Gå til hovedinnhold
ForsidenFysisk aktivitet i forebygging og behandlingSykdommer og tilstanderPsykisk helse og rus

Personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet bør få veiledning og tilbud om individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening som en del av oppfølging og behandling (HØRINGSUTKAST)

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ekstern høring:

Høringsfrist 30. juni 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet bør

  • så langt det er mulig følge de nasjonale faglige rådene om fysisk aktivitet for sin aldersgruppe
  • få veiledning i hvordan fysisk aktivitet og trening kan styrke fysisk helse, forebygge og behandle angst og depresjon, samt redusere abstinenssymptomer og rusmiddeltrang

Fysisk aktivitet og trening bør inngå som en del av plan for poliklinisk- og døgnbasert behandling. Aktivitet av kortere varighet og lettere intensitet bør være en del av planen og aktivtetsnivået økes gradvis. Trening med høy intensitet kan være effektivt for å oppnå rask bedring av fysisk form.

Helhetlig vurdering

Tilrettelegging, veiledning og råd om fysisk aktivitet og trening bør tilpasses den enkelte, basert på en helhetlig vurdering av helse, funksjon og forutsetninger for fysisk aktivitet. Kunnskap om pasientens levevaner, motivasjon, tro på egen mestring og preferanser for ulike aktiviteter danner et viktig grunnlag for å utforme individuelle mål og et tilpasset treningsopplegg.

Ta utgangspunkt i pasientens tidligere erfaringer med fysisk aktivitet og trening, samt hvor ofte  og hvor lenge pasienten vanligvis er i en aktivitet som gjør vedkommende varm og andpusten. Funksjonsevne, praktiske, økonomiske og sosiale forhold er også faktorer som påvirker muligheten til å gjennomføre trening.

Vurder behov for tverrfaglig vurdering  og samarbeid med for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut eller annet relevant helsepersonell.

Personer med nedsatt funksjonsevne og som ikke kan følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet, trening og stillesitting bør veiledes til å være så aktive som evne og helsetilstand tillater.

Fysisk aktivitet er all bevegelse som øker energiforbruket utover hvilenivå, mens trening er en planlagt og strukturert fysisk aktivitet for å forbedre eller vedlikeholde fysisk form (Caspersen et al., 1985; Nerhus et al., 2011).

Vurdering og måling av aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon

Vurder behovet for måling av fysisk form og funksjon for å fastsette riktig treningsbelastning og for å kunne følge progresjon og styrke motivasjon.  

Dette kan innebære:

  • kartlegging av aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon
  • gjennomføring av en enkel test ved oppstart, som gåtest, sykkeltest eller annen relevant test
  • eventuelt bruk av verktøy som Kondiskalkulatoren – CERG (ntnu.no) som gir en vurdering av utholdenhet, men ikke vil være en reell erstatning for en objektiv test

Klinisk skjønn bør ligge til grunn for vurdering av testresultater og valg av videre oppfølging. Tester, vurdering av resultater og utarbeidelse av  tilpasset treningsopplegg bør utføres av personell med kompetanse innen testing, treningsfysiologi og arbeid med målgruppen.

Oppfølging av fysisk aktivitet og trening bør dokumenteres i pasientjournal, og konkrete tiltak bør inngå i pasientens behandlings- og oppfølgingsplan, samt inkluderes i individuell plan ved behov.

Se også pasientforløpet Somatisk helse og levevaner ved psykiske og/eller rusmiddelprobler: Oppfølging ved redusert fysisk aktivitet hos pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (under revisjon).

Samtale om fysisk aktivitet og trening

Opplevelsen av å bli tatt på alvor og akseptert for de vanene man har, er viktig for gode samtaler om fysisk aktivitet, dialog og endringsprosess. Etterlevelse øker når helsepersonell er særlig oppmerksomme, gir informasjon, og tilbyr hyppigere kontakt ved oppstart og oppfølging.

Vær oppmerksom på at informasjon som ikke er tilpasset personens forståelse og motivasjon kan bidra til økt motstand og redusere tro på egen mestring. Rett oppmerksomheten mot personens ressurser og hva som fremmer god helse og mestring. Motivasjon, egen målsetting med og ønske for trening, samt barrierer og muligheter for endring, er viktige tema i samtalen. Det krever en tilstedeværende, åpen og lyttende holdning.

