11. Metode og prosess

Bakgrunn

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinje for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i spiserør og magesekk er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter for alle de regionale helseforetakene, og i samarbeid med Helsedirektoratet.  

Mange onkologiske faggrupper la i en årrekke ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. 

Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2009) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og andre relevante myndigheter. De nasjonale handlingsprogrammene representerte en videreføring av faggruppenes arbeid. 

Helsedirektoratet takker arbeidsgruppen for stor innsats i utarbeidelsen av handlingsprogrammet. 

Formål

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinje for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i spiserør og magesekk skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis, og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no)

Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Målgrupper

Målgrupper for de nasjonale handlingsprogrammene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi. De vil også være av interesse for allmennleger, pasienter, pårørende og andre aktører på kreftfeltet.

Handlingsprogram og Nye metoder

De regionale helseforetakene har ansvar for Nye metoder, et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Nye metoder er et prioriteringsverktøy. Beslutningene i Nye metoder gjelder nasjonalt, les mer her: Bakgrunn: Hvorfor har vi Nye metoder? (nyemetoder.no) 

En viktig oppgave for Helsedirektoratet er å holde handlingsprogram og retningslinjer oppdaterte i henhold til beslutninger i Nye metoder. Handlingsprogram og andre normerende produkter kan ikke anbefale legemidler eller andre metoder som ikke har finansering i den offentlige helsetjenesten. Handlingsprogrammene oppdateres i overenstemmelse med beslutninger i Nye metoder.

Fagpersoner har viktige oppgaver i Nye metoder, for eksempel ved å sende inn forslag eller være med i utarbeidelsen av metodevurderinger. Les mer her: Fagpersoner og fageksperter - Nye metoder (nyemetoder.no).

Kunnskapsbasert metode

Kunnskapsbasert praksis innebærer at både forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert klinisk kunnskap og pasientenes/ brukernes ønsker og behov vurderes samlet. I utarbeidelsen og revidering av nasjonale handlingsprogram har det ikke vært med brukerrepresentanter i gruppene. 

Innholdet i en retningslinje skal baseres på et oppdatert, gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap, og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.  

Dette nasjonale handlingsprogrammet inneholder svært mange anbefalinger. Det er ikke praktisk mulig, innenfor gitte ressursrammer, å samle all relevant forskningsbasert kunnskap for hver anbefaling. Den forskningsbaserte kunnskapen er hovedsakelig basert på forskning identifisert i anerkjente internasjonale retningslinjer og nyere studier. Det er heller ikke praktisk mulig å gjennomgående bruke GRADE eller SIGN-metodikken for gradering av kunnskapsgrunnlaget.  

Handlingsprogram og andre normerende produkter skal også forholde seg til prioriteringskriteriene og ressursbruk. Med ressurser menes direkte kostnader, men også personell og tidsbruk.

Grad av normering

Grad av normering angis i teksten i hver enkelt anbefaling/råd:  

  • Når Helsedirektoratet skriver «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig å ikke gjøre som anbefalt 
  • Når det står «bør» eller «anbefaler», er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde i de aller fleste tilfeller 
  • Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter

Tilhørende normerende publikasjoner

Les mer om Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.

Det er egne Diagnoseveiledere for inngang til pakkeforløp for kreft

Les mer om Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft

Arbeidsform og deltagere

Utkast til handlingsprogram utarbeides av en arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet. Representantene i gruppen er utnevnt av de regionale helseforetakene. Helsedirektoratets bearbeidelse og gjennomgang av utkast til handlingsprogram, blir handlingsprogrammet publisert på Helsedirektoratets nettside: Kreft - Helsedirektoratet 
Handlingsprogrammet vil jevnlig oppdateres av arbeidsgruppen/oppdateringsgruppen.

Foreliggende handlingsprogram er 1. utgave av Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i spiserør og magesekk. Det nye handlingsprogrammet for kreft i spiserør og magesekk er er en sammenslåing av tidligere Nasjonalt handlingsprogram for spiserørskreft og Nasjonalt handlingsprogram for magesekkreft. 

I forbindelse med sammenslåingenav handlingsprogrammene er det forsøkt spisset og nedkortet, noe som forhåpentligvis vil føre til økt brukervennlighet. 

Oligometastatisk sykdom (kreft med begrenset spredning) og endoskopisk reseksjon av kreft i tidlig stadium omtales mer utførlig enn tidligere. Det stilles flere krav til tverrfalig vurdering etter endoskopisk reseksjon.

Molekylærpatologi omtales mer utførlig enn tidligere.

Immunterapi omtales mer utførlig enn tidligere, da dette blir en stadig viktigere del av den multimodale behandlingen. 

Arbeidsgruppe  

  • Eirik Kjus Aahlin (leder). Kirurg ved Univeristetssykehuset Nord-Norge.
  • Ghazwan Al-Haidari (nestleder). Onkolog ved Oslo Universitetssykehus.
  • Tom Mala. Kirurg ved Oslo Universitetssykehus
  • Tien Pham. Kirurg ved Haukeland Universitetssykehus
  • Lars-Cato Rekstad. Kirurg ved St. Olav Hospital
  • Geir Olav Hjortland. Onkolog ved Oslo Universitetssykehus
  • Bente Kristin Abelseth. Onkolog ved Haukeland Universitetssykehus
  • Ingunn Hatlevoll. Onkolog ved St. Olav Hospital
  • Helge Stenvold. Onkolog ved Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Truls Hauge. Gastroenterolog ved Oslo Universitetssykehus
  • Gunnar Qvigstad. Gastroenterolog ved St. Olav Hospital
  • Henning Hellan. Radiolog ved St. Olav Hospital
  • Hege Aase Sætran. Patolog ved Haukeland Universitetssykehus
  • Yngvar Nilsen. Kreftregisteret 

Kontaktpersoner i Helsedirektoratet 

Kontaktperson
Borghild Svorken
seniorrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten

Fagansvarlig på kreftområdet
Sissi Espetvedt
spesialrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten
sissi.leyell.espetvedt@helsedir.no

Habilitet

Representantene i arbeidsgruppen har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert. Skjemaene er arkivert i Helsedirektoratet.

Referanser

Helsedirektoratet. (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). ISBN-nr. 978-82-8081-225-4. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no

Øvrige referanser fremkommer bakerst i handlingsprogrammet.

Siste faglige endring: 22. juni 2026