Punkt 11: Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 11
Kilde: lovdata.no
Etter Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no) skal kommuner og helseforetak utarbeide beredskapsplaner innen helse- og omsorgstjenester. Beredskapsplaner skal utarbeides av alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og er omfattet av helseberedskapsloven § 1-3. Flere særlover og forskrifter regulerer ansvaret nærmere på ulike områder.
Etter akuttmedisinforskriften skal kommunene og de regionale helseforetakene sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter slik at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp, mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden.
Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett og ved det sikre prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.
Beredskap og den akuttmedisinske kjeden er tett koblet sammen og regulert i samme punkt i loven. Det er derfor viktig å se disse to områdene i sammenheng slik at planer og praktiske øvelser kan ha en tett kobling.
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeid om beredskap
Statsforvalter har en sentral rolle i samordning og koordinering innen helseberedskap, og er kontaktpunkt om samarbeid med kommunene om beredskap. Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer i kriser og krig. Det skal planlegges og gjennomføres øvelser som involverer folkehelseområdet og helse- og omsorgstjenestene (Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid). Å teste planverk, øve og evaluere organisasjonen skaper forbedring og læring for ansatte og organisasjon.
Informasjon må deles mellom helseforetak og kommuner i opptaksområdet, og mellom helseforetak/regionale helseforetak og statsforvalter ved situasjoner som kan få:
Konsekvenser for tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten
Betydning for statsforvalterens regionale samordningsansvar
Informasjonsdelingen skal gjøres i henhold til gjeldene mal for situasjonsrapportering.
Om beredskap skal samarbeidsavtalen beskrive
samarbeid med f.eks. Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige og ideelle organisasjoner og aktører nevnt i helseberedskapsloven § 1-3, organisasjoner og andre samarbeidspartnere, både i forebyggende arbeid og ved uønskede hendelser
møtestruktur, og ønsket deltakelse i møtene
risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for planer
planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser for ulike hendelsessenarioer
felles kompetanseutvikling og opplæring innen beredskapsarbeid og smittevern
løsning av konkrete beredskapsutfordringer
varslingspunkter
forsyningssikkerhet for legemidler, medisinsk forbruksmateriell, smittevernutstyr og medisinsk utstyr
Kommuner og helseforetak skal sikre at den akuttmedisinske kjeden samlet sett er tilgjengelig og av god kvalitet. Den akuttmedisinske kjeden omhandler kommunalt ansatt helsepersonell, fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sykehus. I tillegg kan kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud sees som supplement til den akuttmedisinske kjeden.
Helsepersonelloven §7 setter krav til helsepersonells kompetanse om straks å gi rask og nødvendig helsehjelp. Kommuner og helseforetak bør sikre standardiserte metoder for opplæring, simulering og kompetanseheving for å observere, vurdere og gi rask respons ved forverret helsetilstand. Trening av akuttmedisinske team er et viktig virkemiddel for å sikre god pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling. Akuttmedisinforskriften § 4 påpeker at det skal gjennomføres trening i samhandling og samarbeid mellom alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. En relevant nasjonal kvalitetsindikator er "Samtrening både blant leger og annet helsepersonell i legevakt og ambulansetjenesten." Evaluering er en viktig og naturlig del av øvelsesaktiviteten, for mer informasjon se Metodehefte: Evaluering av øvelser (dsb.no, PDF)
Om planer for den akuttmedisinske kjeden bør samarbeidsavtalen beskrive
Mål, tiltak og rutiner for å sikre klinisk samhandling, drift og utvikling av den akuttmedisinske kjeden på tvers av forvaltningsnivåene
Felles samarbeid med frivillige, akutthjelpere og ideelle organisasjoner
Behov, mål og tiltak for felles kompetansebygging, trening og simulering i samhandling
Øvingsaktivitet
Hvordan øvrige krav til den akuttmedisinske kjeden skal innfris
Helsedirektoratet (2022). Punkt 11: Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. juli 2023, lest 11. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeidsavtaler-mellom-kommuner-og-helseforetak/innhold-i-samarbeidsavtalen/punkt-11-beredskapsplaner-og-planer-for-den-akuttmedisinske-kjeden