Innkomstsamtalen
Innkomstsamtalene bør ta utgangspunkt i den innsattes tilstand og livssituasjon. Uavhengig av funn i innkomstsamtalene bør det gjøres nye kartlegginger ved endring i tilstand, den innsattes situasjon og/eller andre forhold i fengselsoppholdet.
Innkomstsamtalen bør inkludere:
- kartlegging av akutte helse- og omsorgsbehov herunder spørsmål om:
- nødvendige legemidler, blant annet: insulin, antiepileptika, legemidler mot psykiske lidelser, antibiotika, antivirale legemidler, antitrombotiske legemidler (blodfortynnende) og LAR-legemidler
- innsatte har selvmordstanker eller -planer og om den innsatte tidligere har forsøkt å ta sitt eget liv eller skadet seg selv
- tannhelsebehov
- kartlegging og dokumentasjon av eventuelle skader påført i forbindelse med pågripelse
- kartlegging av påbegynt behandling og videreføring av denne, samt kartlegging av innsattes ønsker og behov under opphold i fengsel
- informasjon om innsattes rettigheter og klageadgang relatert til helse- og omsorgstjenester.
Dersom det i innkomstsamtalen blir gjort kjent at innsatte har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade og er forelder eller søsken til et mindreårig barn, skal helsepersonell avklare hvilket informasjons- og oppfølgingsbehov mindreårige pårørende har, jf. helsepersonelloven § 10 a (lovdata.no).
Innkomstsamtalen bør gjennomføres av ansatte i den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten. Når innkomstsamtalen faller til helger eller høytider kan legevakt eller annet helsepersonell fra kommunen gjennomføre innkomstsamtalen dersom den stedlige helse- og omsorgstjenesten ikke er tilgjengelig.
Varetektsinnsatte har i utgangspunktet rett til å bli behandlet av sin egen lege, men ordinering av legemidler skal skje i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengselet, jf. straffegjennomføringsloven § 51 (lovdata). Dersom varetektsinnsatte ønsker å benytte egen lege, skal den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten ta kontakt med den aktuelle legen og avklare hvem som gjennomfører eventuell helseoppfølging, rekvirering og ordinering av legemidler og daglig tilsyn hvis den varetektsinnsatte er underlagt isolasjon.
Innkomstsamtalen skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no). Hvis innsatte ikke ønsker innkomstsamtale, skal det dokumenteres i elektronisk pasientjournal at det er gitt et tilbud om en slik samtale.
Helsedirektoratets anbefaling er i tråd med de europeiske fengselsreglene nr. 42.1 (kriminalomsorgen.no) og Mandelareglene nr. 30 (sivilombudet.no).
Oppfølgingssamtale
Så snart den innsatte er klar for samtale og senest innen 14 dager etter innsettelse, bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten tilby en oppfølgingssamtale, som bygger videre på observasjoner og opplysninger fra innkomstsamtalen. Spørsmål om hvordan den innsatte opplever fengselshverdagen kan inngå i samtalen.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør spørre om den innsatte har en individuell plan eller har tilretteleggingsbehov som den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten bør kjenne til. Videre kan samtale omkring seksuell og reproduktiv helse, graviditetstest, henvisning til gynekolog eller lignende være aktuelle temaer, se eMetodebok for seksuell helse (emetodebok.no). Dersom helsepersonellet får kunnskap om at innsatte har vanskeligheter med å innrette seg etter hverdagen i fengsel eller viser annen bekymringsfull atferd, bør helsepersonellet tilby en samtale, se anbefaling om innsatte som har vanskelig for å innrette seg.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på at innsatte i varetekt kan løslates på kort varsel, og bør legge til rette for at oppstartede tjenester videreføres i samarbeid med bostedskommunen.
Utveksling og innhenting av opplysninger fra andre tjenesteytere krever samtykke fra innsatte, jf. helsepersonelloven § 22 første ledd. Se Helsedirektoratets veileder til lov og forskrift om helsepersonells taushetsplikt og opplysningsplikt.