Fordøyelsessystemet (D)

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør skifte av arbeid vurderes.
Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.

Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
1–5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon

Sykemelding vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
Se egen veiledning i smittevernhåndboka: FHI
Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Forventet sykdomsvarighet ved matforgiftning 1–2 døgn, ved infeksjon 1–3 uker eller mer.
Egenmelding eller sykmelding på inntil 5 dager vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare: se smittevernveilederen (FHI)
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Beskriver ikke gastroenteritt av spesifisert agens, gastroenteritt med sterk klinisk mistanke om spesifikk agens, diare ved inflammatoriske tarmsykdommer eller kronisk diare.
Beskriver akutt diare, magesmerter, kvalme og oppkast som er antatt infeksiøse med ukjent agens.
Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet avhengig av agens. Kortvarig diare (under 2–3 dager) skyldes som regel matforgiftning eller viral infeksjon. Feber og blodig diare tyder på et mer alvorlig forløp og krever nærmere utredning.
Ved varighet over 2–4 uker bør diagnosen revurderes.
Bakteriologisk undersøkelse av fæces er ikke nødvendig ved lette og selvbegrensende tilfeller av gastroenteritt, men bør utføres hos personer i
risikoyrker, ved importdiaré, feber, dårlig allmenntilstand og eventuelt ved sykdomsvarighet over en uke.
Antibiotikabehandling avhenger av etiologisk agens. Feilaktig valg kan virke mot sin hensikt.

Råd om belastning/ avlastning

Hvile vil ofte være nødvendig. Uttalt symptomatologi vil kreve sengeleie. Ved mildere former kan tilnærmet normal aktivitet være mulig.
Infeksiøs etiologi og toksiner kan være vanskelig å skille klinisk initialt. Blant annet derfor bør smitteverntiltak alltid vurderes. God håndhygiene og kontaktsmittetiltak bør anbefales.

Arbeid / sykmelding

Forventet sykdomsvarighet ved matforgiftning 1–2 døgn, ved infeksjon 1–3 uker eller mer.
Egenmelding eller sykmelding på inntil 5 dager vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
Sykmelding vil ofte være nødvendig inntil smitterisiko er avklart og symptomene har avtatt. Vurder behov for diagnostikk for personer som jobber innen næringsmiddelindustri, personer med begrenset evne til å ivareta egen hygiene og helsepersonell.
FHI - Smittevernveilederen

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

Folkehelseinstituttet, "Smittevernveilederen" (fhi.no).
Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"
Helsedirektoratet (2014), "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus".

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Symptomer ved ventrikkelkreft er avhengig av stadium. Mange oppdages sent i forløpet og kan ha vekttap, magesmerter og ernæringsproblemer. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
Ved diagnosetidspunktet er det fjernmetastaser i 40% av tilfellene.
Behandlingen er hvis mulig operasjon kombinert med cellegift. Cellegift og strålebehandling brukes ofte der hvor operasjon ikke er aktuelt.
Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, strålebehandling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
Komplikasjoner er anemi, underernæring, obstruksjon av ventrikkelen, blødning, perforasjon og tynntarmsobstruksjon

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon 1.0

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Mange pasienter med denne typen kreft vil bli helt friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Tilstanden utgjør 15 % av krefttilfellene i Norge
Symptomer ved kolorektalkreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom lite eller ingen symptomer til betydelig påvirket allmenntilstand.
2/3 er lokalisert til rektum/sigmoideum.
Prognose og symptomer er avhengig av type og stadium.
Behandlingen er operasjon hvis mulig. Cellegift og stråling gis ofte i kombinasjon med operasjon, og der hvor operasjon ikke er aktuelt.
Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Mange pasienter med denne typen kreft vil bli helt friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon 1.0

