Forsiden
Antibiotika i sykehus

2. Sepsis

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for pasienter med sepsis eller mistanke om sepsis der fokus er ukjent. For pasienter med septisk sjokk, se egen anbefaling
Tid til antibiotika
- Definitiv eller sannsynlig sepsis: Oppstart antibiotika så raskt som mulig og innen 1 time
- Mulig sepsis uten sjokk: Utfyllende diagnostikk og observasjon kan gjøres, men gi antibiotika innen 3 timer hvis fortsatt mistanke om bakteriell infeksjon
Bakteriologiske prøver som bør tas før oppstart av antibiotika så langt mulig, uten å forsinke behandlingen:
- Blodkulturer (to sett)
- Andre relevante mikrobiologiske prøver basert på klinisk mistanke
- Mer invasiv prøvetaking skal ikke forsinke oppstart av behandling
Behandlingsvarighet vil avhenge av diagnose, forløp og mikrobiologiske funn.
For definisjon av sepsis og vurdering av alvorlighetsgrad, informasjon om risikotilstander der aminoglykosider bør unngås, risiko for ESBL og andre multiresistente bakterier samt dosering og evaluering av antibiotikabehandlingen: se “Praktisk informasjon”

Standardbehandling

Benzylpenicillin iv 2,4 g x 6
+ Gentamicin iv 6-7 mg/kg x 1

Straksreaksjon på penicillin

Benzylpenicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning

Benzylpenicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Benzylpenicillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.
For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika.

Gravid

Benzylpenicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Amming

Benzylpenicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Behandlingsalternativer

Cefotaksim iv 2 g x 3

Penicillin bivirkning

Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefotaksim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming

Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Piperacillin/tazobaktam iv 4/0,5 g x 4

Straksreaksjon på penicillin

Piperacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning

Piperacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Piperacillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Piperacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming

Piperacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Meropenem iv 1 g x 3

Straksreaksjon på penicillin

Meropenem

Tidligere allergisk reaksjon mot karbapenemer og alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicilliner, cefalosporiner eller karbapenemer utgjør kontraindikasjon mot bruk av karbapenemer.

Tidligere straksallergiske reaksjoner mot penicilliner eller cefalosporiner, er ikke kontraindikasjon mot bruk av karbapenemer. Hvis den kliniske tilstanden tillater det, bør første dose da gis gradert, se kapittel om penicillinallergi.

Tidligere mindre alvorlige senreaksjoner på penicilliner eller cefalosporiner ikke kontraindikasjon mot karbapenemer.

Nedsatt nyrefunksjon

Meropenem

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Meropenem

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.

Amming

Meropenem

Begrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.

Klindamycin iv 900 mg x 3
+ Gentamicin iv 6-7 mg/kg x 1

Nedsatt nyrefunksjon

Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.
For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika.

Klindamycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid

Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Amming

Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Klindamycin

Kan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.

Lokalbehandling: Kan brukes.

Definisjoner og skåringssystemer
- Sepsis er en livstruende tilstand med akutt organsvikt forårsaket av infeksjon. (Økning av SOFA score >2). Ingen skåringssystemer eller biomarkører fanger opp alle pasienter med sepsis. NEWS2 er et sensitivt scoringsverktøy ved sepsis. De aller fleste pasienter med sepsis har NEWS2 ≥ 5. qSOFA ≥ 2 indikerer at pasienten allerede har organsvikt og dermed dårlig prognose. Disse pasienten bør diagnostiseres og behandles raskt. På grunn av lav sensitivitet frarådes det å benytte qSOFA som skåringssystem alene

- Mange pasienter vil ha mistenkt sepsis uten at kriteriene er oppfylt. Klinisk vurdering støttes av skåringsverktøyer og observasjon over tid
Aminoglykosider
- Tilstander som gir økt risiko for akutt nyreskade (AKI):
  - Kroniske: GFR < 30 ml/min, høy alder kombinert med komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske legemidler, organtransplantasjon.
- - Akutte: Hypovolemi, sirkulasjonssvikt, septisk sjokk.
- Ved bruk av aminoglykosider:
  - Gis så kort tid som mulig, helst < 48–72 timer.
- - Daglig måling av serumkonsentrasjon hos kritisk syke, og dosejustering etter dette
Vurdering av risiko for ESBL og multiresistente bakterier. Risikofaktorer inkluderer:
- Kjent kolonisering eller infeksjon siste 12 måneder
- Nylig bredspektret antibiotikabruk, langvarig sykehusopphold, omfattende abdominalkirurgi
- Reise til områder med høy forekomst av resistente bakterier
- Lokale resistensforhold vektlegges
Antibiotikabehandling og evaluering
- Antibiotikabehandlingen evalueres daglig
- Intravenøs behandling er hovedregel i den akutte fasen
- Ved påvist mikrobe og resistensbestemmelse målrettes behandlingen
- Ved påvist infeksjonsfokus og klinisk bedring: Se anbefalinger under organkapitlene
- Antibiotika seponeres dersom infeksjonsmistanken avkreftes.

Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

Nasjonal metodebok i infeksjonsmedisin
Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
Analyseoversikten, Haukeland universitetssjukehus

Pasientpopulasjon 

Pasienter i norske sykehus med mistenkt eller manifest sepsis med ukjent fokus har infeksjoner med varierende alvorlighetsgrad, men kan skjematisk deles i to grupper: 
- Pasienter som oppfyller sepsis-3 definisjon. Dette vil si infeksjon og tegn til organsvikt ved vurderingstidspunkt, enten i akuttmottak eller som inneliggende pasient (eventuelt prehospitalt). Hos disse pasientene avhenger prognosen i stor grad av omfang og grad av svikt i vitale organsystemer. 
- Pasienter i akuttmottak eller inneliggende (eventuelt prehospitalt) med mistanke om utvikling av sepsis, eventuelt kan ha tegn til organsvikt. Mange av pasientene i denne gruppen har ikke, og kommer ikke til å utvikle sepsis med organsvikt der intensivbehandling eller spesifikk organstøttende behandling blir nødvendig. Likevel vil mange komme til å få «sepsisbehandling» i observasjonsperioden til tilstand er mer avklart, noe som også er en klar forventning fra helsemyndighetene (Sepsis – ingen tid å miste. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016–2018 med spesialisthelsetjenesten: helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres identifisering og behandling av pasienter med sepsis, 2018)

Evidens-og erfaringsgrunnlag

Vi har gjennomgått et selektert utvalg retningslinjer fra henholdsvis Sverige (Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022), Danmark (Knudsen et al., 2025), Nederland (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020) og «The surviving sepsis campaign» (Prescott et al., 2026) med AGREE-metoden.
- Den nederlandske retningslinjen får høy score for metodikk. Den er basert på andre lands retningslinjer og randomiserte kliniske undersøkelser. Antibiotikavalgene i retningslinjen baseres på pragmatiske vurderinger, og de har ikke vurdert smalspektret betalaktam + aminoglykosid opp mot bredspektret betalaktam. Nyere observasjonsstudier eller erfaringskunnskap er lite vektlagt. 
- «The surviving sepsis campaign» skårer også høyt på metode og transparens, men tar i liten grad stilling til konkrete antibiotikaregimer. 
- Den svenske retningslinjen redegjør ikke for søk eller hvordan kunnskapsbasen er bygd opp, heller ikke for prosess eller diskusjoner, men den har en omfattende referanseliste som basis for en «vitenskapelig argumentasjon». Retningslinjen anses relevant fordi resistensforhold og terapitradisjon ligger tett opptil den norske. 
- Den danske retningslinjen beskriver heller ikke prosess og metode og har dårlig referanseskikk. Den gir stort sett relevante anbefalinger ut fra norske forhold (behandlingstradisjon og resistensforhold), men disse er dårlig begrunnet. 
Kombinasjonsbehandling med penicillin/ampicillin og gentamicin ved mistenkt eller manifest sepsis ukjent fokus har vært anbefalt i lokale, regionale og nasjonale antibiotikaveiledere i Norge i flere tiår (Bruk av antibiotika i sykehus. IK-2737, 2001).

Behandlingsvalg 

Initial antibiotikabehandling ved sepsis bør bære bredspektret og dekke de mest sannsynlige agens i den gitte kliniske situasjonen. Enterobacterales (E. coli, Klebsiella spp. med flere), streptokokker og gule stafylokokker er de vanligste agens ved sepsis (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). I Norge har andel blodkulturisolater som er ESBL-produserende blant E. coli (6,7%) og Klebsiella spp. (6,3%) og dermed resistente mot cefotaksim og andre 3. generasjons cefalosporiner stabilisert seg de siste årene. Resistens mot gentamicin har de siste årene ligget rundt 6% for E. coli og rundt 5% for Klebsiella spp (Skov Simonsen et al., 2024). For piperacillin-tazobaktam var andelen resistens i 2024 4,4% hos E.coli og 11,2% hos Klebsiella spp. 17,5% av Enterobacterales med ESBL-produksjon var resistente mot piperacillin/tazobaktam. Rundt 10% av E. coli og 9% av Klebisella sp i blodkulturer er resistente mot ciprofloksasin. Forekomst av karbapenemresistente Enterobacterales i Norge er svært lav. 
Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for å foretrekke ett spesifikt antibiotikaregime ved sepsis med ukjent fokus. Retningslinjer fra andre land gir ulike anbefalinger. Noen anbefaler empirisk behandling med et 3. generasjons cefalosporin, kombinasjon betalaktam/
betalaktamasehemmer eller karbapenem (Prescott et al., 2026; Schmidt, 2020; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022). Andre inkluderer også aminoglykosidbasert regime med smalspektret betalaktam (Dansk Selskab for Infektionsmedicin, 2025; Knudsen et al., 2025; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Retningslinjene har i liten grad spesifikke anbefalinger ved penicillin-straksallergi. 
Kombinasjonsbehandling med penicillin/ampicillin og gentamicin dekker de fleste aktuelle mikrober, men det mangler gode kliniske studier som viser at smalspektret betalaktam + aminoglykosid er likeverdig med, eller eventuelt bedre enn bredpektret betalaktam monoterapi. Gentamicin utøver hurtig og konsentrasjonsavhengig bakteriedrap (Moore et al., 1987). Imidlertid er gentamicin nefrotoksisk, og behandling med aminoglykosider kan forverre begynnende organsvikt og føre til et mer komplisert forløp. Risiko for gentamicin-bivirkninger øker med økende behandlingsvarighet. Én nyere prospektiv studie konkluderer med at kortvarig gentamicinbehandling økte risiko for akutt nyresvikt (Ong et al., 2017). En mye sitert systematisk oversikt med 69 RCT konkluderer med økt risiko for nyresvikt uten bedre overlevelse ved betalaktam + aminoglykosid versus betalaktam monoterapi (Paul et al., 2014). Behandlingsregimene i studiene er i liten grad sammenliknbare med aminoglykosidregimet som anbefales i vår retningslinje (dosering x 1, behandling få dager og konsentrasjonsbestemmelse/ dosejustering). Flere nyere retrospektive studier (Carlsen et al., 2018; Cobussen et al., 2016; Liljedahl Prytz et al., 2020; Picard et al., 2019) har ikke kunnet påvise at kortvarig (1-4 dager i de ulike studiene) behandling med aminoglykosid gir økt risiko for nyresvikt. Vi har valgt å også legge vekt på den omfattende erfaring med aminoglykosidregimer i Norge. Regimer med bredspektrede betalaktamer er også mer resistensdrivende enn regimer med smalspektret penicillin og aminoglykosid, noe vi også har vektlagt (de Man et al., 2000). Et kombinasjonsregime legger også godt til rette for deeskalering av antibiotikabehandlingen hos pasienter som viser seg ikke å ha sepsis, men mindre alvorlig sykdom.
Som konklusjon anbefaler vi derfor hos pasienter uten kronisk nyresykdom og med lav risiko for utvikling av akutt nyreskade å videreføre anbefalingen med gentamicin+ benzylpenicillin. Hos pasienter med kronisk nyresykdom eller høy risiko for utvikling akutt nyreskade vil et bredspektret betalaktam foretrekkes.