Se også råd om kort strukturert samtale og veiledende samtale.

Bruk kunnskapsbaserte samtalemetoder for positiv endring og mestring, som for eksempel: 

  • Motiverende intervju (MI) er en personsentrert og støttende samtalemetode som er hensiktsmessig å benytte i samtaler om endring av levevaner. Målet er å hjelpe personen til å utforske og styrke egen motivasjon for endring.
  • Kognitiv atferdsterapi (kognitiv.no) har som mål å gi personen innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser. Tilnærmingen kan benyttes alene eller i kombinasjon med MI.

Benytt en kultursensitiv tilnærming og tolk ved behov i tråd med veileder om tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.

Tilrettelegging og gjennomføring

Utfordringer ved rusmiddelbruk

Vær oppmerksom på at rusmiddelbruk kan gi redusert tro på egen mestring og utfordringer med å følge opp daglige aktiviteter. Fysisk aktivitet og trening bør planlegges sammen med pasienten, og begynne på et nivå som er gjennomførbart. Oppmøte til trening kan være utfordrende for mange i målgruppen, men støtte, forutsigbarhet og oppmuntring kan gjøre en stor forskjell. Gjennom fokus på deltakelse og fremgang legges grunnlaget for varige endringer. For noen vil frafall i perioder være en del av prosessen mot adferdsendring.

Planlegging sammen med pasienten

Informer om effekten av enkel fysisk aktivitet gjennom dagen, og av betydningen av aktive pauser som avbryter stillesitting. Ved gjennomføring av mer intensiv trening bør det informeres om betydningen av restitusjon for god treningseffekt. Hvis relevant, informer om mulige skadevirkninger av doping. Tilby veiledning og sett konkrete mål på kort og lengre sikt i samarbeid med personen. Legg opp til gradvis økning av frekvens, varighet og intensitet på øktene for å redusere skaderisiko og nå mål om bedring av fysisk kapasitet. Lag en plan for oppfølging over en tidsavgrenset periode av gangen, for eksempel 12 uker. En aktivitetsdagbok kan være til hjelp. Det er viktig å revidere mål og planer etter hvert som en ser hva som er oppnåelig.

Gi god informasjon om hvorfor trening er en integrert del av rusbehandling.

Informer om at fysisk aktivitet og trening bidrar til å regulere humør, redusere angst og stimulere til fysiologiske prosesser som fremmer velvære, noe som styrker både fysisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet og trening kan redusere rusrelaterte cravings, øke selvfølelse og bidra til å erstatte uhensiktsmessige vaner med mer helsefremmende.

Informer om hva  som er anbefalte treningsmetoder, hvorfor de er valgt og målet med treningen. Fokuser på personens ressurser og hva som ut fra forutsetningene fremmer god helse og mestring.

Allsidig fysisk aktivitet og treningsformer

Et allsidig aktivitetsprogram bestående av kondisjonstrening og styrketrening er gunstig. All fysisk aktivitet teller, også aktivitet av kortere varighet og lavere intensitet. Intervalltrening kan gjennomføres på tredemølle eller i motbakke utendørs, på sykkel eller for eksempel ved ulike sosiale ball- og lekaktiviteter.

Fysisk aktivitet og trening utendørs gir naturopplevelser og dagslys som kan bidra til bedring av flere psykologiske faktorer. Det er en fordel om treningene kan tilpasses både behov for å trene alene og i grupper for de som ønsker det. Gruppebasert tilbud gir en sosial dimensjon som kan være viktig i seg selv.  

Langsiktig støtte og henvisning til videre oppfølging

Mange vil ha behov for støtte over lang tid. Henvis eventuelt til videre oppfølging i for eksempel frisklivssentral. Vurder bruk av treningskontakt Systematisk fysisk aktivitet og treningskontakt (rusbehandling) for å gi økt mulighet til deltakelse i lokale tilbud.

Vurder behovet for å involvere pårørende og eventuelt andre tjenesteytere i tråd med samtykke. jf. pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Dokumenter samtale og eventuell pårørendeinvolvering i pasientjournal.

