4. Helseundersøkelser av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
Tuberkulose er blitt en sjelden sykdom i Norge, men er fremdeles en av de viktigste infeksjonssykdommene på verdensbasis. Derfor stilles det krav om tuberkuloseundersøkelse for noen grupper nyankomne. Det er bare ubehandlet lungetuberkulose som kan smitte andre. De som er smittet, men ikke syke av tuberkulose, utgjør ingen smittefare. Det er i utgangspunktet ikke grunnlag for å iverksette spesielle smitteverntiltak i møte med nyankomne migranter eller innskrenking av deres aktiviteter før tuberkuloseundersøkelsen med mindre de har symptomer.
For mer informasjon om tuberkulose, se Folkehelseinstituttets:
Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen omfatter alle asylsøkere og flyktninger, og andre nyankomne som kommer fra land med høy forekomst, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1 første ledd, se tuberkuloseveilederen (fhi.no). Tuberkuloseundersøkelsen skal gjennomføres så snart som mulig. For asylsøkere og flyktninger bør undersøkelsen gjøres ved ankomst, men senest innen 14 dager, jf. tuberkuloseforskriften § 3-2 (lovdata.no). Folkehelseinstituttet definerer innholdet i den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen og hvilke land som regnes som høyforekomstland. Se oppdatert landliste (fhi.no).
Alle nyankomne med mistanke om lungetuberkulose eller ved mistanke om aktiv tuberkulosesykdom hos barn skal henvises til spesialisthelsetjenesten som øyeblikkelig hjelp for diagnostikk og eventuelt oppstart av behandling. Behandlingen tar vanligvis mellom 6 måneder og 2 år. Det kan være nødvendig å bo på tilrettelagt mottaksavdeling under deler av eller hele behandlingsperioden på grunn av behovet for direkte observert behandling (DOT).
Kommunen har i henhold til smittevernloven § 7-1 (lovdata.no) ansvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen plikter å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen, jf. tuberkuloseforskriften § 2-1 (lovdata.no) og skal sørge for at dette inngår som en del av kommunens internkontrollsystem, jf. helsetilsynsloven § 5 (lovdata.no). Kommunen har ansvaret for gjennomføringen.
Ved kapasitetsproblemer som følge av økte ankomster av asylsøkere vil undersøkelse for smittsom lungetuberkulose prioriteres. For gjeldende anbefaling se flytskjema for tuberkuloseundersøkelse.
Resultatet fra tuberkuloseundersøkelsen
Resultatet av tuberkuloseundersøkelsen, både positive og negative svar, skal sendes videre til kommunelegen i kommunen asylsøkeren overføres til, uavhengig av samtykke, jf. tuberkuloseforskriften § 4-2 (lovdata.no).
Pasienter som utredes for mulig tuberkulosesykdom, eller som får behandling for aktiv tuberkulose vil normalt få bli i landet inntil utredningen eller behandlingen er avsluttet. Det er viktig at helsepersonell informerer både pasienten og Politiets utlendingsenhet (PU) om dette. Vedkommende skal ikke bli uttransportert, forlate landet eller flytte til ny eller ukjent adresse så lenge behandlingen pågår. Dette gjelder selv om det foreligger et avslag på asylsøknad.
Opplysninger om tuberkulose er taushetsbelagte og skal ikke formidles per telefaks eller e-post. Dersom opplysninger skal sendes til Politiets utlendingsenhet (PU) og til Utlendingsdirektoratet (UDI) v/Asylavdelingen skal dette gjøres per post i lukket konvolutt. Dersom det haster kan melding i tillegg gis pr. telefon eller telefaks, såfremt taushetsplikten ivaretas. Formidling av slik informasjon krever pasientens samtykke. Det er viktig at denne informasjonen er forstått av pasienten.
Kontaktinformasjon
Politiets utlendingsenhet (PU):
- Besøksadresse: Økernveien 1113, Oslo
- Postadresse: Postboks 2095 Vika, 0125 Oslo
- Telefon: 22 34 24 00
- E-post: politiets.utlendingsenhet@politiet.no
Utlendingsdirektoratet (UDI):
- Besøksadresse: Innspurten 11, Oslo
- Postadresse: Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep, 0032 Oslo
Utgifter i forbindelse med tuberkulosekontroll
Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen i henhold til forskrift om tuberkulosekontroll § 3-1 (lovdata.no) skal være gratis for den enkelte. Utgiftene til tuberkuloseundersøkelse for asylsøkere dekkes av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Kommunen eller det regionale helseforetaket (RHF) må dekke øvrige utgifter, inkludert reiseutgifter, for asylsøkere som flytter privat direkte ved ankomst og takker nei til tilbud om mottaksplass, for overføringsflyktninger og familiegjenforente som bosettes direkte i kommunen
Testing for covid-19:
- Flyktninger som kommer til Norge er ikke pålagt koronatest ved ankomst, men bør få et tilbud om hurtigtest som kan benyttes dersom de ønsker det. Alle med symptomer bør oppfordres til å teste seg.