Carlsen, S., Boel, J., Jarløv, J. O., Gjørup, I., Søborg, C., & Arpi, M. (2018). The effect of short-course gentamicin therapy on kidney function in patients with bacteraemia-a retrospective cohort study. European Journal of Clinical Microbiology and Infectious Diseases, 37(12), 2307-2312.

Cobussen, M., de Kort, J. M., Dennert, R. M., Lowe, S. H., & Stassen, P. M. (2016). No increased risk of acute kidney injury after a single dose of gentamicin in patients with sepsis. Infect Dis (Lond), 48(4), 274-280.

Dansk Selskab for Infektionsmedicin (2025). Sepsis København: Dansk Selskab for Infektionsmedicin.. Hentet fra https://www.infmed.dk/guidelines/sepsis

de Man, P., Verhoeven, B. A., Verbrugh, H. A., Vos, M. C., & van den Anker, J. N. (2000). An antibiotic policy to prevent emergence of resistant bacilli. Lancet, 355(9208), 973-8.

Knudsen, A., Holzknecht, B., Fischer, C., Knudsen, J., Boel, J., Søes, L., Benfield, T. (2025-10-10). antibiotika.dk. Region Hovedstaden. Hentet fra https://antibiotika.dk/

Liljedahl Prytz, K., Prag, M., Fredlund, H., Magnuson, A., Sundqvist, M., & Källman, J. (2020). Antibiotic treatment with one single dose of gentamicin at admittance in addition to a β-lactam antibiotic in the treatment of community-acquired bloodstream infection with sepsis. PloS One, 15(7), e0236864.

Moore, R. D., Lietman, P. S., & Smith, C. R. (1987). Clinical response to aminoglycoside therapy: importance of the ratio of peak concentration to minimal inhibitory concentration. Journal of Infectious Diseases, 155(1), 93-9.

Ong, D. S. Y., Frencken, J. F., Klein Klouwenberg, P. M. C., Juffermans, N., van der Poll, T., Bonten, M. J. M., & Cremer, O. L. (2017). Short-Course Adjunctive Gentamicin as Empirical Therapy in Patients With Severe Sepsis and Septic Shock: A Prospective Observational Cohort Study. Clinical Infectious Diseases, 64(12), 1731-1736.

Paul, M., Lador, A., Grozinsky-Glasberg, S., & Leibovici, L. (2014). Beta lactam antibiotic monotherapy versus beta lactam-aminoglycoside antibiotic combination therapy for sepsis. Cochrane Database Syst Rev, 2014(1), Cd003344.

Picard, W., Bazin, F., Clouzeau, B., Bui, H. N., Soulat, M., Guilhon, E., Vargas, F., Hilbert, G., ... Boyer, A. (2014). Propensity-based study of aminoglycoside nephrotoxicity in patients with severe sepsis or septic shock. Antimicrobial Agents and Chemotherapy, 58(12), 7468-74.

Prescott, H. C., Antonelli, M., Alhazzani, W., Møller, M. H., Alshamsi, F., Azevedo, L. C. P., Belley-Cote, E., De Waele, J., ... Coopersmith, C. M. (2026). Surviving Sepsis Campaign: International Guidelines for Management of Sepsis and Septic Shock 2026. Critical Care Medicine, , 10.1097/CCM.0000000000007075.

Schmidt, G. A. (05.09.2019). Evaluation and management of suspected sepsis and septic shock in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc.. Hentet 14.05.2020 fra https://www.uptodate.com/contents/evaluation-and-management-of-suspected-sepsis-and-septic-shock-in-adults

Siste faglige endring: 10. juni 2026 | Se tidligere versjoner

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for pasienter med septisk sjokk 
Antibiotika gis så raskt som mulig og senest innen 1 time, eventuelt prehospitalt ved lang transporttid 
Bakteriologiske prøver, inkludert blodkultur, tas om mulig før oppstart
Tidlig kildekontroll av eventuelt infeksjonsfokus er svært viktig 
Med «lav risiko for anaerobe» menes for eksempel septisk sjokk utgående fra urinveier og lunger
For pasienter med samfunnservervet septisk sjokk utgående fra luftveier brukes anbefaling for Pneumoni, samfunnservervet svært alvorlig
For pasienter med toksisk sjokk syndrom utgående fra kvinnelige genitalia brukes anbefaling for sepsis, toksisk sjokk syndrom, mistenkt gynekologisk eller obstetrisk utgangspunkt
For pasienter med septisk sjokk utgående fra hud og bløtvev brukes anbefaling for sepsis, septisk sjokk eller toksisk sjokk syndrom, mistenkt utgangspunkt i hud- eller bløtvevsinfeksjon
Ved tidligere alvorlige senreaksjoner på betalaktamantibiotika eller ved septisk sjokk etter kompliserte sykehusopphold: kontakt spesialist 
Dosene som er oppgitt i denne anbefalingen kan reduseres når pasienten er stabilisert, se "praktisk informasjon" 
Behandlingsvarighet vil avhenge av diagnose, forløp og mikrobiologiske funn. 
For definisjoner se "Praktisk informasjon"

Standardbehandling

piperacillin/tazobaktam iv 4/0,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Piperacillin/tazobaktam iv 4/0,5 g x 4 - Ladningsdosen gis over 30 min. Neste dose startes umiddelbart etter ladningsdosen. Denne og videre doser gis over 3 timer

Straksreaksjon på penicillin

Piperacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning

Piperacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Piperacillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Piperacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming

Piperacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Behandlingsalternativer

meropenem iv 1 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Meropenem iv 2 g x 3 - Ladningsdosen gis over 30 min. Neste dose startes umiddelbart etter ladningsdosen. Denne og videre doser gis over 3 timer.