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Symptomer ved pankreaskreft er avhengig av stadium, men de fleste oppdages sent i forløpet og kan ha vekttap, magesmerter og ernæringsproblemer. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
Ved diagnosetidspunktet er det metastaser i 50 % av tilfellene.
Prognosen er dårlig, kun 15–20% kan opereres med kurativ hensikt. Ved inoperabel sykdom er leveutsiktene ofte begrenset.
Behandlingen er operasjon hvis mulig. Cellegift og strålebehandling brukes der hvor operasjon ikke er aktuelt.
Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Symptomer ved spiserørskreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom lite eller ingen symptomer til betydelig påvirket allmenntilstand.
Ved diagnosetidspunktet er sykdommen ofte spredt utenfor øsofagus.
Dysfagi, vekttap og smerter er vanlige symptomer
Prognose og symptomer er avhengig av type og stadium.
Behandlingen er operasjon hvis mulig og eventuelt peroperativ stråleterapi. Cellegift og strålebehandling brukes der hvor operasjon ikke er aktuelt.
Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
1–2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis smerter og uttalt tretthet nedsetter arbeidsevnen. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder tilstand og situasjon

7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalinger gjelder pasienter operert for perforert sår i magesekk eller tolvfingertarm på peptisk grunnlag.
Sårene kan være forårsaket av Helicobakter pylori-infeksjon, bruk av NSAIDS eller i sjeldne tilfeller ha idiopatisk årsak.
Anbefaling gjelder ikke sår som er forårsaket av svulst i magesekk eller tolvfingertarm, heller ikke tilfeller der forhindret passasje i mage-tarmsystemet har bidratt til perforasjonen og heller ikke sår hos pasienter som er under behandling for annen alvorlig sykdom.
Postoperativt forløp vil influeres av:
- Operasjonmetode, idet laparoskopisk metode gir noe kortere rekonvalesenstid enn åpen operasjon
- Grad av inflammasjon i abdominalhulen, dels beroende på hvor lenge (timer) tilstanden har vedvart og omfang av kontaminasjon av abdominalhulen
- Eventuelle komplikasjoner til inngrepet: sårinfeksjoner og sårruptur, blødninger, og mest alvorlig: lekkasje fra det lukkede såret med behov for reoperasjon
- Ev komplikasjoner til tilstanden: Intraabdominal abscess, paralytisk ileus
- Generell komplikasjon som pneumoni, UVI, DVT eller andre

Råd om belastning/ avlastning

Etter både åpne og laparoskopiske operasjoner bør pasienten komme i gang med vanlig dagligdags aktivitet så snart som mulig. Det vil si å være selvhjulpen, gå turer, handle osv. Etter ukompliserte tilstander og operasjoner i løpet av 1–5 dager.
Det har vært tradisjon for å anbefale forsiktighet ved løfting etter abdominal kirurgi men en studie har vist at trykket i bukhulen stiger mindre enn før antatt. For eksempel steg ikke det intraabdominale trykket ved løft av 10kg fra en benk mer enn når personen reiste seg fra sittende stilling. Følgende tommelfingerregler kan likevel være nyttige:
- Aktivitet som løping, vektbelastning > anslagsvis 20-30% av kroppsvekten, bør avventes 7 dager etter laparoskopisk og 14 dager etter åpne operasjoner
- Tyngre løft, for eksempel mer enn 40% av kroppsvekten bør avventes 6 uker for å redusere risiko for brokk i sårene, det viktige er imidlertid tilpasning av aktiviteter og instruksjon om å skåne magemusklene når man løfter.
Grad av inflammasjon i abdominalhulen sekundært til perforasjonen vil påvirke allmenntilstanden.

Arbeid / sykmelding

7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Alle tilstander må vurderes individuelt. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

Am J Obstet Gynecol. 2008;198(3):306.e1.

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må behandles individuelt
1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 2 uker revurder tilstand og situasjon.