- Personer over 18 år bør testes for covid-19 ved nyoppståtte luftveissymptomer. Dette er særlig viktig for å begrense risikoen for utbrudd der mange flyktninger bor tett. Personer med bekreftet covid-19 sykdom bør skjermes i den grad det er praktisk mulig å gjennomføre. Kohort-skjerming vil her kunne være aktuelt. Transport videre i smittsom fase bør unngås dersom det er mulig.
- Det bør tilrettelegges for at alle kan følge de generelle rådene om å holde avstand til andre dersom man føler seg syk.
- Viktig med informasjon om gjeldende anbefalinger for befolkningen som helhet og om testtilbudet og vaksinasjonstilbudet i alle kommuner.
Behov for tidlig helsehjelp og oppfølging
Personer med behov for tidlig helsehjelp som ikke kan vente, bør identifiseres så tidlig som mulig etter ankomst til landet og følges opp etter behov.
De viktigste tilstandene som bør identifiseres og følges opp er:
- Akutt sykdom eller skade
- Akutt forverring/komplikasjoner av en kronisk sykdom
- Alvorlige tilstander med stor risiko for prognosetap i løpet av kort tid
- Smittsomme sykdommer som HIV, tuberkulose, Hepatitt B og C
- Vurdering av vaksinestatus. Sikre at vaksiner tilbys for sykdommer som kan skape utbrudd (meslinger, difteri, polio, eventuelt covid-19 og influensa i sesong)
- Akutt behov for faste medisiner
- Risikosvangerskap
- Henvisning til nyfødtscreening
- TBC undersøkelse
- Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse som trenger umiddelbar tilrettelegging/ hjelpemidler for å ivareta ADL-funksjoner.
- Symptomer på posttraumatisk stress- syndrom (PTSD), angst og depresjon.
- Personer som har risiko for å utøve vold eller risiko for villet egenskade, herunder selvmordsforsøk.
Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp til asylsøkere som oppholder seg i kommunen. Kommunen må vurdere om det er behov for stedlig eller oppsøkende helsetjeneste i eller ved mottak. Kommunen må sørge for eller forsikre seg om at asylsøkerne får informasjon om hvordan de kan få helsehjelp ved behov.
Et tilbud til alle asylsøkerne om en konsultasjon med sykepleier eller lege, alternativt utfylling av skjema med enkle spørsmål om helse, kan gjøre det enklere å identifisere tidlige helsebehov. Om det er praktisk mulig å gjennomføre, må vurderes opp mot de helsepersonellressursene som er tilgjengelige, pågangen av asylsøkere og varigheten av oppholdet i mottaket.
Helsedirektoratet har utarbeidet to versjoner av et skjema som kan brukes av helsetjenesten som et verktøy for å avdekke tidlig helsebehov. Et litt mer omfattende kartleggingsskjema (som skiller på voksne og barn med/uten omsorgsperson), og en forenklet og kortere versjon av skjemaet. Det forenklede skjemaet er oversatt til flere språk. I det forenklede skjemaet er spørsmål om psykiske symptomer/traumatiske erfaringer skilt ut som eget skjema.
Forenklet/kort skjema for tidlig helseundersøkelse:
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – norsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – ukrainsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – russisk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – engelsk (DOCX)
Mer detaljert kartleggingsskjema (publisert våren 2022):
- Skjema for kartlegging – personer over 18 år (DOCX)
- Skjema for kartlegging – barn med omsorgsperson (DOCX)
- Skjema for kartlegging – barn uten omsorgsperson (DOCX)
Håndtering av helseinformasjon
Det er frivillig for asylsøkere og flyktninger å delta i kartleggingen/helseundersøkelsen. I de tilfellene hvor asylsøkeren flyttes, må helseopplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp oversendes helsetjenesten i mottakskommune. Det må innhentes skriftlig samtykke fra pasienten for videreformidling av informasjon. Mal på samtykkeskjema (oversatt til flere språk) kan du finne her.