Straksreaksjon på penicillin

Meropenem

Tidligere allergisk reaksjon mot karbapenemer og alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicilliner, cefalosporiner eller karbapenemer utgjør kontraindikasjon mot bruk av karbapenemer.

Tidligere straksallergiske reaksjoner mot penicilliner eller cefalosporiner, er ikke kontraindikasjon mot bruk av karbapenemer. Hvis den kliniske tilstanden tillater det, bør første dose da gis gradert, se kapittel om penicillinallergi.

Tidligere mindre alvorlige senreaksjoner på penicilliner eller cefalosporiner ikke kontraindikasjon mot karbapenemer.

Nedsatt nyrefunksjon

Meropenem

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Meropenem

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.

Amming

Meropenem

Begrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.

Cefotaksim iv 2 g x 4 - etter første døgn reduseres dosen til 2g x3

Penicillin bivirkning

Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefotaksim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming

Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Sepsis er definert som livstruende organdysfunksjon utløst av infeksjon. Septisk sjokk er en undergruppe av sepsis karakterisert av betydelige sirkulatoriske, cellulære og metabolske forstyrrelser og med høy mortalitet. Klinisk kan septisk sjokk identifiseres av behov for vasopressor for å holde et middels BT over 65 mmHg og serum laktat > 2 mmol/L i fravær av hypovolemi.
Vurdering av risiko, grad og/eller endringer av organsvikt: Bruk klinisk evaluering i kombinasjon med et egnet validert skåringssystem som SOFA eller NEWS.
Vurdering av risiko for infeksjon med ESBL eller andre multiresistente bakterier:
- Pasienter med kjent kolonisering/ infeksjoner med multiresistente mikrober siste 12 måneder (for eksempel ESBL-produserende Enterobacterales spp.) antas å ha høy risiko.
- Nylig bredspektret antibiotikabehandling, langvarig sykehusopphold og omfattende abdominalkirurgi kan gi økt risiko.
- Lokale resistensforhold vektlegges.
- Reiseaktivitet til land med høy forekomst av slike mikrober kan også vektlegges.
Antibiotikabehandlingen evalueres daglig:
- Vurder å redusere antibiotikadosene. Dosene som er oppgitt i denne anbefalingen er tilpasset pasienter med sepsis der sirkulasjon og distribusjonsvolum er påvirket, og kan som regel reduseres når pasienten er stabilisert, se doser oppgitt i aktuelle sepsisanbefalingene eller organkapitler
- Ved påvist organfokus, mikrobe og resistensbestemmelse, målrettes behandlingen deretter
- Intravenøs behandling er hovedregel uansett mikrobe
- Antibiotika seponeres hvis mistanken om infeksjon avkreftes
Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:
- Nasjonal metodebok i infeksjonsmedisin
- Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
- Analyseoversikten, Haukeland universitetssjukehus

Kunnskapsgrunnlag:

Vi har gjennomgått et selektert utvalg retningslinjer fra henholdsvis Sverige (Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022),  Danmark(Knudsen et al., 2025), Nederland (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020) og «The surviving sepsis campaign» (Prescott et al., 2026) med AGREE-metoden. Den nederlandske retningslinjen og «The surviving sepsis campaign» skårer høyest på metode og transparens, se ellers begrunnelsen i anbefalingen for "Sepsis eller mulig sepsis, ukjent fokus".

Tid til antibiotika:

Rask antibiotisk behandling (< 1 time) hos pasienter med septisk sjokk er anbefalt i de internasjonale retningslinjene, selv om kunnskapsgrunnlaget er noe sprikende (Prescott et al., 2026; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020)

Valg av antibiotika:

Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for å foretrekke ett spesifikt antibiotikaregime ved septisk sjokk, men initial antibiotikabehandling bør være bredspektret og dekke de mest sannsynlige agens i den gitte kliniske situasjonen.
Alle internasjonale retningslinjer anbefaler at et bredspektret betalaktam inngår i den empiriske behandlingen. Enterobacterales (E. coli, Klebsiella spp, m.fl), gule stafylokokker og ulike streptokokker er de vanligste agens ved samfunnservervet sepsis.
I Norge har andel blodkulturisolater som er ESBL-produserende blant E. coli (6,7%) og Klebsiella spp. (6,3%) og dermed resistente mot cefotaksim og andre 3. generasjons cefalosporiner stabilisert seg de siste årene. Andel blodkulturisolater som er resistente mot  piperacillin-tazobaktam 4,4% hos E.coli og 11,2% hos Klebsiella spp i 2024 (Skov Simonsen et al., 2024). 17,5% av Enterobacterales med ESBL-produksjon var resistente mot piperacillin/tazobaktam. Forekomst av karbapenem-resistente Enterobacterales i Norge er svært lav.  Risiko for infeksjon/ sepsis med resistente Enterobacterales er høyere hos pasienter med kjent kolonisering/ tidligere infeksjoner med slike mikrober, langvarig sykehusopphold og nylig antibiotikabehandling noe som er godt gjort rede for blant annet i de nederlandske(SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Hos disse pasientene anbefales dekning mot slike mikrober i et empirisk regime (Prescott et al., 2026; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020).
Nyere data tyder på antibiotika med anaerob dekning kan være prognostisk ugunstig hos pasienter som ikke har risiko for anaerob infeksjon som ledd i sin sepsis (Chanderraj et al., 2024; Kullberg et al., 2025). Surviving sepsis campaign anbefaler i sin nyeste versjon at man om mulig unngår midler med anaerob dekning hos pasienter med sepsis og septisk sjokk uten risiko for anaerob infeksjon, særlig pasienter med urinveis- og lungefokus (Prescott et al., 2026).
Forlenget infusjon av betalaktamantibiotika er i tråd med nyere doseringsabefalinger fra blant annet EUCAST (EUCAST, 2026), som også er tatt opp i internasjonale sepsisretningslinjer (Prescott et al., 2026; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Forlengede infusjoner er best dokumentert for piperacillin-tazobactam og meropenem (Abdul-Aziz et al., 2024; Dulhunty et al., 2024).
Konklusjon, behandlingsvalg: Vi har valgt å anbefale piperacillin-tazobactam med forlenget infusjon som standardbehandling ved septisk sjokk ukjent fokus, med meropenem som alternativ ved risiko for ESBL eller ved penicillinallergi. Hos pasienter med urinveisfokus uten risiko for ESBL anbefaler vi cefotaksim for å unngå unødvendig anaerob dekning, og vi henviser til pneumoniretningslinjene for behandling av septisk sjokk med utgangspunkt i lunger.

