8. Helse- og omsorgstjenester for bosatte flyktninger og familiegjenforente

Overføringsflyktninger som flytter direkte til kommunen skal tilbys en helseundersøkelse. Overføringsflyktninger kan ha en vanskelig bakgrunn med forskjellige former for traumatisering og sykdom. Det kan foreligge helseopplysninger fra Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) allerede før flyktningen kommer til kommunen. Disse bør vurderes av vedkommendes fastlege i samarbeid med det ansvarlige helsepersonell i bosettingskommunen. Aktuelle tiltak må drøftes med flyktningen og familien ut fra forventet behov for behandling og tilrettelegging.

Dokumentasjon av tuberkuloseundersøkelse og eventuell annet smittevern skal følge den enkelte med kopi til kommuneoverlegen for eventuell oppfølging. Gode rutiner for formidling av informasjon om smitteverntiltak og øvrige prøveresultater mellom UNHCR og helsepersonell i bosettingskommunen er viktig både med hensyn til smittevernoppfølging og ressursbesparelser ved å hindre eventuell dobbelttesting av pasienter, samt tilrettelegging for nødvendige helsetiltak.

Barn bør gis særlig oppmerksomhet og omsorg med tanke på egnede tiltak for å hindre psykososiale helseplager tilknyttet traumatiske opplevelser, tilpasningsvansker, språk, deltakelse og utvikling, mv.

Dersom fødselsnummer (fødselsnummeret består av fødselsdato og personnummer) ikke er opprettet, må kommunen bidra til at dette gjøres så snart som mulig etter ankomst. Søknad fremsettes Personregisteret: Skatt nord, 9613 Hammerfest.

Alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen, får fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer ved begrunnet behov jamfør folkeregisterloven. Fødselsnummer eller D-nummer er en forutsetning for å stå på liste hos fastlege. Når fastlege er tildelt, kan pasient be om oversendelse av helsejournal fra helsetjenesten i mottakskommunen. Det anbefales at fastlegen informerer om dette, slik at pasienten kan gi fastlegen opplysninger i journal. Kommunen bør sikre at tildeling av fødselsnummer/D-nummer skjer ved ankomst til kommunen og bidra til at den bosatte tidlig får konsultasjon hos fastlegen.

Ved bosetting i kommunen bør helsepersonell:

• innhente helseopplysninger fra asylmottak med brukerens samtykke
• opplyse om rettigheter og ansvar for helsehjelp

Kommuner som bosetter flyktninger med omfattende pleiebehov / ressurskrevende bistandsbehov kan søke om ekstra tilskuddsmidler. IMDi forvalter det ekstraordinære tilskuddet ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker (imdi.no). Søknadsfrist ett år etter første bosetting.

Det stilles dokumentasjonskrav i forbindelse med søknad som gjelder funksjonshemmingen eller atferdsvanskene (som hovedregel legeerklæring):

• opplysninger om den aktuelle sosiale og familiære situasjon
• fagkyndig beskrivelse av funksjonsnivå og eventuelle hjelpebehov
• beskrivelse av igangsatte og planlagte tiltak med kostnadsberegning. Eksempel på ekstraordinær kostnad kan være utgifter til nødvendig fysikalsk behandling av torturskader.

Tjenesteyter skal ta initiativ til utarbeidelse av individuell plan (IP) for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Se veiledning om individuell plan.

Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen må gjennomføres senest innen 14 dager for personer som kommer direkte til kommunen som overføringsflyktninger og for andre flyktninger og asylsøkere som flytter direkte privat til familie og venner, uten å ha vært innom asylmottak.

Dersom personen er kommet som overføringsflyktning vil kommunen få aktuell informasjon om personen i forkant av ankomst. For flyktninger skal tuberkuloseundersøkelsen være gjennomført senest innen 14 dager etter innreise, jamfør tuberkuloseforskriften.

Helsedirektoratet anbefaler tidlig identifisering av personer med oppfølgingsbehov og en tidlig helsekartlegging og at kommunene innen 3 måneder tilbyr en helseundersøkelse (inklusiv tilbud om testing for HIV, hepatitt og syfilis) av alle for å kartlegge helsetilstand og behov for psykisk og fysisk oppfølging. Skjema for helseundersøkelse (PDF) kan brukes som hjelpemiddel.