7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalinger gjelder pasienter operert for perforert sår i magesekk eller tolvfingertarm på peptisk grunnlag.
Sårene kan være forårsaket av Helicobakter pylori-infeksjon, bruk av NSAIDS eller i sjeldne tilfeller ha idiopatisk årsak.
Anbefaling gjelder ikke sår som er forårsaket av svulst i magesekk eller tolvfingertarm, heller ikke tilfeller der forhindret passasje i mage-tarmsystemet har bidratt til perforasjonen og heller ikke sår hos pasienter som er under behandling for annen alvorlig sykdom.
Postoperativt forløp vil influeres av:
- Operasjonmetode, idet laparoskopisk metode gir noe kortere rekonvalesenstid enn åpen operasjon
- Grad av inflammasjon i abdominalhulen, dels beroende på hvor lenge (timer) tilstanden har vedvart og omfang av kontaminasjon av abdominalhulen
- Eventuelle komplikasjoner til inngrepet: sårinfeksjoner og sårruptur, blødninger, og mest alvorlig: lekkasje fra det lukkede såret med behov for reoperasjon
- Ev komplikasjoner til tilstanden: Intraabdominal abscess, paralytisk ileus
- Generell komplikasjon som pneumoni, UVI, DVT eller andre

Råd om belastning/ avlastning

Etter både åpne og laparoskopiske operasjoner bør pasienten komme i gang med vanlig dagligdags aktivitet så snart som mulig. Det vil si å være selvhjulpen, gå turer, handle osv. Etter ukompliserte tilstander og operasjoner i løpet av 1–5 dager.
Det har vært tradisjon for å anbefale forsiktighet ved løfting etter abdominal kirurgi men en studie har vist at trykket i bukhulen stiger mindre enn før antatt. For eksempel steg ikke det intraabdominale trykket ved løft av 10kg fra en benk mer enn når personen reiste seg fra sittende stilling. Følgende tommelfingerregler kan likevel være nyttige:
- Aktivitet som løping, vektbelastning > anslagsvis 20–30% av kroppsvekten, bør avventes 7 dager etter laparoskopisk og 14 dager etter åpne operasjoner
- Tyngre løft, for eksempel mer enn 40% av kroppsvekten bør avventes 6 uker for å redusere risiko for brokk i sårene, det viktige er imidlertid tilpasning av aktiviteter og instruksjon om å skåne magemusklene når man løfter.
Grad av inflammasjon i abdominalhulen sekundært til perforasjonen vil påvirke allmenntilstanden.

Arbeid / sykmelding

7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Alle tilstander må vurderes individuelt. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon: 1.0

Referanser

Am J Obstet Gynecol. 2008;198(3):306.e1.

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må behandles individuelt
1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder.

Egenmelding eller sykmelding i 3–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 8–14 dager sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 2–3 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Når pasienten kommer tilbake i arbeid, bør det tilrettelegges slik at pasienten unngår svært tunge løft i de 4-6 første ukene etter operasjonen.
Ved sykemeldingsbehov etter 4 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalingen gjelder akutte blindtarmbetennelser som er operert laparoskopisk eller åpent.
Forlenget forløp kan sees ved:
- Perforert appendicitt
- Sårinfeksjoner
- Intraabdominale infeksjoner/abscesser
- Blødninger
- Sårruptur

Råd om belastning/ avlastning

Ved ukomplisert appendicitt, operert laparoskopisk, kan pasienten reise hjem etter 1–2 dager og gjenoppta dagligdagse aktiviteter ila 3–4 dager.
Tyngre løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 8–14 dager ved laparoskopisk inngrep og 2–3 uker ved åpen appendectomi.
Ved komplikasjoner, som nevnt over, forlenges disse angivelsene med 3–10 dager.
I 4–6 uker etter operasjonen bør pasienten unngå svært tunge løft eller aktiviteter som belaster snittet betydelig.

Arbeid / sykmelding

Egenmelding eller sykmelding i 3–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 8–14 dager sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 2–3 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Når pasienten kommer tilbake i arbeid bør det tilrettelegges slik at pasienten unngår svært tunge løft i de 4-6 første ukene etter operasjonen.
Ved sykemeldingsbehov etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

UpToDate. http://www.uptodate.com
Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
OUS pasientinformasjon

Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
Ved sykemeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalingen gjelder lyskebrokk eller lårbrokk som er operert laparoskopisk (vanligst) eller åpent (sjeldnere).
Anbefalingen gjelder ikke arrbrokk/ventralhernie som er operert fordi det er store variasjoner i størrelsen slik at disse må vurderes individuelt der føringer fra behandler er retningsgivende.
Forlenget forløp kan sees ved:
- Infeksjoner
- Blødninger
- Sårruptur

Råd om belastning/ avlastning

Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
Moderat tunge løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 7–10 dager.
Ved åpen kirurgi bør sårområdet få ro i 7–10 dager og tunge løft unngås de første 6 uker. (Da er nettet grodd helt fast.)

