Tidlig helsekartlegging og identifisering av oppfølgingsbehov
Testing for covid-19:
- Flyktninger som kommer til Norge er ikke pålagt koronatest ved ankomst, men bør få et tilbud om hurtigtest som kan benyttes dersom de ønsker det. Alle med symptomer bør oppfordres til å teste seg.
- Personer over 18 år bør testes for covid-19 ved nyoppståtte luftveissymptomer. Dette er særlig viktig for å begrense risikoen for utbrudd der mange flyktninger bor tett. Personer med bekreftet covid-19 sykdom bør skjermes i den grad det er praktisk mulig å gjennomføre. Kohort-skjerming vil her kunne være aktuelt. Transport videre i smittsom fase bør unngås dersom det er mulig.
- Det bør tilrettelegges for at alle kan følge de generelle rådene om å holde avstand til andre dersom man føler seg syk.
- Viktig med informasjon om gjeldende anbefalinger for befolkningen som helhet og om testtilbudet og vaksinasjonstilbudet i alle kommuner.
Behov for tidlig helsehjelp og oppfølging
Personer med behov for tidlig helsehjelp som ikke kan vente, bør identifiseres så tidlig som mulig etter ankomst til landet og følges opp etter behov.
De viktigste tilstandene som bør identifiseres og følges opp er:
- Akutt sykdom eller skade
- Akutt forverring/komplikasjoner av en kronisk sykdom
- Alvorlige tilstander med stor risiko for prognosetap i løpet av kort tid
- Smittsomme sykdommer som HIV, tuberkulose, Hepatitt B og C
- Vurdering av vaksinestatus. Sikre at vaksiner tilbys for sykdommer som kan skape utbrudd (meslinger, difteri, polio, eventuelt covid-19 og influensa i sesong)
- Akutt behov for faste medisiner
- Risikosvangerskap
- Henvisning til nyfødtscreening
- TBC undersøkelse
- Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse som trenger umiddelbar tilrettelegging/ hjelpemidler for å ivareta ADL-funksjoner.
- Symptomer på posttraumatisk stress- syndrom (PTSD), angst og depresjon.
- Personer som har risiko for å utøve vold eller risiko for villet egenskade, herunder selvmordsforsøk.
Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp til asylsøkere som oppholder seg i kommunen. Kommunen må vurdere om det er behov for stedlig eller oppsøkende helsetjeneste i eller ved mottak. Kommunen må sørge for eller forsikre seg om at asylsøkerne får informasjon om hvordan de kan få helsehjelp ved behov.
Et tilbud til alle asylsøkerne om en konsultasjon med sykepleier eller lege, alternativt utfylling av skjema med enkle spørsmål om helse, kan gjøre det enklere å identifisere tidlige helsebehov. Om det er praktisk mulig å gjennomføre, må vurderes opp mot de helsepersonellressursene som er tilgjengelige, pågangen av asylsøkere og varigheten av oppholdet i mottaket.
Helsedirektoratet har utarbeidet to versjoner av et skjema som kan brukes av helsetjenesten som et verktøy for å avdekke tidlig helsebehov. Et litt mer omfattende kartleggingsskjema (som skiller på voksne og barn med/uten omsorgsperson), og en forenklet og kortere versjon av skjemaet. Det forenklede skjemaet er oversatt til flere språk. I det forenklede skjemaet er spørsmål om psykiske symptomer/traumatiske erfaringer skilt ut som eget skjema.
Forenklet/kort skjema for tidlig helseundersøkelse:
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – norsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – ukrainsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – russisk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – engelsk (DOCX)
Mer detaljert kartleggingsskjema (publisert våren 2022):
- Skjema for kartlegging – personer over 18 år (DOCX)
- Skjema for kartlegging – barn med omsorgsperson (DOCX)
- Skjema for kartlegging – barn uten omsorgsperson (DOCX)
Håndtering av helseinformasjon
Det er frivillig for asylsøkere og flyktninger å delta i kartleggingen/helseundersøkelsen. I de tilfellene hvor asylsøkeren flyttes, må helseopplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp oversendes helsetjenesten i mottakskommune. Det må innhentes skriftlig samtykke fra pasienten for videreformidling av informasjon. Mal på samtykkeskjema (oversatt til flere språk) kan du finne her.
Helsepersonell kan utlevere opplysninger til Utlendingsdirektoratet på bakgrunn av opplysninger som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen om behov for tilrettelegging i mottak, under asylintervju og i behandling av søknad om beskyttelse, såfremt det er innhentet samtykke til det.
Helsepersonell skal ikke spesifikt spørre om mulige menneskerettighetsbrudd under kartleggingssamtalen. Opplysninger om mulige menneskerettighetsbrudd som søkeren gir av eget initiativ eller som fremkommer under kartleggingen/helseundersøkelsen skal helsepersonell derimot utlevere til Utlendingsdirektoratet forutsatt at søkeren samtykker til utleveringen.