Helsepersonell kan utlevere opplysninger til Utlendingsdirektoratet på bakgrunn av opplysninger som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen om behov for tilrettelegging i mottak, under asylintervju og i behandling av søknad om beskyttelse, såfremt det er innhentet samtykke til det.
Helsepersonell skal ikke spesifikt spørre om mulige menneskerettighetsbrudd under kartleggingssamtalen. Opplysninger om mulige menneskerettighetsbrudd som søkeren gir av eget initiativ eller som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen skal helsepersonell derimot utlevere til Utlendingsdirektoratet forutsatt at søkeren samtykker til utleveringen.
Skjema for helsepersonell – til bruk ved tidlig helsekartlegging
Mer detaljert kartleggingsskjema:
- Flyktninger/asylsøkere over 18 år, norsk språk (DOCX)
- Barn med omsorgsperson, norsk språk (DOCX)
- Barn uten omsorgsperson, norsk språk (DOCX)
Forenklet/kort skjema for tidlig helseundersøkelse:
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – norsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – ukrainsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – russisk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – engelsk (DOCX)
Råd for gjennomføring av innledende helsekartlegging
Informasjon som bør gis før kartleggingen:
- Formålet med samtalen er å finne ut om du ønsker og trenger noen form for helsehjelp.
- Kartleggingen er frivillig.
- Kartleggingen gjøres av helsepersonell som har taushetsplikt.
- Hvis du har behov for helsehjelp, vil du få tilbud om medisinsk undersøkelse og behandling.
- Du vil bli invitert til en mer omfattende samtale og kartlegging senere.
- Du vil få tilbud om gratis vaksiner på samme måte som alle norske borgere får tilbud om vaksiner.
- Du vil bli innkalt til en tuberkuloseundersøkelse innen 4 uker. Denne undersøkelsen er obligatorisk for alle som kommer fra land hvor det er mye tuberkulose. Undersøkelsen kan bestå av røntgenundersøkelse, blodprøve og eventuelt spyttundersøkelse. Undersøkelsen er gratis. Dersom du trenger behandling mot tuberkulose er den gratis.
Somatisk sykdom
Akutt sykdom:
- Vurder allmenntilstand og eventuelle symptomer som feber, hoste eller annet.
- Behov for oppfølging hos allmennlege/legevakt?
- Behov for utredning eller behandling i sykehus?
Kroniske sykdommer:
- Har vedkommende noen kroniske sykdommer?
- Eventuelle komplikasjoner?
- Hvilken behandling og oppfølging har vedkommende fått tidligere?
- Hvilke medisiner bruker vedkommende?
- Har det blitt noen forverrelse senere tid?
Oppfølging:
- Er det behov for utredning eller behandling?
- Er det behov for oppfølgning av allmennlege eller supplerende prøver?
- Er det behov for en vurdering av medikamentbruk eller fornyelse av resepter?
Psykiske plager / psykisk lidelse
Psykiske plager:
- Er det noen nyoppståtte psykiske plager?
- Søvnproblemer, nedsatt matlyst, angst, nedstemthet eller konsentrasjonsvansker?
Tidligere psykiske lidelser:
- Har vedkommende noen kjent alvorlig psykisk sykdom?
- Varighet og behandling?
- Er det noen forverrelse senere tid?
- Bruk av medikamenter?
- Skadelig bruk av rusmidler?
Oppfølging:
- Er det behov for henvisning til psykisk helsevern eller psykisk helsehjelp i kommunen?
- Fornyelse av resepter?
- Annen oppfølging?
Faste medisiner
- Lag en oversikt over faste og øvrige medisiner.
- Vurder om det er behov for oppfølging hos allmennlege / nye resepter.
- Er det behov for prevensjon?
Vaksinasjonsstatus
- Kartlegg vaksinasjonsstatus.
- Informer om vaksinasjonsprogram og tilbud om aktuelle vaksiner.
- Gi skriftlig informasjonsmateriell
Barn og unge
- Barn og unge informeres om tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som omfatter både helseundersøkelser og Barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no). Vaksinestatus kartlegges og ettervaksinering tilbys ved behov.
Graviditet
- Gravide bør tilbys oppfølging av jordmor på helsestasjon og kontroller hos fastlege. Kartlegg behov for rask oppfølging av jordmor/lege/spesialist.