Arbeid / sykmelding

Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
Ved sykemeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
UpToDate. http://www.uptodate.com
Oslo universitetssykehus www.oslo-universitetssykehus.no/

Egenmelding eller sykemelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
Inntil 2–3 ukers sykemelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalingen gjelder navlebrokk eller epigastrisk brokk som er operert laparoskopisk (vanligst) eller åpent (sjeldnere). Anbefalingen gjelder ikke arrbrokk/ventralhernie som er operert da det er store variasjoner i størrelsen slik at disse må vurderes individuelt der føringer fra behandler er retningsgivende.
Forlenget forløp kan sees ved:
- Infeksjoner
- Blødninger
- Sårruptur

Råd om belastning/ avlastning

Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
Moderat tunge løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 7–10 dager.
Ved åpen kirurgi bør sårområdet få ro i 7–10 dager og tunge løft unngås de første 6 uker. (Da er nettet grodd helt fast.)

Arbeid / sykmelding

Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
UpToDate. http://www.uptodate.com
Oslo Universitetssykehus. www.oslo-universitetssykehus.no/

1 til 2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved påvirket allmenntilstand og arbeidskrav som ikke passer. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker revurdere pasientens tilstand og situasjon
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon

Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon.
Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Teksten er knyttet til den inflammatoriske tarmsykdommen Chrons sykdom.
Teksten omfatter ikke sannsynlige eller sikre infeksiøse tilstander – egen tekst: Gastroenteritt antatt infeksiøs D73 og Gastroenteritt med spesifisert agens – D70.
Inflammatorisk tarmsykdom er en tilbakevendende betennelsestilstand i tarmen.
Vanlige symptomer ved mild forverring er magesmerter og diaré med eller uten blod. Ved moderat og alvorlig forverring er det hyppig blodig diare, nedsatt allmenntilstand og systemiske symptomer. Dette kan føre til nedsatt funksjonsevne. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig.
Noen pasienter får deler av tarmen operativt fjernet, ofte med stomi som resultat.

Råd om belastning/ avlastning

Ved diare er det viktig med god tilgang på toaletter.
Ved slapphet og påvirket allmenntilstand kan det være nødvendig å redusere aktivitetsnivå og ta mer pauser.
Ved alvorlige forverringer kan det være nødvendig med sengeleie og sykehusinnleggelse.

Arbeid / sykmelding

Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon.
Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Teksten er knyttet til den inflammatoriske tarmsykdommen Ulcerøs colitt.
Teksten omfatter ikke sannsynlige eller sikre infeksiøse tilstander – egen tekst: Gastroenteritt antatt infeksiøs D73 og Gastroenteritt med spesifisert agens – D70
Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom som er kjennetegnet ved eksaserbasjoner og remisjoner
Klassifiseres på grunnlag av sykdomsaktivitet (mild, moderat, alvorlig), klinisk forløp og utbredning, fra affeksjon av rectum (nesten alltid) til totalcolitt.
Vanlige symptomer ved mild forverring er magesmerter og diaré med eller uten blod. Ved moderat og alvorlig forverring er det hyppig blodig diare, nedsatt allmenntilstand og systemiske symptomer. Dette kan føre til nedsatt funksjonsevne. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig.
Noen pasienter får deler av tarmen operativt fjernet, ofte med stomi som resultat.

Råd om belastning/ avlastning

Ved diare er det viktig med god tilgang på toaletter.
Ved slapphet og påvirket allmenntilstand kan det være nødvendig å redusere aktivitetsnivå og ta mer pauser.
Ved alvorlige forverringer kan det være nødvendig med sengeleie og sykehusinnleggelse.

