Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

11. Metode og prosess

Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten erstatter retningslinjen som ble utgitt første gang i 2008, og som siden 2012 har blitt fortløpende revidert på nettsiden antibiotikaiallmennpraksis.no. Retningslinjen er blitt faglig oppdatert og revidert strukturelt for å tilpasses Helsedirektoratets digitale publiseringsløsning. Anbefalingene er blitt strukturert og standardisert med mål om at retningslinjen er lettere å navigere i for helsepersonell i en travel hverdag.

Hensikt

Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten gir føringer for indikasjon for rekvirering av antibiotikum, valg av antibiotika, doseringer og behandlingslengde ved de mest vanlige infeksjonssykdommene i primærhelsetjenesten. Målet er at retningslinjen bidrar til rasjonell rekvirering og bruk av antibiotika i primærhelsetjeneste: fastlegepraksis, legevakt og kommunale helseinstitusjoner.

Målgruppe

Målgruppen er hovedsakelig leger i primærhelsetjenesten, men innholdet er relevant også for andre helseprofesjoner. Innholdet er ikke spesielt rettet mot allmennheten, men kan være nyttig for pasienter og deres pårørende.

Kunnskapsbasert metode

En nasjonal faglig retningslinje har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Retningslinjen er hovedsakelig basert på kunnskapsbaserte retningslinjer fra land med en sammenlignbar helsetjeneste som Norge, for eksempel fra skandinaviske land, England og Nederland, og oppsummert forskning som Cochrane-rapporter. Forekomst av antibiotikaresistens i Norge og hvordan ulike antibiotika kan være drivere av antibiotikaresistens er del av den kunnskapsbaserte tilnærmingen.

Når litteraturen ikke har gitt entydige svar, har vurdering av norske resistensforhold, norsk terapitradisjon og ekspertvurderinger (fagnettverket) vært avgjørende for anbefalingen som er utarbeidet. Kunnskapsgrunnlag og vurdering for hver anbefaling gjøres rede for under fanen "Begrunnelse".

Gradering av styrken på anbefalinger

Helsedirektoratet deler anbefalinger for tiltak vanligvis inn i to kategorier: sterk og svak. En sterk anbefaling passer for de fleste pasienter. Svak anbefaling brukes når ulike valg kan være riktig avhengig av pasient og situasjon.

I denne retningslinjen adresserer hver anbefaling to vurderingsnivå: om det er relevant å forskrive antibiotika og i så fall hvilket. Førstevalget gjelder, hvis ikke annet er angitt, empirisk behandling ved ukompliserte tilfeller av den aktuelle tilstanden. Alternativt valg avhenger av pasient og situasjon, for eksempel ved allergi mot førstevalg. For mange av tilstandene i denne retningslinjen brukes antibiotika for å forkorte sykdomsvarighet eller mildne symptomer. For slike tilstander er det en svak anbefaling om å forskrive antibiotika. I anbefalingsteksten gjenspeiler ordvalget «kan tilbys behandling» en svak anbefaling om individuelle vurdering av pasient og situasjon.

For noen av tilstandene er antibiotika indisert for å redusere risiko for alvorlige komplikasjoner og død. For slike tilstander vil det være en sterk anbefaling om å forskrive antibiotika. Dette gjenspeiles i ordvalget «bør tilbys behandling» eller «bør behandles med antibiotika».

Ved noen tilstander er risiko for bivirkninger og resistensutvikling større enn nytten av antibiotika. Det gis da en sterk anbefaling om ikke å forskrive antibiotika; «bør ikke tilbys antibiotika».

Anbefalingenes rettslige betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no).

Nasjonale faglige retningslinjer inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g. En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Arbeidsprosess

Revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten har vært et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). I revisjonsprosessen har representanter fra Helsedirektoratets prosjektet for revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus deltatt. Prinsippene for strukturell og innholdsmessig tilpasning til Helsedirektoratets digitale publiseringsløsning og faglige berøringspunkter mellom de to retningslinjene har blitt gjennomgått. Førsteutkast til reviderte anbefalinger ble utformet av ASP før utsending til et fagnettverk for gjennomgang og innspill. Fagnettverket har for hvert av terapiområdene bestått av en lege med tilhørighet i primærhelsetjenesten og en lege med spesialisering innen det enkelte kliniske området. Tilbakemeldingene fra fagnettverket ble gjennomgått av redaksjonen for retningslinjen inkludert ASP og Helsedirektoratet.

Deltakere fra Helsedirektoratet

  • Anders Østrem: innleid prosjektleder, avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester. Fastlege, spesialist i allmennmedisin, Gransdalen Legesenter.
  • Edel Holene: seniorrådgiver, avdeling retningslinje og fagutvikling
  • Hege Wang: seniorrådgiver, avdeling retningslinje og fagutvikling
    • Prosjektleder for Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus
  • Lene Margrethe Linnerud: seniorrådgiver, avdeling prosjekt og tjenestedesign
  • Henny-Kristine Korsmo-Haugen: innleid metodiker, avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Per Espen Akselsen: innleid, avdeling retningslinje og fagutvikling
    • faglig redaktør for Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS). Spesialist i indremedisin, i infeksjonssykdommer og i geriatri

Deltakere fra Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Universitetet i Oslo

  • Sigurd Høye: førsteamanuensis, leder for ASP. Allmennlege.
  • Ruth Davey Eig: rådgiver, ASP. Lege i spesialisering i samfunnsmedisin.
  • Anne Britt Mølsæter: rådgiver, ASP.
  • Morten Lindbæk: professor emeritus, ASP. Spesialist i allmennmedisin.

