potensielle lokoregionale mikrometastaser. Kjemoterapi vil også kunne minske risiko for fjernmetastaser. I tilfeller med klinisk komplett respons, vil organbevarende behandling (i studie) kunne være et alternativ.
Alle pasientene med rektumcancer bør diskuteres i et tverrfaglig møte (MDT) der kirurger, onkologer, radiologer og evt patologer er til stede. Kliniske funn, MR bekken/rektum og CT thorax/abdomen (evt PET/CT) er avgjørende for nøyaktig stadieinndeling og behandlingsanbefaling. Pasientrelaterte faktorer og konsekvenser for funksjon, for eksempel LARS syndrom, og andre mulige seneffekter relatert til behandlingsvalg, må være en viktig del av pasientinformasjon som grunnlag for informert samtykke.
Tall fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, viser at andelen pasienter som får strålebehandling økte fra 5 % i 1996 til 48 % i 2011 (Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, 2016). De siste årene har andelen ligget mellom 30 % og 40 % etter at indikasjonen for preoperativ strålebehandling er endret noe i de nasjonale retningslinjene. Andelen som får kort strålebehandling med 5 Gy x 5 er økende, i 2020 var det 15 %, mens andelen som fikk kjemoradioterapi var 22 %, totalt 37 % (Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, 2021).