Arbeid / sykmelding

Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til evt. transport i arbeidsgiverperioden.
Sykmelding eller egenmelding 3–7 dager er vanlig etter drenasje av abscess eller enkel fistelkirurgi uten spalting av sphincter. Ved behov for sårstell kan gradert sykmelding i ytterligere 3–4 dager være aktuelt.
Lengre sykmelding kan være aktuelt etter mer kompliserte inngrep. Kirurgen må anbefale avlastningslengde ut fra individuell vurdering.
Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Perianal abscess er en akutt infeksjon, mens perianal fistel er en kronisk tilstand med sekresjon av væske. Denne kan forårsake residiverende perianale abscesser.
Abscessene behandles med akutt kirurgisk drenasje, tidvis supplert med antibiotika.
Fistler behandles i kald fase, hos noen med en enkel prosedyre, hos andre med er omfattende og langvarige regimer.

Råd om belastning/ avlastning

Hensiktsmessig å avlaste området i form av variert aktivitet i løpet av dagen. Det vil være bedre å stå enn å sitte.
Bruk av sittering for å avlaste.
Området bør holdes tørt og rent, viktig med fokus på regelmessig sårstell. Tilgang på dusj etter toalettbesøk er gunstig.

Arbeid / sykmelding

Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til evt. transport i arbeidsgiverperioden.
Sykmelding eller egenmelding 3–7 dager er vanlig etter drenasje av abscess eller enkel fistelkirurgi uten spalting av sphincter. Ved behov for sårstell kan gradert sykmelding i ytterligere 3–4 dager være aktuelt.
Lengre sykmelding kan være aktuelt etter mer kompliserte inngrep. Kirurgen må anbefale avlastningslengde ut fra individuell vurdering.
Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1

Referanser

UpToDate. http://www.uptodate.com
A-hus. http://www.ahus.no/

Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Mulighet for avlastning og hyppige pauser kan øke mulighet for arbeidsdeltakelse
Langvarig sykmelding kan være nødvendig, ved alvorlig tilstand med betydelig redusert allmenntilstand. Noen pasienter blir varig uføre.
Gradert sykmelding er første alternativ hvor det er mulig.

3–7 dagers full sykemelding eller egenmelding anbefales uansett type arbeid etter gallekirurgi.
Inntil 14 dagers full eller gradert sykemelding ved laparoscopiske inngrep og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 3 ukers sykmelding ved åpen kirurgi og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Unngå svært tunge løft i 4–6 uker etter åpen operasjon.
Komplikasjoner vil ofte bidra til behov for noe forlenget sykemeldingsperiode.
Ved sykemeldingsbehov utover 4 uker, revurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalingen gjelder kolecystitt eller galleblæresteinssykdom som er operert, laparoskopisk eller åpent.
Anbefalingen gjelder ikke Konservativt behandlet kolecystitt eller galleblæresteinsanfall..
Forlenget forløp sees først og fremst ved:
- Infeksjoner
- Blødninger
- Sårruptur
- Gallelekkasje

Råd om belastning/ avlastning

Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
Tyngre løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 8–14 dager ved laparoskopisk inngrep og 2–3 uker ved åpen kirurgi.
I 4–6 uker etter operasjonen bør pasienten unngå svært tunge løft eller aktiviteter som belaster snittet betydelig.

Arbeid / sykmelding

3–7 dagers full sykemelding eller egenmelding anbefales uansett type arbeid etter gallekirurgi.
Inntil 14 dagers full eller gradert sykemelding ved laparoscopiske inngrep og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Inntil 3 ukers sykmelding ved åpen kirurgi og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
Unngå svært tunge løft i 4–6 uker etter åpen operasjon.
Komplikasjoner vil ofte bidra til behov for noe forlenget sykemeldingsperiode.
Ved sykemeldingsbehov utover 4 uker, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

UpToDate. http://www.uptodate.com
Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/

2.4. Fordøyelsessystemet (D)