Forsiktighetsregler

Personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet har økt forekomst av somatisk sykdom. Sørg derfor for at pasienten er utredet og behandlet for relevant samsykelighet. Vurder om pasienten bruker legemidler som påvirker forutsetningene for fysisk aktivitet ved somatisk sykdom, og om det er behov for tilpasset veiledning som følge av dette. Se også råd om fysisk aktivitet ved ulike sykdommer og tilstander. Personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet har høy risiko for hjerte- og karsykdom, og bør følges opp med en årlig vurdering av kardiovaskulær risiko, inkludert fysisk form.  

Vær oppmerksom på at personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet har forhøyet selvmordsrisiko (Favril et al., 2023).

Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell

Informasjon
  • Psykisk helse og fysisk aktivitet (helsenorge.no)
  • Helsedirektoratets temaside om fysisk aktivitet
  • Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon (rusfeltet.no)
Aktuelle tilbud
  • Kommunens frisklivssentral er en helsetjeneste som tilbyr individuell og gruppebasert veiledning og støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Bruker/pasient kan henvises til frisklivssentralen eller ta kontakt selv.
  • Ergo- og fysioterapitjenester. Se den aktuelle kommunens egne nettsider.
  • Aktivitetskontakt/fritidskontakt  gjennom kommunal støttekontaktordning (helsenorge.no)
  • Aktiv på dagtid (idrettsforbundet.no) tilbyr mange steder i landet organisert fysisk aktivitet for mennesker som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet.
  • Den psykiske helsas «fem om dagen fra Rådet for psykisk helse: Hverdagsglede (psykiskhelse.no)
  • Andre lokale tilbud. Se blant annet kommunenes nettsider og informasjon fra frivillige og private aktører, inkludert tilbud i regi av friluftslivsorganisasjoner.
  • Flere av universitetssykehusene har egne treningspoliklinikker med tilbud til personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet.
Selvhjelpsmateriell
  • Starthjelp til å endre livsstil: Verktøy (helsenorge.no)
  • Aktivitetsdagbok for deg som vil bli i bedre form
  • Få betre kondisjon og uthaldenhet (helsenorge.no)
  • På Lev (helsenorge.no) finnes kunnskapsbaserte verktøy for de som vil endre en vane og informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å bedre egen helse.
  • Kondisjonskalkulator (ntnu.no)

Fysisk aktivitet og trening har dokumentert positive effekter for personer med rusmiddelutfordringer.

Bakgrunn for å inkludere fysisk aktivitet og trening i behandling

Fysisk inaktivitet, usunt kosthold og tobakksbruk gir generelt dårligere fysisk helse blant mennesker med rusmiddelutfordringer, og er like vesentlig for helsetilstanden som rusbruken i seg selv (Pagano et al., 2023; Piché et al., 2023). Personer med skadelig rusmiddelbruk eller avhengighet har høy forekomst av somatiske sykdommer og betydelig lavere forventet levealder sammenliknet med den friske befolkningen. I tillegg ses ofte redusert livskvalitet og svekket psykisk helse (Armoon et al., 2022).

Fysisk aktivitet og trening kan forebygge og behandle flere psykiske lidelser som ofte opptrer sammen med rusavhengighet eller skadelig bruk av rusmidler, samt gi økt livskvalitet (Alpers et al., 2022; Ashdown-Franks et al., 2020b; Giménez-Meseguer et al., 2020). Fysisk aktivitet i ulike former har dokumenterte psykiske, fysiske og kognitive gevinster for personer med rusavhengighet eller skadelig bruk av rusmidler. Skreddersydd og strukturert trening som samsvarer med den enkeltes behov og kapasitet anbefales (Montón-Martínez et al., 2025; Zheng et al., 2024).Trening  bør derfor inngå som en del av poliklinisk og døgnbasert behandling.

Fysisk aktivitet kan i følge oppsummert forskning være en effektiv tilleggsbehandling  ved alkoholavhengighet ved at det bidrar til  redusert alkoholbruk og har effekt på både fysisk og psykisk helse (FYSS, 2021; Giménez-Meseguer et al., 2025; Gür et al., 2020; Li et al., 2024) (Giesen et al., 2015; Lardier et al., 2021) (Giménez-Meseguer et al., 2025; Hallgren et al., 2017).