Se også: Vaksinasjon

Kommunen bør informere nybosatte flyktninger fra asylmottak, direktebosatte kvoteflyktninger og nyankomne familiegjenforente om fastlegeordningen (helsenorge.no).

Enhver som er bosatt i en kommune har rett, men ikke plikt, til å stå på liste hos fastlege.

Personer som ikke selv velger fastlege, tildeles plass på liste hos fastlege med ledig kapasitet. Personer som ikke ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, melder dette til kommunen. Fastlegelistene administreres av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Barn under 16 år tildeles fastlege i tråd med foreldrenes ønske. Når barnet er mellom 12 og 16 år, kan det i samråd med dem som har foreldreansvaret framsette ønske om en bestemt fastlege. Mindreårige som kommer til landet uten foreldre vil få oppnevnt hjelpeverge som blant annet kan bistå med valg av fastlege. Kommunen har ansvar for oppnevning av hjelpeverge.

Fastleger har i likhet med alt annet helsepersonell taushetsplikt. Opplysninger om pasienter og deres helsetilstand kan kun i henhold til samtykke fra pasienten gis til annet helsepersonell som trenger helseopplysninger for å yte nødvendig helsehjelp. Se temaside: taushetsplikt.

Språklig tilrettelegging skriftlig og muntlig er helsetjenestens hovedansvar. Bruk av tolk kan i mange tilfeller være en forutsetning for å kunne yte gode og forsvarlige helsetjenester. Fastleger får ekstra kompensasjon for lange konsultasjoner med bruk av tolk.

Egenandeler

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har automatisk rettigheter i folketrygden ved ankomst, men må selv melde seg for skattekontoret for registrering. Som medlem i folketrygden betaler pasienter kun en bestemt del av utgiftene til offentlige helsetjenester, såkalt egenandel. Dette gjelder blant annet legebehandling, kjøp av medisiner på blå resept, fysioterapi, psykolog og reise til undersøkelse og behandling. For godkjente egenandeler, se helfo.no.

Unntak:

• Pasienter skal ikke betale egenandel for konsultasjon, behandling og legemidler i forbindelse med allmennfarlig smittsom sykdom med mindre annet er bestemt. Se eget kapittel om tuberkulosekontroll og dekning av utgifter.
• Kondomer og p-piller for unge mellom 16 og 18 år er gratis.
• Barn under 16 år er fritatt fra egenandeler.
• Pasienter under 18 år skal ikke betale egenandeler for psykoterapeutisk behandling.
• Menn som har sex med menn får gratis hepatitt B-vaksine.

Flyktninger tildeles fødselsnummer (bestående av fødselsdato og personnummer) som gir rett til å stå på fastlegeliste. D-nummer, som asylsøkere som regel skal få tildelt etter fjorten dager, gir rett til å stå på liste hos fastlege selv om fødselsnummer ikke er tildelt i bosettingskommune. Flyktningen må selv registrere seg ved sitt lokale folkeregister eller skattekontor dersom vedkommende ikke har fått fødselsnummer i løpet av tiden i mottak. Det kan ta inntil to uker å få fødselsnummer.

Hvis det er behov for legeundersøkelse før flyktningen har fått tildelt fastlege, må dette utføres av annen lege i kommunen. Det betales vanlig egenandel takst 2ad inntil registrering hos fastlege er i orden. Legen kan ha rett til kompensasjon for manglende basistilskudd dersom vedkommende fyller kriteriene i henhold til Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter lovdata.no).

Folketrygden gir full refusjon for undersøkelser i forbindelse med svangerskapsomsorg. Folketrygden yter også full refusjon ved behandling av pasienter som har en helsetilstand som er til hinder for at legen kan innkreve egenandel. Slike helsetilstander kan blant annet være alvorlige sinnslidelser, akutte større skader, bevisstløshet og dødsfall.

Frikort

Dersom pasient har betalt egenandeler opp til et visst beløp, har vedkommende rett til å få frikort. Da slipper pasienten å betale egenandeler resten av kalenderåret for offentlige helsetjenester. Les mer om frikortordningen (helsenorge.no)

Dersom en person ikke har fødsels- eller D-nummer, skal egenandelene for disse rapporteres inn fra behandlere og tjenesteytere, men det er ikke krav til at fullt fødsels- eller D-nummer er påført. Helsehjelp skal altså ytes selv om personen ikke har fødsels- eller D-nummer.