Tileggsbehandling med aminoglykosid:

Det er usikkert om kombinasjonsbehandling med bredspektret betalaktam og et annet medikament med gram negativ effekt (i praksis et aminoglykosid) har noen plass i behandling av septisk sjokk. Av de internasjonale retningslinjene anbefaler/ foreslår det svenske Vårdprogrammet slik kombinasjonsbehandling (Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022), mens andre retningslinjer ikke anbefaler dette (Knudsen et al., 2025; Prescott et al., 2026; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Tillegg av aminoglykosider kan gi bredere antibiotikadekning, synergieffekt og muligens raskere mikrobedrap, men kan også øke risiko for nyresvikt hos pasienter som allerede har utviklet organsvikt. I en metaanalyse fra 2020 sammenligner Heffernan og medarbeidere behandling av alvorlige infeksjoner med betalaktam og aminoglykosid-betalaktam kombinasjon (Heffernan et al., 2020). Gramnegative bakterier var hyppigste årsak til infeksjonene (ca 65 %), og av disse var E.coli vanligst. Det er inkludert 4 RCT med små, ulike og svært selekterte pasientmaterialer, samt fem kohortstudier. Forfatterne konkluderer med at tillegg av aminoglykosid ikke ga noen økt overlevelsesgevinst. I en norsk systematisk oversikt om effekt og sikkerhet ved empirisk kombinasjonsbehandling med antibiotika sammenliknet med monoterapi for voksne pasienter med septisk sjokk forårsaket av ukjent patogen og ukjent opprinnelse identifiserte man ingen relevante studier (Himmels et al., 2020). De konkluderte med at det ikke finnes kunnskap om empirisk behandling med kombinasjonsbehandling med antibiotika er mer effektivt enn monoterapi for voksne pasienter med septisk sjokk forårsaket av ukjent patogen og ukjent opprinnelse.
Basert på norske resistensforhold og ovenstående argumenter har vi valgt å ikke anbefale kombinasjonsbehandling.

Abdul-Aziz, M. H., Hammond, N. E., Brett, S. J., Cotta, M. O., De Waele, J. J., Devaux, A., Di Tanna, G. L., Dulhunty, J. M., ... Roberts, J. A. (2024). . JAMA, 332(8), 638-648.

Chanderraj, R., Admon, A. J., He, Y., Nuppnau, M., Albin, O. R., Prescott, H. C., Dickson, R. P., & Sjoding, M. W. (2024). Mortality of Patients With Sepsis Administered Piperacillin-Tazobactam vs Cefepime. JAMA Intern Med, 184(7), 769-777.

Dulhunty, J. M., Brett, S. J., De Waele, J. J., Rajbhandari, D., Billot, L., Cotta, M. O., Davis, J. S., Finfer, S., ... Lipman, J. (2024). Continuous vs Intermittent β-Lactam Antibiotic Infusions in Critically Ill Patients With Sepsis: The BLING III Randomized Clinical Trial. JAMA, 332(8), 629-637.

EUCAST (2026). EUCAST Dosages_Breakpoint_table v_16.0 The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing. Hentet fra https://www.eucast.org/fileadmin/eucast/pdf/breakpoints/Dosages_v_16.0_Breakpoint_Tables.pdf

Heffernan, A. J., Sime, F. B., Sun, J., Lipman, J., Kumar, A., Andrews, K., Ellwood, D., Grimwood, K., & Roberts, J. (2020). β-lactam antibiotic versus combined β-lactam antibiotics and single daily dosing regimens of aminoglycosides for treating serious infections: A meta-analysis. International Journal of Antimicrobial Agents, 55(3), 105839.

Himmels, J., Vist, G., L, G., Arentz-Hansen, E., Hval, G. (2020). Hva er effekten av empirisk kombinasjonsbehandling med antibiotika sammenlignet med monoterapi for voksne pasienter med septisk sjokk forårsaket av ukjent patogen og ukjent opprinnelse. Systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2020/Hva-er-effekten-av-empirisk-kombinasjonsbehandling-med-antibiotika-sammenlignet-med-monoterapi-for-voksne-pasienter-med-septisk-sjokk-fororsaket-av-ukjent-patogen-og-ukjent-opprinnelse/

Knudsen, A., Holzknecht, B., Fischer, C., Knudsen, J., Boel, J., Søes, L., Benfield, T. (2025-10-10). antibiotika.dk. Region Hovedstaden. Hentet fra https://antibiotika.dk/

Kullberg, R. F. J., Haak, B. W., Chanderraj, R., Prescott, H. C., Dickson, R. P., & Wiersinga, W. J. (2025). Empirical antibiotic therapy for sepsis: save the anaerobic microbiota. The Lancet Respiratory Medicine, 13(1), 92-100.