Effekten av fysisk aktivitet og trening

Gjentatt, regelmessig trening kan utløse samme fysiologiske belønningsmekanisme som rusmidler, og kan bidra til å skape nye adferdsmønstre som gradvis erstatter rusbruk med sunne vaner (Zhang et al., 2022). Andre  studier viser også at fysisk aktivitet og trening gir redusert trang til rusmiddelbruk, såkalt "craving" (Ellingsen et al., 2018; Giménez-Meseguer et al., 2020; Türkmen et al., 2024; Wang et al., 2025), og derfor kan være et nyttig supplement i behandling av avhengighet (Castillo-Viera et al., 2022; Patterson et al., 2022).

Fysisk aktvititet og trening gir økte nivåer av nevrotransmittere som dopamin, serotonin- og noradrenalin og kan bidra til flere umiddelbare positive helseeffekter (Ashdown-Franks et al., 2020a; Marques et al., 2021). Opplevelse av mestring ved å trene kan styrke selvfølelse og gi mening i hverdagen (Alpers et al., 2022). Distraksjon fra tanker og følelser spiller også inn, samt sosial støtte når treningen foregår sammen med andre. Motivasjon til videre trening følger gjerne av treningseffekten i seg selv, gjennom økte nivåer av nevrotransmittere og  særlig dersom treningsintensiteten er høy; gjennom relativt rask bedring av fysisk form. For mange vil verktøy for å registrere og følge med på fysisk aktivitet og trening virke motiverende (Helsedirektoratet, 2016).

Individuelt tilpasset trening med høy intensitet bedrer kondisjon på kort tid, og gir dermed rask helsegevinst, også for mennesker med rusmiddelutfordringer (Türkmen et al., 2024).

Samtaler om fysisk aktivitet

Motiverende intervju (MI) er en klient­sentrert metode som kan øke indre motivasjon ved å utforske og løse ambivalens, og som opprinnelig er utviklet i rusbehandling. MI viser generelt god effekt for livsstilsendringer (Heckman et al., 2010; Rubak et al., 2005; Zhu et al., 2024). Studier der MI er brukt til å øke fysisk aktivitet viser at metoden er særlig effektiv i startfasen av aktivitetsendring  (Zhu et al., 2024).

Kombinert med teknikker fra kognitiv atferdsterapi (kognitiv.no), som retter seg mot problemløsning og økt forståelse av sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser og øker personens bevissthet om egen situasjon og motivasjon for å endre atferd (Barth T et al., 2013).

Treningskontakt

Bruken av treningskontakt har vist seg å være til støtte for mange for å komme i gang med og vedlikeholde trening (Helsedirektoratet, 2016; Skrede et al., 2006).

Metode og prosess

Målgruppe

Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet.

Kunnskapsbasert tilnærming

Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS 2021,(eFYSS). Fysisk aktivitet og trening er anbefalt og oppmuntret av sentrale amerikanske helsemyndigheter (SAMHSA, Substance Abuse and Mental Health Services Administration og NIDA, National Institute on Drug Abuse) (SAMHSA)). Kunnskapsgrunnlaget bygger også på nyere systematiske oversiktsartikler basert på usystematiske søk. Flere norske fagmiljøer har vært representert i arbeidsgruppen. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.

Se metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:

  • Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus (kapittelansvarlig).
  • Mikael Sømhovd, Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
  • Grethe Flemmen, treningsfysiolog, Phd, KORUS Midt-Norge, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital HF.
  • Asgeir Mamen, Professor, School of Health Sciences, Høyskolen Kristiania
  • Steffen Gunnerud, Erfaringskonsulent, Frisklivssentralen, Nordre Aker
Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:
  • Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
  • Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
  • Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
  • Monica Sørensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling  for folkesykdommer
  • Ingunn Holden bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
  • Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Referanser

Alpers, S. E., Furulund, E., Pallesen, S., Mamen, A., Dyrstad, S. M., & Fadnes, L. T. (2022). The Role of Physical Activity in Opioid Substitution Therapy: A Systematic Review of Interventional and Observational Studies. Substance Abuse: Research and Treatment, 16, 11782218221111840. https://doi.org/10.1177/11782218221111840

Armoon, B., Fleury, M.-J., Bayat, A.-H., Bayani, A., Mohammadi, R., & Griffiths, M. D. (2022). Quality of life and its correlated factors among patients with substance use disorders: a systematic review and meta-analysis. Archives of Public Health, 80(1), 179. https://doi.org/10.1186/s13690-022-00940-0

Ashdown-Franks, G., Firth, J., Carney, R., Carvalho, A. F., Hallgren, M., Koyanagi, A., . . . Solmi, M. (2020a). Exercise as medicine for mental and substance use disorders: a meta-review of the benefits for neuropsychiatric and cognitive outcomes. Sports Medicine, 50(1), 151-170.

