7. Psykososial oppfølging

Noen asylsøkere og flyktninger er traumatisert etter overgrep og vold i fengsel, krig, under flukt og i flyktningeleir. Enkelte kan også ha traumeerfaring fra barndommen eller medfødt sårbarhet som krever en særskilt oppmerksomhet. Barndomstraumer kan ha større innvirkning på graden av psykiske helseproblemer ved behandlingsstart enn krigstraumer.

Vanskelig fluktreise kombinert med eventuelle tidligere traumeerfaringer, kan føre til eller forsterke psykiske problemer blant beboere på mottak. Mangel på foreldre/familie og annet sosialt nettverk kan føre til isolasjon og depresjon, og forverre en allerede vanskelig situasjon.

Posttraumatisk stress- syndrom (PTSD), angst og depresjon forekommer hyppig i disse gruppene. Det er viktig å være oppmerksom på symptomer på slike traumer. Noen har også psykiske lidelser forut for flukten som krever oppfølging. Tjenestene bør ha kompetanse til å identifisere alvorlige psykiske helseproblemer og henvise til videre utredning og behandling ved behov.

Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer.

Den såkalte Istanbulprotokollen (flyktning.net) angir retningslinjer for arbeid med utredning og dokumentasjon av tortur, og konsekvensene av tortur. Dokumentasjonen er et viktig grunnlag for helsemessig oppfølging, nødvendig behandling eller rehabilitering.

Helsepersonell skal kjenne til symptomer på tortur, diagnostikk, behandling og oppfølging i tråd med protokollen.

Helsemessig oppfølging

Det er avgjørende for nødvendig helsemessig behandling og rehabilitering at fysiske og psykiske følger av tortur og andre overgrep som asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har vært utsatt for, identifiseres tidlig. Rask intervensjon vil kunne redusere risiko for kronifisering.

Personer som har vært utsatt for tortur vil kunne være engstelige i situasjoner der de skal fortelle om sine opplevelser. Mange ofre har erfaring fra vold og overgrep utført av personer som representerer deres myndigheter. Eventuell skepsis og motstand mot å fortelle om torturopplevelser kan følgelig styrkes og frembringe angst dersom ofre intervjues eller undersøkes av offentlig personell. Slik informasjon vil gjerne formidles til personell som det enkelte offer har opparbeidet tillit til, blant annet personell i mottak og helsepersonell.

Dersom det på et senere tidspunkt enn ankomstfasen fremkommer at en asylsøker, flyktning eller familiegjenforent har helseproblemer og skader som kan relateres til tortur og overgrep før ankomst, må dette utløse relevant undersøkelse og dokumentasjon. Kompetent helsepersonell må vurdere videre oppfølging og eventuelle tiltak for å sikre god oppfølging og bistand, herunder hvem som kan utføre forsvarlig undersøkelse og påfølgende utredning og dokumentasjon av tortur og torturskader.

Helsepersonell må vurdere om det vil kreve spesialistutredning som eksempelvis klinisk rettsmedisin, psykologi/psykiatri, gynekologi, som ledd i korrekt utredning og dokumentasjon. Korrekt utredning og dokumentasjon av torturskader skal resultere i en sakkyndigrapport basert på Istanbulprotokollen. Det må i tillegg vurderes hvorvidt eventuelle avdekkede skader vil gjøre det nødvendig med videre oppfølging og eventuelt på hvilken måte dette bør skje.

Dersom det gjennomføres en undersøkelse av et antatt offer som et ledd i en sakkyndig utredning forutsetter det innhenting av informert skriftlig samtykke.

Helsedirektoratet anbefaler at alle kommuner som forbereder seg på å ta imot flyktninger eller asylsøkere nå oppretter flerfaglige flyktningehelseteam hvor også spesialisthelsetjenesten kan inngå. Teamet bør ha en aktivt oppsøkende tilnærming og kan være bemannet med lege, psykolog, sykepleiere, helsesykepleier og personer med sosialfaglig og flerkulturell kompetanse.

Personer med psykososiale problemer bør få rask snarlig kartlegging og oppfølging. Ved indikasjoner på alvorlige psykiske helseproblemer bør det henvises til spesialisthelsetjenesten, i tråd med aktuelle retningslinjer:

• retningslinjer psykisk helsevern for barn og unge
• retningslinjer psykisk helsevern for voksne

Helseteamet bør i stor grad bidra til at flyktninger og asylsøkere kan benytte seg av de ordinære helsetjenestene. Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester bør det utpekes en koordinator og etableres en individuell plan (IP).

Interkommunalt samarbeid kan være hensiktsmessig ved etablering av flyktningehelseteam.

Barn som har vært utsatt for store påkjenninger trenger spesiell oppmerksomhet. Opphold ved mottak kan oppleves belastende i seg selv. Foreldrenes evne til å ivareta foreldrefunksjon spiller en avgjørende rolle for forebygging av psykiske vansker og lindring av allerede oppståtte problemer. Traumatiserte familiemedlemmer har generelt store utfordringer i reetablering av familiefunksjoner og vil kunne ha behov for særskilt oppfølging gjennom foreldrestøttende tiltak.