Tannhelse
- Er det behov for rask vurdering hos tannlege på grunn av akutte symptomer fra tenner/munnhule, som smerter, traumer, akutte infeksjoner og tilstander med infeksjonsrisiko, tilstander som ubehandlet vil medføre smerte eller infeksjon eller løse kroner/broer/fyllinger?
Ernæringsstatus
- Er det mistanke om feil- eller underernæring?
- Vurder behov for henvisning eller supplerende blodprøver.
Boforhold / omsorg for barn
- Er det noen helsemessige forhold eller andre utfordringer som har betydning når det gjelder boforhold eller omsorg for barn?
Funksjonsnedsettelse som trenger tilrettelegging
- Er det behov for hjelpemidler for å ivareta ADL-funksjoner eller mobilitet?
Hvis den innledende helsekartleggingen avdekker indikasjoner på sykdom eller andre oppfølgingsbehov må lege/tannlege kontaktes.
Tilbud om nyfødtscreening til barn som er født i utlandet
Nyfødtscreening skal tilbys alle nyfødte i Norge, og nyfødte skal få tilbudet selv om fødselen fant sted i utlandet. Barn som er født i utlandet kan være asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente, utenlandsadopterte og andre grupper.
Regelverket avgrenser ikke «nyfødt» aldersmessig. Det er dermed noe rom for skjønn utover 0–1 mnd., som vanligvis regnes som nyfødt. For barn som er født ved norske sykehus skal blodprøve til nyfødtscreening tas så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel.
Praktisk gjennomføring
Nyfødtscreening (blodprøvetaking) av barn som er født i utlandet bør utføres i spesialisthelsetjenesten av helsepersonell som har opplæring i og utstyr til å utføre denne oppgaven. Nyfødtscreening bør vurderes som øyeblikkelig hjelp.
Helsetjenesten ved Nasjonalt ankomstsenter, akuttinnkvartering, asylmottak, helsestasjon, legevakt eller fastlegekontor som først kommer i kontakt med den nyfødte, skal informere foreldrene om tilbudet og avtale tidspunkt (f. eks. per telefon) for blodprøvetaking i spesialisthelsetjenesten dersom tilbudet tas imot. Det skal benyttes tolk ved behov. Det er ikke et krav om skriftlig henvisning fra lege.
Reiser til sykehuset for å få utført undersøkelsen organiseres og dekkes etter de vanlige reglene for pasientreiser.
Tilbud om nyfødtscreening av hørsel til barn som er født i utlandet
Screening av hørsel skal tilbys alle nyfødte barn i Norge, og nyfødte skal få tilbudet selv om fødselen fant sted i utlandet og de ikke har fått utført hørselsscreening tidligere. Barn som er født i utlandet kan være asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente, utenlandsadopterte og andre grupper.
Alle nyfødte >34 ukers gestasjonsalder bør screenes i løpet av 24–72 timer etter fødsel. Dersom screening av hørsel ikke er gjennomført, skal den nyfødte få tilbud om screening snarest mulig.
Praktisk gjennomføring
Hørselsscreening av nyfødte som er født i utlandet bør utføres i spesialisthelsetjenesten av personell som har opplæring i og utstyr til å utføre denne oppgaven. Videre oppfølging av barnets hørsel foregår på helsestasjon etter gjeldende program (0–5 år).
Helsetjenesten ved nasjonale ankomstsentre, akuttinnkvartering, asylmottak, helsestasjon, legevakt, fastlegekontor eller andre helsetjenester som først kommer i kontakt med den nyfødte, skal snarest mulig informere foreldrene om tilbudet og henvise til nyfødtscreening av hørsel i spesialisthelsetjenesten dersom tilbudet tas imot.
Foreldre til barnet skal gis tilstrekkelig informasjon for å kunne samtykke til screening. Det skal benyttes tolk ved behov. Dersom tilbudet avslås skal det dokumenteres i barnets journal.
Reiser til sykehuset for å få utført undersøkelsen organiseres og dekkes etter de vanlige reglene for pasientreiser.
Alle nyfødte skal få tilbud om screening av hørsel. Dette følger av Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til de regionale helseforetakene for 2008. Se retningslinjen Screening av hørsel hos nyfødte.
Målsetningen med nyfødtscreeningen er bedret utfall for hørselshemmede barn via tidlig identifisering, diagnostikk og intervensjon for hørselstap.