Prescott, H. C., Antonelli, M., Alhazzani, W., Møller, M. H., Alshamsi, F., Azevedo, L. C. P., Belley-Cote, E., De Waele, J., ... Coopersmith, C. M. (2026). Surviving Sepsis Campaign: International Guidelines for Management of Sepsis and Septic Shock 2026. Critical Care Medicine, , 10.1097/CCM.0000000000007075.

Skov Simonsen, G., Salvesen Blix, H., Helgesen, K. O., Urdahl, A. M. (. (2024). Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober - rapport 2024 Tromsø: NORM. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/00f0b4a7a3d242c89b931c3badefdaf3/norm-norm-vet-2024-komplett.pdf

Svenska Infektionsläkarföreningen (2022). Vårdprogram. Sepsis og septisk chock Hentet fra https://infektion.net/wp-content/uploads/2022/07/vardprogram_sepsis_maj-2023.pdf

SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid (2020). Empirical antibacterial therapy of sepsis in adults Leiden: Hentet fra https://swab.nl/en/swab-guidelines

Siste faglige endring: 10. juni 2026 | Se tidligere versjoner

Ved sepsis med mistenkt utgangspunkt i nedre luftveier brukes relevant anbefaling:

Pneumoni, samfunnservervet, alvorlig

Pneumoni, samfunnservervet, svært alvorlig

Pneumoni, sykehuservervet, komplisert

Pneumoni, sykehuservervet, ventilatorassosiert, komplisert

Ved samfunnservervet infeksjon hvor det er usikkerhet om fokus brukes: sepsis, ukjent fokus

Siste faglige endring: 16. august 2022 | Se tidligere versjoner

Sterk anbefaling for å gi antibiotika. Standard eller alternativ behandling velges ut fra pasient og situasjon.

Anbefalingen gjelder for pasienter med sepsis eller mistanke om sepsis med utgangspunkt i abdomen. Ved septisk sjokk – se egen anbefaling
Tid til antibiotika
- Definitiv eller sannsynlig sepsis: Oppstart antibiotika så raskt som mulig og innen 1 time 
- Mulig sepsis uten sjokk: Utfyllende diagnostikk og observasjon kan gjøres, men gi antibiotika innen 3 timer hvis fortsatt mistanke om bakteriell infeksjon
Bakteriologiske prøver som bør tas før oppstart av antibiotika så langt mulig, uten å forsinke behandlingen: 
- Blodkulturer (to sett) 
- Andre relevante mikrobiologiske prøver basert på klinisk mistanke 
- Mer invasiv prøvetaking skal ikke forsinke oppstart av behandling. 
Kirurgisk kildekontroll er essensielt
Ikke alle kliniske situasjoner dekkes av denne anbefalingen. Ved pasienter med kontraindikasjoner mot flere antibiotikagrupper, bør man kontakte spesialist i infeksjonsmedisin for antibiotikavalg
Behandlingsvarighet vil avhenge av diagnose, kildekontroll og behandlingsrespons.
For definisjon av sepsis og vurdering av alvorlighetsgrad, informasjon om risikotilstander der aminoglykosider bør unngås, risiko for ESBL og andre multiresistente bakterier samt dosering og evaluering av antibiotikabehandlingen: se “Praktisk informasjon”

Standardbehandling

Ampicillin iv 2 g x 4
+ Gentamicin iv 6-7 mg/kg x 1
+ metronidazol iv 1,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Metronidazol iv 1 g x 1

Straksreaksjon på penicillin

Ampicillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning

Ampicillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Ampicillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gentamicin

Det er flere tilstander og faktorer som kan gi økt risiko for utvikling av nyreskade og hvor man bør utvise forsiktighet med med bruk av aminoglykosider.
Kroniske tilstander: Alvorlig kronisk nyresykdom (GFR <30ml/min), høy alder særlig hvis samtidig komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske medikamenter eller hos organtransplanterte.
Akutte tilstander: Tegn til betydelig hypovolemi eller sirkulasjonssvikt.
For dosering og konsentrasjonsmåling av gentamicin, se kapittel om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av antibiotika.

Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid

Ampicillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Gentamicin

Gentamicin eller tobramycin bør kun brukes ved alvorlige infeksjoner i svangerskapet. Det er ikke påvist økt risiko for strukturelle misdannelser etter bruk av gentamycin eller tobramycin i første trimester.

Aminoglykosider bør unngås i andre og tredje trimester fordi det ikke kan utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets hørsel. Både hørsels- og vestibularisskader har vært rapportert hos barn etter bruk av streptomycin og kanamycin under graviditet. Imidlertid er det ingen rapporter på ototoksisitet etter bruk av gentamicin eller tobramycin. Risikoen for toksisitet reduseres ved å unngå høy total kumulativ dose, langvarig behandling og samtidig behandling med andre oto- eller nefrotoksiske legemidler. Enkeltdose representerer trolig liten risiko. Kvinnens nyrefunksjon bør overvåkes.

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Amming

Ampicillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gentamicin

Kan brukes. Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav ved bruk av terapeutiske doser.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Behandlingsalternativer

Piperacillin/tazobaktam iv 4/0,5 g x 4

Straksreaksjon på penicillin

Piperacillin

Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.

DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Penicillin bivirkning

Piperacillin

Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).

Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Piperacillin

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Piperacillin

Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Amming

Piperacillin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Cefotaksim iv 2 g x 3
+ metronidazol iv 1,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av
Metronidazol iv 1 g x 1

Penicillin bivirkning

Cefotaksim

Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.

Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.