Å etablere en fast kontaktperson som følger opp hver familie, eventuelt grupper av asylsøker, kan bidra til individuell oppfølging og kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Barn i mottak skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon. Helsestasjonen har en sentral rolle i veiledningsarbeid overfor foreldre og foresatte, allerede fra spedbarnstiden og videre opp gjennom skolealder. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente skal etter behov og gjeldende regler tilbys svangerskapsomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Alle barn har rett på oppfølging fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Skoler og barnehager er viktige arenaer i barns oppvekst som bør inkluderes i samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. Gjensidig råd og veiledning om spesielle behov som barn med flyktningeerfaring kan ha er viktig for å forebygge problemer og fremme integrering.

Sosial støtte og aktivisering er viktig for å skape struktur og forebygge psykososiale problemer. Psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger henger i stor grad sammen med påkjenninger i eksilsituasjonen, blant annet manglende sosialt nettverk, mangel på meningsfulle oppgaver i hverdagen, endring av sosioøkonomisk status mv. Slike faktorer kan ha mer å si for den psykiske helsen enn påkjenninger opplevd før og under flukt eller migrasjon

Det vil være behov for aktivitetstiltak for å unngå passivisering under opphold i mottak. Dette gjelder både for barn og voksne, men spesielt vil tiltak som forhindrer passivitet være viktig for de enslige mindreårige asylsøkerne.

Kommunene bør i samarbeid med mottakene legge til rette for at frivillighetsfeltet, idrettslag, ungdomsklubber og andre aktivitets- og kulturtilbud, kan bidra inn i mottakene og ellers være en sentral del av integreringsarbeidet i bosettingskommunene.

Identifisering av ressurspersoner blant asylsøkere og flyktninger som kan være aktive bidragsytere i denne sammenhengen kan være hensiktsmessig. I den grad det er mulig bør asylsøkere og flyktninger få mulighet til å ha innflytelse på de rammene de lever under, så vel som sin egen situasjon for å motivere til egeninnsats og økt mestring.

Sysselsettingstiltak bør være en del av det som tilbys også under tiden i mottak. En mest mulig normal hverdag selv i en unormal livssituasjon vil kunne bidra til økt selvstendighet, tilhørighet og mestringsevne.

Asylsøkere og flyktninger som trenger bistand for psykiske og psykososiale problemer skal ivaretas i det ordinære tjeneste- og behandlingsapparatet.

I den første fasen vil det være viktig for stabilitet i hverdagen med trygge rammer, omsorg og god, tilpasset informasjon. Flukt er som oftest en kaotisk prosess. Psykologisk førstehjelp tar sikte på å redusere den første angsten som de traumatiske hendelsene har skapt, og legge til rette for fungering og mestring på kort og lang sikt. Det er spesielt viktig å tilpasse hjelpen til de ulike psykologiske behovene som barn og foreldre i en familie kan ha.

Flere aktører på ulike nivåer kan ha roller i arbeidet med å bistå de nyankomne. Det må derfor legges til rette for god informasjonsflyt og god samhandling mellom ulike deler av kommunen, mellom kommunen og frivillig sektor, mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene og mellom kommune og statlig forvaltning. Flyktningehelseteam kan være en måte å organisere dette arbeidet på. Utveksling av informasjon må skje innenfor taushetspliktens rammer.

Dokumentasjon av torturskader og tilrettelagt behandling er viktig, og en internasjonal forpliktelse.

Hva er psykologisk førstehjelp? (nkvts.no)

Enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere (særlig gutter) kan være spesielt utsatt for å utvikle risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk, eller bli rekruttert til kriminalitet. Helsepersonell og andre som er i kontakt med enslige mindreårige, bør tidlig identifisere rusrelaterte problemer, både hos personer som allerede har utviklet et problem, og blant personer som fortsatt befinner seg i en eksperimentfase.

Aktivitets- og arbeidsrettede tiltak som nevnt over vil være særlig viktig for denne gruppen for å forebygge utvikling av rusmiddelproblematikk og kriminalitet. Her kan skole, SLT-koordinator og rustjenesten i kommunene være sentrale aktører.

Det gis tilbud om kompetanseheving om psykisk helse for ansatte i mottak. Voldsrisikovurderinger knyttet til forebygging av vold er en del av dette kompetanseprogrammet. Opplæringstilbudet gis av de regionale ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Programmet skal videreutvikles og tilpasses regionale behov. Målgruppen utvides til å omfatte ansatte kommunal helse- og omsorgstjenester, skolehelsetjeneste, barneverntjeneste og spesialisthelsetjenesten (DPS/BUP), og andre relevante tjenester, både i mottakskommuner og bosettingskommuner.

Nasjonale og regionale kompetansetjenester:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS): Ved behov kan ansatte henvende seg til det regionale ressurssenteret for veiledning og råd. RVTS-ene kan også gi opplysninger om kurs og eksisterende nettverk av helsepersonell.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)