Skjema for helsepersonell – til bruk ved tidlig helsekartlegging
Mer detaljert kartleggingsskjema:
- Flyktninger/asylsøkere over 18 år, norsk språk (DOCX)
- Barn med omsorgsperson, norsk språk (DOCX)
- Barn uten omsorgsperson, norsk språk (DOCX)
Forenklet/kort skjema for tidlig helseundersøkelse:
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – norsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – ukrainsk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – russisk (DOCX)
- Forenklet skjema for tidlig helseundersøkelse – engelsk (DOCX)
Råd for gjennomføring av innledende helsekartlegging
Informasjon som bør gis før kartleggingen:
- Formålet med samtalen er å finne ut om du ønsker og trenger noen form for helsehjelp.
- Kartleggingen er frivillig.
- Kartleggingen gjøres av helsepersonell som har taushetsplikt.
- Hvis du har behov for helsehjelp, vil du få tilbud om medisinsk undersøkelse og behandling.
- Du vil bli invitert til en mer omfattende samtale og kartlegging senere.
- Du vil få tilbud om gratis vaksiner på samme måte som alle norske borgere får tilbud om vaksiner.
- Du vil bli innkalt til en tuberkuloseundersøkelse innen 4 uker. Denne undersøkelsen er obligatorisk for alle som kommer fra land hvor det er mye tuberkulose. Undersøkelsen kan bestå av røntgenundersøkelse, blodprøve og eventuelt spyttundersøkelse. Undersøkelsen er gratis. Dersom du trenger behandling mot tuberkulose er den gratis.
Somatisk sykdom
Akutt sykdom:
- Vurder allmenntilstand og eventuelle symptomer som feber, hoste eller annet.
- Behov for oppfølging hos allmennlege/legevakt?
- Behov for utredning eller behandling i sykehus?
Kroniske sykdommer:
- Har vedkommende noen kroniske sykdommer?
- Eventuelle komplikasjoner?
- Hvilken behandling og oppfølging har vedkommende fått tidligere?
- Hvilke medisiner bruker vedkommende?
- Har det blitt noen forverrelse senere tid?
Oppfølging:
- Er det behov for utredning eller behandling?
- Er det behov for oppfølgning av allmennlege eller supplerende prøver?
- Er det behov for en vurdering av medikamentbruk eller fornyelse av resepter?
Psykiske plager / psykisk lidelse
Psykiske plager:
- Er det noen nyoppståtte psykiske plager?
- Søvnproblemer, nedsatt matlyst, angst, nedstemthet eller konsentrasjonsvansker?
Tidligere psykiske lidelser:
- Har vedkommende noen kjent alvorlig psykisk sykdom?
- Varighet og behandling?
- Er det noen forverrelse senere tid?
- Bruk av medikamenter?
- Skadelig bruk av rusmidler?
Oppfølging:
- Er det behov for henvisning til psykisk helsevern eller psykisk helsehjelp i kommunen?
- Fornyelse av resepter?
- Annen oppfølging?
Faste medisiner
- Lag en oversikt over faste og øvrige medisiner.
- Vurder om det er behov for oppfølging hos allmennlege / nye resepter.
- Er det behov for prevensjon?
Vaksinasjonsstatus
- Kartlegg vaksinasjonsstatus.
- Informer om vaksinasjonsprogram og tilbud om aktuelle vaksiner.
- Gi skriftlig informasjonsmateriell
Barn og unge
- Barn og unge informeres om tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som omfatter både helseundersøkelser og Barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no). Vaksinestatus kartlegges og ettervaksinering tilbys ved behov.
Graviditet
- Gravide bør tilbys oppfølging av jordmor på helsestasjon og kontroller hos fastlege. Kartlegg behov for rask oppfølging av jordmor/lege/spesialist.
Tannhelse
- Er det behov for rask vurdering hos tannlege på grunn av akutte symptomer fra tenner/munnhule, som smerter, traumer, akutte infeksjoner og tilstander med infeksjonsrisiko, tilstander som ubehandlet vil medføre smerte eller infeksjon eller løse kroner/broer/fyllinger?
Ernæringsstatus
- Er det mistanke om feil- eller underernæring?
- Vurder behov for henvisning eller supplerende blodprøver.
Boforhold / omsorg for barn
- Er det noen helsemessige forhold eller andre utfordringer som har betydning når det gjelder boforhold eller omsorg for barn?
Funksjonsnedsettelse som trenger tilrettelegging
- Er det behov for hjelpemidler for å ivareta ADL-funksjoner eller mobilitet?
Hvis den innledende helsekartleggingen avdekker indikasjoner på sykdom eller andre oppfølgingsbehov må lege/tannlege kontaktes.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tidlig helsekartlegging og identifisering av oppfølgingsbehov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2023, lest 29. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/helseundersokelser-av-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/tidlig-identifisering-av-oppfolgingsbehov