Generelle rettigheter for pårørende
Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesteloven er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Loven regulerer også barns særskilte rettigheter, definisjonen av nærmeste pårørende og retten til å få vurdert behov for tjenester. Rundskrivet Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer fra Helsedirektoratet gir en samlet gjennomgang av hvordan bestemmelsene skal forstås i praksis.
Pårørendes rettigheter er av ulik art og kan omfatte rett til informasjon, medvirkning og opplæring, til rett til avlastning og mulighet til søke om omsorgsstønad. Noen rettigheter gjelder alle pårørende, og noen gjelder bare nærmeste pårørende. Pårørende kan også ha rett til pleiepenger fra NAV.
Pårørendes behov kan variere betydelig:
- Barn som pårørende (0–18 år) trenger tilpasset informasjon og trygg oppfølging.
- Unge pårørende (16–25 år) kan stå i krevende dobbeltroller og ha behov for ekstra støtte og veiledning.
- Voksne pårørende (18+) kan ha en aktiv rolle i praktisk oppfølging, støtte og koordinering.
- Eldre pårørende (65+) kan selv ha helseutfordringer og trenger tilrettelegging for å kunne følge opp.
Helsedirektoratets pårørendeveileder gir god veiledning i hvordan helse- og omsorgstjenestene kan oppfylle rettighetene som ulike grupper pårørende kan ha. Pårørendeveilederens kapittel 3 gir grundig innføring i avklaringer knyttet til hvem som er pårørende, deres rolle og dokumentasjon i journal.
Helsepersonell og virksomheters plikter overfor pårørende
Helsepersonelloven stiller krav til virksomheter og helsepersonell som bidrar til å ivareta pårørende, blant annet regler om forsvarlighet, medvirkning og informasjon. Rundskrivmerknadene til helsepersonelloven kapittel 2, Krav til helsepersonells yrkesutøvelse, beskriver hvordan helsepersonells plikter skal forstås i møte med pasienter og deres nærmeste. Særlig viktig er § 10, som omhandler informasjon til pasienter og pårørende, og som understreker at helsetjenestene skal legge til rette for god kommunikasjon. Bestemmelsen er utdypet i rundskrivet.
Støtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver
For pårørende som står i særlig krevende omsorgsoppgaver, kan kommunen ha plikt til å gi støtte. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 omhandler kommunens ansvar overfor pårørende, og nevner opplæring og veiledning, avlastning og omsorgsstønad som eksempler på former for pårørendestøtte som kommunen skal ha tilbud om. Det er gitt utfyllende kommentarer til bestemmelsen i Helsedirektoratets rundskriv til helse- og omsorgstjenesteloven.
Barnekoordinator
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c gir familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, rett til barnekoordinator i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a. Les mer om retten til barnekoordinator i Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.
Særlige plikter overfor barn som pårørende
Barn som pårørende er gitt en særlig beskyttelse gjennom helsepersonelloven § 10a. Bestemmelsen pålegger helsepersonell en plikt til å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken som kan trenge informasjon eller oppfølging. Dersom det er nødvendig, skal både barnet og omsorgspersoner få tilpasset informasjon og veiledning. Helsedirektoratets rundskriv med merknader til denne bestemmelsen gir en utfyllende omtale av pliktene som følger av bestemmelsen.
Bestemmelsen er en av flere lovendringer med mål om å styrke barns rettsstilling i helse- og omsorgstjenesten.
Taushetsplikt og opplysningsrett
Helsepersonells taushetsplikt er en grunnpilar i helsetjenesten. Helsepersonell har et selvstendig ansvar for å sikre at sensitive opplysninger ikke deles med uvedkommende. Samtidig finnes det klare regler for når informasjon kan eller skal deles, for eksempel med samarbeidende personell eller ved fare for liv og helse. Helsedirektoratets rundskriv om Taushetsplikt og opplysningsrett gir en systematisk gjennomgang av hovedreglene, unntakene og helsepersonells vurderingsansvar.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 regulerer informasjon til pårørende. Hovedregelen er at pasient eller bruker selv skal samtykke til at pårørende kan gis informasjon. Pasient eller bruker over 16 år har rett til å samtykke selv. Nærmeste pårørende har også rett til informasjon når forholdende tilsier det. Hvis pasient eller bruker mangler samtykkekompetanse, skal nærmeste pårørende informeres på tilsvarende måte som pasienten eller brukeren selv har rett til etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. I Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven er det gitt utfyllende merknader til de to bestemmelsene.
Eksempler på informasjon og tema helsepersonell kan snakke med pårørende om uten å bryte taushetsplikten:
- Kontaktinformasjon til helsetjenesten
- Rutiner, ansatte og tilbud
- Muligheten til å søke om hjelpemidler, velferdsteknologi, osv.
- Regelverk, saksbehandling og rettigheter
- Tilbud til pårørende
- Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
Pårørende sitter ofte med sentrale komparentopplysninger som kan ha stor betydning for vurderinger, diagnostikk og videre behandling. Helsepersonell kan uten hinder lytte til pårørende, mottak av informasjon fra pårørende er ikke brudd på taushetsplikten.
Særskilt om aldersgrenser ved taushetsplikt
Pasienter og brukere over 16 år kan som hovedregel velge om de ønsker å involvere foreldre eller andre som har foreldreansvaret i mottak av helsetjenester. En forelder har likevel krav på informasjon som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret for barn fram til de er 18 år. Dette kan for eksempel være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for alvorlig selvskading, bruk av ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling.
Helsebibliotekets veileder utdyper hva som ligger i selve taushetsplikten og hvilke hensyn som skal balanseres når opplysningsrett eller -plikt vurderes.
Beslutning om at pasienten ikke er samtykkekompetent
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 (lovdata.no) at en pasients rett til å samtykke kan bortfalle helt eller delvis dersom fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming fører til at pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det er den som yter helsehjelpen som avgjør om kompetanse til å samtykke har bortfalt. Avgjørelsen skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem både for pasienten og pasientens nærmeste pårørende. Se Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven for nærmere omtale av bestemmelsen.
For mer informasjon om andre, eller utvidede rettigheter:
- Pleiepenger og andre ytelser for pårørende
- Tar vare på noen som er syk, skadet eller har en funksjonsnedsettelse (nav.no)
- Permisjon for å gi pleie og omsorg til nærståande (arbeidstilsynet.no)
Utfyllende informasjon til pårørende om deres rettigheter ligger på Helsenorge.no.