Ashdown-Franks, G., Firth, J., Carney, R., Carvalho, A. F., Hallgren, M., Koyanagi, A., . . . Stubbs, B. (2020b). Exercise as Medicine for Mental and Substance Use Disorders: A Meta-review of the Benefits for Neuropsychiatric and Cognitive Outcomes. Sports Med, 50(1), 151-170. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01187-6

Barth T, Børtveit T, & P., P. (2013). Motiverende intervju: samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (1985). Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, 100(2), 126-131.

Castillo-Viera, E., Gago-Valiente, F.-J., Giménez-Fuentes-Guerra, F.-J., Abad-Robles, M.-T., & Moreno-Sánchez, E. (2022). Physical Activity Programmes in the Treatment of Addictions: A Systematic Review. Applied Sciences, 12(18), 9117.

eFYSS. Dohrn IM, Emtner M, Hagströmer M och Jansson E. 2023.https://efyss.se Hentet 20.03.2026, fra https://efyss.se/

Ellingsen, M. M., Johannesen, S. L., Martinsen, E. W., & Hallgren, M. (2018). Effects of acute exercise on drug craving, self‐esteem, mood and affect in adults with poly‐substance dependence: Feasibility and preliminary findings. Drug and alcohol review, 37(6), 789-793.

Favril, L., Yu, R., Geddes, J. R., & Fazel, S. (2023). Individual-level risk factors for suicide mortality in the general population: an umbrella review. Lancet Public Health, 8(11), e868-e877. https://doi.org/10.1016/s2468-2667(23)00207-4

FYSS (red.). (2021). Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention og sjukdomsbehandling (Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA). IM, Jansson E, Börjesson M, Hagströmer M., ). Stockholm: Läkartidningen Förlag AB; 2021. Hentet fra https://www.fyss.se/

Giesen, E. S., Deimel, H., & Bloch, W. (2015). Clinical exercise interventions in alcohol use disorders: a systematic review. Journal of substance abuse treatment, 52, 1-9.

Giménez-Meseguer, J., Ballester-Penalva, L., Serrano-Ramón, J. M., & Sanchis-Soler, G. (2025). Benefits of physical exercise and suitable types of exercise in alcohol-use disorders patients: A systematic review. Journal of Substance Use, 30(1), 86-97. https://doi.org/10.1080/14659891.2023.2284947

Giménez-Meseguer, J., Tortosa-Martínez, J., & Cortell-Tormo, J. M. (2020). The Benefits of Physical Exercise on Mental Disorders and Quality of Life in Substance Use Disorders Patients. Systematic Review and Meta-Analysis. Int J Environ Res Public Health, 17(10). https://doi.org/10.3390/ijerph17103680

Gür, F., & Can Gür, G. (2020). Is exercise a useful intervention in the treatment of alcohol use disorder? Systematic review and meta-analysis. American Journal of Health Promotion, 34(5), 520-537.

Hallgren, M., Vancampfort, D., Giesen, E. S., Lundin, A., & Stubbs, B. (2017). Exercise as treatment for alcohol use disorders: systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 51(14), 1058-1064.

Heckman, C. J., Egleston, B. L., & Hofmann, M. T. (2010). Efficacy of motivational interviewing for smoking cessation: a systematic review and meta-analysis. Tob Control, 19(5), 410-416. https://doi.org/10.1136/tc.2009.033175

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. desember, 2022, fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

Lardier, D. T., Coakley, K. E., Holladay, K. R., Amorim, F. T., & Zuhl, M. N. (2021). Exercise as a useful intervention to reduce alcohol consumption and improve physical fitness in individuals with alcohol use disorder: a systematic review and meta-analysis. Frontiers in Psychology, 12, 675285.