Den automatiske frikortordningen vil bare kunne utstede frikort automatisk til personer med norsk fødselsnummer eller D-nummer. I praksis innebærer dette at personer uten fødselsnummer eller D-nummer selv må framsette krav om frikort ved å sende kvitteringene til HELFO. Bakgrunnen for dette er at det er vanskelig å sikkert identifisere personen som har betalt egenandelene. Forvaltningen har heller ikke noe adresseregister over personer uten fødsels- eller D-nummer, og kan derfor ikke sende frikortet automatisk.

HELFO vil for personer uten fødsels- eller D-nummer foreta en manuell behandling av kravet, og vurdere om egenandelstaket er nådd. Dersom bruker har rett på frikort, men ikke har fødsels- eller D-nummer, vil HELFO rekvirere D-nummer, fordi fødsels- eller D-nummer er nødvendig for å kunne saksbehandle vedtak og å utbetale eventuell refusjon. Tilsvarende gjelder ved utbetaling av alle andre trygdeytelser fra HELFO eller NAV.

Se kapittel: Oppfølging fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Se kapittel: Forebygging og helsehjelp ved kjønnslemlestelse.

Når flyktninger bosettes i en kommune har de samme rettigheter til tannhelsehjelp som den øvrige befolkningen.

Personer som omfattes av følgende grupper har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten i det fylket de oppholder seg i, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1 og § 1-3:

• Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
• Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
• Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
• Unge voksne fra det året de fyller 19 til og med året de fyller 28 år.
• Personer som pga. rusmiddelavhengighet mottar noen av følgende tilbud
  • personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nummer 6 bokstav b
  • avlastningstiltak for pårørende etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nummer 2
  • legemiddelassistert rehabilitering (LAR) etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-16
• Innsatte i fengsler i kriminalomsorgen
• Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere

Personer som ikke omfattes av de ovenfornevnte gruppene, må oppsøke tannbehandling og betale for dette selv. Dette inkluderer eventuelle kostnader til tolk.

For personer som ikke har rettigheter til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, ytes det stønad til tannbehandling etter bestemmelsene i lov om folketrygd § 5-6 og forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege, som gir opplysninger om hva som berettiger til stønad, se Helsenorge.no for mer informasjon. Tannlegen/tannpleieren avgjør om vilkårene for stønad er oppfylt.

I tilfeller hvor pasienten ikke står i stand til å betale for behandlingen selv, kan det søkes om stønad til tannbehandling fra NAV.

Tannhelsetjenester til personer utsatt for tortur eller overgrep

Tannhelsepersonell bør gjøres oppmerksomme på de pasienter som kan ha vært utsatt for tortur, da de kan lide under smerter og ha skader på tenner og i munnhule, i tillegg til at selve tannundersøkelsen kan oppleves belastende. Ved dokumentasjon av torturskader skal retningslinjer for helseattester følges, jamfør også helsepersonelloven § 15.

Det er opprettet et tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi). Se mer på Helsedirektoratets nettsider om TOO-tilbudet.

Se kapittel: Undersøkelse av syn og hørsel.

Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er alle som trenger oppfølging av helsepersonell til å endre levevaner og lære å leve med sykdom.

Alle frisklivssentraler har tilbud om hjelp til økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og snus- og røykeslutt. I tillegg kan de ha søvnkurs, kurs i depresjonsmestring og samtaler om alkoholvaner.

På frisklivssentralen gis det strukturert oppfølging gjennom individuelle helsesamtaler, veiledning og gruppetilbud. Deltakere kan bli henvist av fastlege, annet helsepersonell og NAV, eller ta direkte kontakt med frisklivssentralen.

Frisklivssentraler som har mange deltakere med innvandrerbakgrunn, erfarer at frisklivstilbudet passer godt for målgruppen. Frisklivssentralen kan også være en viktig sosial arena og et godt integreringstiltak.

Om lag 250 kommuner har frisklivstilbud. Se helsenorge.no for oversikt over frisklivssentralene og tilbud.