 

Redaksjonen

Navn

Rolle

Arbeidsgiver

Svein Høegh Henrichsen

Ansvarlig redaktør

Helsedirektoratet

Sigurd Høye

Faglig koordinator,
redaksjonsmedlem

Universitetet i Oslo – ASP

Hege Salvesen Blix

Redaksjonsmedlem

Folkehelseinstituttet

Jørgen Vildershøj Bjørnholt

Redaksjonsmedlem

Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo

Per Espen Akselsen

Redaksjonsmedlem

Helse Bergen HF

Nils Grude

Redaksjonsmedlem

Universitetet i Oslo – ASP

Morten Lindbæk

Redaksjonsmedlem

Universitetet i Oslo – ASP

Anne Britt Mølsæter

Redaksjonssekretær

Universitetet i Oslo – ASP

 

Fagnettverket
 

Øyeinfeksjoner

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Miriam Sare

Allmennmedisin, mikrobiologi

Folkehelseinstituttet

Frode Halvorsen

Oftalmologi

Sørlandet sykehus HF

Henrik B. Johannessen

Oftalmologi

Sørlandet sykehus HF

 

Øvre luftveier

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Morten Lindbæk

Allmennmedisin

Universitetet i Oslo – ASP

Sigurd Høye

Allmennmedisin

Universitetet i Oslo – ASP, Fagerborglegene

Mark Fagan

Allmennmedisin

Tromøy legesenter

Hasse Melbye

Allmennmedisin

Universitetet i Tromsø

Geir Siem

Øre, nese, hals

Diploma Senter for øre- nese- halssykdommer

Guro Haugen Fossum

Øre, nese, hals

Universitetet i Oslo – ASP

 

Nedre luftveier

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Mark Fagan

Allmennmedisin

Tromøy legesenter

Hasse Melbye

Allmennmedisin

Universitetet i Tromsø

Durdica Zec Kulosman

Lungemedisin

St. Olavs hospital

 

Mage-tarminfeksjoner

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Knut Erik Emberland

Allmennmedisin

Universitetet i Bergen

Knut Arne Wensaas

Allmennmedisin

Universitetet i Bergen, Kalfaret Legesenter

Else Johanne Rønning

Infeksjonsmedisin

Vestre Viken HF

 

Tannhelse

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Bodil Lund

Odontologi

Universitetet i Bergen

Morten Enersen

Odontologi

Universitetet i Oslo

 

Urinveisinfeksjoner

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Filip Lindgren

Allmennmedisin

Stokke Legesenter

Ingvild Vik

Allmennmedisin

Universitetet i Oslo – ASP, Oslo kommunale legevakt

Remi Andersen

Sykehjemsmedisin

Universitetet i Oslo, Sykehjemsetaten – Oslo  kommune.

Kjellaug Enoksen

Sykehjemsmedisin, infeksjonssykdommer

Tromsø kommune

Per Espen Akselsen

Infeksjonssykdommer, geriatri

Helse Bergen HF

Bjørn Backe

Fødselshjelp og kvinnesykdommer

NTNU

Elin Høien Bergene

Farmasi

NTNU

Henrik Døllner

Pediatri

NTNU. St. Olavs hospital

Nils Grude

Mikrobiologi

Universitetet i Oslo – ASP

 

Genitale infeksjoner

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Marius Andre Hybbestad  Skow

Allmennmedisin

Universitetet i Oslo – ASP,  Oslo kommunale legevakt

Maria Romøren

Allmennmedisin

Universitetet i Oslo

Marianne Natvik

Allmennmedisin

Markveien Legesenter

Kristian Stritesky  Larssen

Urologi

Oslo Universitetssykehus

Åse Haugstvedt

Dermatologi og venerologi

Oslo Universitetssykehus

Hilde Kløvstad

Smittevern, seksuelt overførbare infeksjoner

Folkehelseinstituttet

Anne Olaug Olsen

Dermatologi og venerologi

Folkehelseinstituttet

 

Hud

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Sverre Rørtveit

Allmennmedisin

Universitetet i Bergen

Ingvild Vatten Alsnes

Allmennmedisin

Opus Legesenter

Silje Folven Barlindhaug

Allmennmedisin

Norsk Elektronisk Legehåndbok

Knut Steen

Allmennmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Krambua Legesenter

Per Espen Akselsen

Infeksjonssykdommer, geriatri

Helse Bergen HF

Carl-Fredrik von Krogh

Dermatologi og venerologi

Oslo Universitetssykehus

Solveig Thorp Holmsen

Samfunnsmedisin

Oslo Universitetssykehus, Nasjonal kompetansetjeneste for amming

Hedvig Nordeng

Farmasi

Universitetet i Oslo

 

Andre infeksjoner

Navn

Kompetanse

Arbeidsgiver

Gry Elise Albrektsen

Allmennmedisin

Flora legevakt

Harald Reiso

Allmennmedisin

Sørlandet sykehus HF

Per Espen Akselsen

Infeksjonssykdommer, geriatri

Helse Bergen

Pascal Brügger-Synnes

Infeksjonssykdommer

Helse Møre og Romsdal

Bård Reiakvam Kittang

Infeksjonssykdommer

Bergen kommune, Universitetet i Bergen, Haraldsplass Diakonale sykehus

Jørgen Vildershøj Bjørnholt

Mikrobiologi

Oslo Univeritetssykehus

 

Habilitet

Personer involvert i arbeidet har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på oppgitt habilitet.

Brukermedvirkning

I denne revisjonen har det ikke vært spesifikk brukermedvirkning. I ekstern høring blir relevante brukerorganisasjoner invitert til å gi høringsinnspill. Brukerinvolvering vil bli avklart ved fremtidige revisjoner.

Referanser

Helsedirektoratet. (2012 ). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). ISBN-nr. 978-82-8081-225-4. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/

Sist faglig oppdatert: 29. juni 2021