Nedsatt nyrefunksjon

Cefotaksim

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Metronidazol

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Gravid

Cefotaksim

Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt i mennesker. Siden det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter, anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Peroral/parenteral bruk: Tilbakeholdenhet med bruk av høye doser i første trimester. Lokalbehandling: Ingen kjent risiko ved bruk hos gravide.

Amming

Cefotaksim

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Metronidazol

Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er moderat til høy. Kan brukes hos ammende i perorale doser på inntil 1,2 g daglig i kortere perioder (2 uker). Ved intravenøst bruk av metronidazol i doser på 1,5 gram daglig anbefales det et opphold i ammingen på 2–3 timer etter administrasjon for å redusere barnets eksponering via morsmelk.

Meropenem iv 1 g x 3

Straksreaksjon på penicillin

Meropenem

Tidligere allergisk reaksjon mot karbapenemer og alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicilliner, cefalosporiner eller karbapenemer utgjør kontraindikasjon mot bruk av karbapenemer.

Tidligere straksallergiske reaksjoner mot penicilliner eller cefalosporiner, er ikke kontraindikasjon mot bruk av karbapenemer. Hvis den kliniske tilstanden tillater det, bør første dose da gis gradert, se kapittel om penicillinallergi.

Tidligere mindre alvorlige senreaksjoner på penicilliner eller cefalosporiner ikke kontraindikasjon mot karbapenemer.

Nedsatt nyrefunksjon

Meropenem

Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme

Gravid

Meropenem

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.

Amming

Meropenem

Begrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.

Definisjoner og skåringssystemer 
- Sepsis er en livstruende tilstand med akutt organsvikt forårsaket av infeksjon. (Økning av SOFA score >2). Ingen skåringssystemer eller biomarkører fanger opp alle pasienter med sepsis. NEWS2 er et sensitivt scoringsverktøy ved sepsis. De aller fleste pasienter med sepsis har NEWS2 ≥ 5. qSOFA ≥ 2 indikerer at pasienten allerede har organsvikt og dermed dårlig prognose. Disse pasienten bør diagnostiseres og behandles raskt. På grunn av lav sensitivitet frarådes det å benytte qSOFA som skåringssystem alene
- Mange pasienter vil ha mistenkt sepsis uten at kriteriene er oppfylt. Klinisk vurdering støttes av skåringsverktøyer og observasjon over tid 
Aminoglykosider 
- Tilstander som gir økt risiko for akutt nyreskade (AKI): 
  - Kroniske: GFR < 30 ml/min, høy alder kombinert med komorbiditet og polyfarmasi, bruk av nyretoksiske legemidler, organtransplantasjon
  - Akutte: Hypovolemi, sirkulasjonssvikt, septisk sjokk. 
- Ved bruk av aminoglykosider: 
  - Gis så kort tid som mulig, helst < 48–72 timer. 
  - Daglig måling av serumkonsentrasjon hos kritisk syke, og dosejustering etter dette
Vurdering av risiko for ESBL og multiresistente bakterier. Risikofaktorer inkluderer: 
- Kjent kolonisering eller infeksjon siste 12 måneder 
- Nylig bredspektret antibiotikabruk, langvarig sykehusopphold, omfattende abdominalkirurgi 
- Reise til områder med høy forekomst av resistente bakterier 
- Lokale resistensforhold vektlegges 
Antibiotikabehandling og evaluering 
- Antibiotikabehandlingen evalueres daglig 
- Intravenøs behandling er hovedregel i den akutte fasen 
- Ved påvist mikrobe og resistensbestemmelse målrettes behandlingen 
- Ved påvist infeksjonsfokus og klinisk bedring: Se anbefalinger under organkapitlene
- Antibiotika seponeres dersom infeksjonsmistanken avkreftes. 
- Behandlingsvarighet vil avhenge av kildekontroll og behandlingsrespons.
- Se også omtale under enkeltinfeksjonene i «Infeksjoner i abdomen»

Lenker til nyttige ressurser for klinisk vurdering og mikrobiologisk diagnostikk:

Nasjonal metodebok i infeksjonsmedisin
Brukerhåndbok i mikrobiologi, Oslo universitetssykehus
Analyseoversikten, Haukeland universitetssjukehus

Pasientpopulasjon

Pasienter med sepsis og mistenkt utgangpunkt i abdomen utgjør en heterogen populasjon både med tanke på alvorlighetsgrad av sepsis, hvorvidt sepsis er sykehus- eller samfunnservervet og andre forhold ved den enkelte pasient. Dette har vi forsøkt å ta høyde for ved de ulike regimene som er anbefalt.

Evidens-og erfaringsgrunnlag  

Vi har gjennomgått et selektert utvalg retningslinjer fra henholdsvis Sverige (Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022), Danmark (Knudsen et al., 2025), Nederland (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020) og «The surviving sepsis campaign» (Prescott et al., 2026) med AGREE-metoden. Den nederlandske retningslinjen og «The surviving sepsis campaign» skårer høyest på metode og transparens. Se ellers begrunnelsen under "Sepsis eller mulig sepsis, ukjent fokus" anbefaling.
I tillegg har vi vektlagt en retningslinje om intraabdominale infeksjoner (Mazuski et al., 2017)
Kombinasjonsbehandling med ampicillin, gentamicin og metronidazol ved mistenkt eller manifest abdominalsepsis har vært anbefalt i lokale, regionale og nasjonale antibiotikaveiledere i Norge i flere tiår (Bruk av antibiotika i sykehus. IK-2737, 2001)

Behandlingsvalg

Initial antibiotikabehandling ved sepsis bør bære bredspektret og dekke de mest sannsynlige agens i den gitte kliniske situasjonen.
Enterobacterales (E. coli, Klebsiella spp. med flere), streptokokker og gule stafylokokker er de vanligste agens ved sepsis (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). I Norge har andel blodkulturisolater som er ESBL-produserende blant E. coli (6,7%) og Klebsiella spp. (6,3%) og dermed resistente mot cefotaksim og andre 3. generasjons cefalosporiner stabilisert seg de siste årene. Resistens mot gentamicin har de siste årene ligget rundt 6% for E. coli og rundt 5% for Klebsiella spp (Skov Simonsen et al., 2024). For piperacillin-tazobaktam var andelen resistens i 2024 4,4% hos E.coli og 11,2% hos Klebsiella spp. 17,5% av Enterobacterales med ESBL-produksjon var resistente mot piperacillin/tazobaktam. Rundt 10% av E. coli og 9% av Klebisella sp i blodkulturer er resistente mot ciprofloksasin. Forekomst av karbapenemresistente Enterobacterales i Norge er svært lav. 
Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for å foretrekke ett spesifikt antibiotikaregime ved sepsis utgående fra abdomen. Retningslinjer fra andre land gir ulike anbefalinger. Noen anbefaler empirisk behandling med enten et 3. generasjons cefalosporin kombinert med metronidazol, kombinasjon betalaktam/betalaktamasehemmer eller karbapenem (Prescott et al., 2026; Schmidt, 2020; Svenska Infektionsläkarföreningen, 2022; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Andre retningslinjer/ veiledere inkluderer også aminoglykosidbasert regime med smalspektret betalaktam og metronidazol (Dansk Selskab for Infektionsmedicin, 2025; Knudsen et al., 2025; SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020).
«Trippelregime» med kombinasjon av ampicillin, gentamicin og metronidazol har tradisjon ved behandling av intraabdominale infeksjoner i Norge, inkludert sepsis. Regimet vil i de feste tilfeller gi god dekning for aktuelle mikrober, men det mangler gode kliniske studier som viser at det er likeverdig med, eller eventuelt bedre enn bredpektret betalaktam (+ eventuell metronidazol). Gentamicin utøver hurtig og konsentrasjonsavhengig bakteriedrap (Moore et al., 1987). Imidlertid er gentamicin nefrotoksisk, og behandling med aminoglykosider kan forverre begynnende organsvikt og føre til et mer komplisert forløp. Risiko for gentamicin-bivirkninger øker med økende behandlingsvarighet. Én nyere prospektiv studie konkluderer med at kortvarig gentamicinbehandling økte risiko for akutt nyresvikt (Ong et al., 2017). En mye sitert systematisk oversikt med 69 RCT konkluderer med økt risiko for nyresvikt uten bedre overlevelse ved betalaktam + aminoglykosid versus betalaktam monoterapi (Paul et al., 2014). Behandlingsregimene i studiene er i liten grad sammenliknbare med aminoglykosidregimet som anbefales i vår retningslinje (dosering x 1, behandling få dager og konsentrasjonsbestemmelse/ dosejustering). Flere nyere retrospektive studier  (Carlsen et al., 2018; Cobussen et al., 2016; Liljedahl Prytz et al., 2020; Picard et al., 2019) har ikke kunnet påvise at kortvarig behandling med aminoglykosid gir økt risiko for nyresvikt. Vi har valgt å også legge vekt på den omfattende erfaring med aminoglykosidregimer i Norge. Regimer med bredspektrede betalaktamer er også mer resistensdrivende enn regimer med smalspektret penicillin og aminoglykosid, noe vi også har vektlagt(de Man et al., 2000). Et kombinasjonsregime legger også godt til rette for deeskalering av antibiotikabehandlingen hos pasienter som viser seg ikke å ha sepsis, men mindre alvorlig sykdom.
Som konklusjon anbefaler vi derfor hos pasienter uten kronisk nyresykdom og med lav risiko for utvikling av akutt nyreskade å videreføre anbefalingen med trippelregimet med ampicillin+gentamicin+metronidazol. Hos pasienter med kronisk nyresykdom eller høy risiko for utvikling akutt nyreskade vil et bredspektret betalaktam foretrekkes. Ved kompliserte sykehuservervede infeksjoner vil piperacillin-tazobaktam eller meropenem ofte være å foretrekke.

Behandlingsvarighet

Kontrollerte studier har vist at kort behandlingstid (4-5 dager) er like godt som lengre behandlingstid ved flere typer intraabdominale infeksjoner med sepsis, og kort behandling er anbefalt i internasjonale retningslinjer (Prescott, 2026,SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2020). Kort behandling forutsetter kildekontroll og at pasienten er i bedring.

Cobussen, M., de Kort, J. M., Dennert, R. M., Lowe, S. H., & Stassen, P. M. (2016). No increased risk of acute kidney injury after a single dose of gentamicin in patients with sepsis. Infect Dis (Lond), 48(4), 274-280.

de Man, P., Verhoeven, B. A., Verbrugh, H. A., Vos, M. C., & van den Anker, J. N. (2000). An antibiotic policy to prevent emergence of resistant bacilli. Lancet, 355(9208), 973-8.

Knudsen, A., Holzknecht, B., Fischer, C., Knudsen, J., Boel, J., Søes, L., Benfield, T. (2025-10-10). antibiotika.dk. Region Hovedstaden. Hentet fra https://antibiotika.dk/

Liljedahl Prytz, K., Prag, M., Fredlund, H., Magnuson, A., Sundqvist, M., & Källman, J. (2020). Antibiotic treatment with one single dose of gentamicin at admittance in addition to a β-lactam antibiotic in the treatment of community-acquired bloodstream infection with sepsis. PloS One, 15(7), e0236864.

Mazuski, J. E., Tessier, J. M., May, A. K., Sawyer, R. G., Nadler, E. P., Rosengart, M. R., Chang, P. K., O'Neill, P. J., ... Prince, J. M. (2017). The Surgical Infection Society Revised Guidelines on the Management of Intra-Abdominal Infection. Surgical Infections, 18(1), 1-76.