Referanser
Kapittelet Hørsel, syn og språk i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte
- Koronavaksine bør tilbys etter gjeldende anbefalinger i Norge til personer med manglende eller ufullstendig vaksinasjon. Det er aller viktigst å tilby koronavaksine til alle over 45 år og yngre med underliggende sykdommer som kan ha økt risiko for alvorlig forløp.
- Tilbud om koronavaksine bør prioriteres raskt etter ankomst, særlig der mange mennesker bor tett. Ved stort press på svært midlertidige oppholdssteder kan koronavaksine avventes til et mer langsiktig oppholdssted er etablert.
Helsemyndighetene anbefaler at:
- På store, tettbebodde ankomstsentre bør barn og unge opp til 20 år som ikke tidligere har hatt meslinger eller er vaksinert mot meslinger tilbys vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) allerede ved ankomst, det vil si i løpet av de første dagene.
- Voksne som ikke har hatt meslinger og rubella eller er vaksinert mot sykdommene bør tilbys MMR- vaksine fortrinnsvis innen 3 måneder og senest 1 år etter ankomst. Dette er mest aktuelt for de som er under 40 år fordi de fleste over denne alderen som kommer fra land hvor meslinger og rubella sirkulerer i befolkningen er immune.
- Voksne som ikke er vaksinert med inaktivert poliovaksine bør tilbys vaksine fortrinnsvis innen 3 måneder og senest 1 år etter ankomst.
- Oppvaksinering av barn i henhold til norske barnevaksinasjonsprogrammet anbefales startet opp snarest mulig, fortrinnsvis ved ankomst for barn under 2 år. Det vil være nødvendig med en konsultasjon hos helsepersonell for å kartlegge vaksinebehov hos disse barna. For alle andre barn anbefales oppstart innen 3 måneder etter ankomst til Norge.
- Uvaksinerte barn av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, skal tilbys BCG-vaksinasjon.
Se faglige råd om vaksinasjon til asylsøkere hos Folkehelseinstituttet.
Bestilling og utlevering av vaksiner:
- MMR-vaksine utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet.
- Enkeltkomponentvaksine mot polio (IPV) leveres ut gratis til voksne asylsøkere.
- Ved bestilling må det påføres at bestillingen gjelder flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.
- Bestilling må gjøres av lege. Personopplysninger er ikke nødvendig.
For nærmere informasjon om hvem som har rett til gratis hepatitt-B-vaksine, se vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (fhi.no) og smittevernveilederen (fhi.no).
Helsedirektoratet anbefaler at kommunene ved tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Det anbefale å bruke skjema for helseundersøkelse som hjelpemiddel.
Helseundersøkelsen omfatter:
- Kartlegging av eksponering og risiko for tuberkulose
- Tilbud om vaksinasjon til uvaksinerte
- Tilbud om testing for HIV, hepatitt B og C og syfilis. Hvem som bør tilbys tester avhenger av opprinnelsesland eller tilhørighet til risikoutsatte grupper. Risikoutsatte grupper er de samme som i Norge, dvs menn som har sex med menn, personer som tar stoff med sprøyter, sexarbeidere og blodproduktmottakere. Se landliste: Oversikt anbefalt testing av asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforente etter opprinnelsesland (fhi.no)
- Enkel undersøkelse og observasjon av allmenn helsetilstand, hud og munnhule
- Spørsmål om egenvurdert helse
- Spørsmål som kan avdekke traumatiske erfaringer og mulige psykiske helseplager som trenger helsefaglig oppfølging. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt en stiller spørsmål om traumatiske erfaringer i helseundersøkelsen, eller om en velger å overlate dette til fastlege/DPS. Personer som skårer normalt trenger ikke oppfølging. Personer med skåre som indikerer psykisk sykdom henvises til undersøkelse hos fastlege innen tre uker. Personer med skåre som indikerer mer alvorlig psykisk sykdom henvises til DPS for snarlig konsultasjon.
- Spørsmål om kronisk eller smittsom sykdom
- Spørsmål om behov for/bruk av faste medisiner
- Spørsmål om tidligere og nåværende bruk av legale og illegale rusmidler
- Seksuell helse og spørsmål spesifikt om prevensjon og informasjon om hvordan en kan få tilgang til prevensjonsmidler
Helseundersøkelsen kan gjøres av lege, sykepleier eller helsesykepleier. Personer med tegn på sykdom må undersøkes av lege. Helsepersonell må sørge for tilrettelagt informasjon om rett til helsehjelp, helsetjenestene og hvordan man går fram for å få hjelp ved sykdom.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2023