Li, J., Zhou, Z., Gao, G., & Zang, L. (2024). Effectiveness of exercise intervention in improving physical and mental status of patients with alcohol use disorders: A systematic review and meta-analysis. PLoS One, 19(10), e0311166. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0311166

Marques, A., Marconcin, P., Werneck, A. O., Ferrari, G., Gouveia É, R., Kliegel, M., . . . Ihle, A. (2021). Bidirectional Association between Physical Activity and Dopamine Across Adulthood-A Systematic Review. Brain Sci, 11(7). https://doi.org/10.3390/brainsci11070829

Montón-Martínez, R., Castellano-Galvañ, I., Roldán, A., Javaloyes, A., Peña-González, I., Sarabia, J. M., . . . Moya-Ramón, M. (2025). Effects of Physical Exercise on Substance Use Disorder: A Comprehensive Review. Applied Sciences, 15(3), 1481.

Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk epidemiologi, 20(2).

Pagano, A., McCuistian, C., Le, T., Campbell, B. K., Delucchi, K., Woodward-Lopez, G., & Guydish, J. (2023). Smoking Behavior and Wellness among Individuals in Substance Use Disorder Treatment. J Psychoactive Drugs, 55(3), 330-341. https://doi.org/10.1080/02791072.2022.209594

Patterson, M. S., Spadine, M. N., Graves Boswell, T., Prochnow, T., Amo, C., Francis, A. N., . . . Heinrich, K. M. (2022). Exercise in the Treatment of Addiction: A Systematic Literature Review. Health Educ Behav, 10901981221090155. https://doi.org/10.1177/10901981221090155

Piché, F., Daneau, C., Plourde, C., Girard, S., & Romain, A. J. (2023). Characteristics and impact of physical activity interventions during substance use disorder treatment excluding tobacco: A systematic review. PLoS One, 18(4), e0283861. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0283861

Rubak, S., Sandbæk, A., Lauritzen, T., & Christensen, B. (2005). Motivational interviewing: a systematic review and meta-analysis. British journal of general practice, 55(513), 305-312.

SAMHSA, S. A. a. M. H. S. The Intersection of Physical Activity, Wellness, and Recovery. fra https://library.samhsa.gov/sites/default/files/intersection-physical-activity-recovery-pep24-08-006.pdf

Skrede, A., Munkvold, H., Watne, Ø., & Martinsen, E. W. (2006). Treningskontaktar ved rusproblem og psykiske lidingar. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Türkmen, C., Martland, R., Grilli, M., Stubbs, B., Roessler, K., & Hallgren, M. (2024). Can high-intensity interval training improve health outcomes among people with substance use disorders? A systematic review and preliminary meta-analysis. Mental Health and Physical Activity, 27, 100622. https://doi.org/10.1016/j.mhpa.2024.100622

Wang, C., Yang, Y., Wang, K., Sun, L., Liu, S. q., & Luo, J. (2025). Effects of different exercise types on craving in substance use disorder patients with drug dependence -network meta-analysis and dose-response relationships based on frequentist and Bayesian models. Addiction Science & Clinical Practice. https://doi.org/10.1186/s13722-025-00639-x

Zhang, Z., & Liu, X. (2022). A Systematic Review of Exercise Intervention Program for People With Substance Use Disorder. Front Psychiatry, 13, 817927. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2022.817927

Zheng, Y., Zhao, Y., Chen, X., & Li, S. (2024). Effect of physical exercise on the emotional and cognitive levels of patients with substance use disorder: a meta-analysis. Front Psychol, 15, 1348224. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1348224

Zhu, S., Sinha, D., Kirk, M., Michalopoulou, M., Hajizadeh, A., Wren, G., . . . Astbury, N. M. (2024). Effectiveness of behavioural interventions with motivational interviewing on physical activity outcomes in adults: systematic review and meta-analysis. Bmj, 386, e078713. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-078713

Siste faglige endring: 25. mars 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2026). Personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet bør få veiledning og tilbud om individuelt tilpasset fysisk aktivitet og trening som en del av oppfølging og behandling (HØRINGSUTKAST) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. mars 2026, lest 25. mars 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/sykdommer-og-tilstander/psykisk-helse-og-rus/personer-med-skadelig-bruk-av-rusmidler-eller-rusavhengighet-bor-fa-veiledning-og-tilbud-om-individuelt-tilpasset-fysisk-aktivitet-og-trening-som-en-del-av-oppfolging-og-behandling-horingsutkast

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: