KAPITTEL 2
Hepatitt C skal elimineres som folkehelseproblem i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet har i «Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023» fastsatt to hovedmål: 

  1. Redusere forekomsten av hepatitt C med 90 prosent innen utgangen av 2023
  2. Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syke forårsaket av hepatitt C-virus

Alle kommuner i landet har innbyggere som er smittet med hepatitt C. Kommunene skal forebygge videre smitte. Flertallet av landets kommuner har innbyggere med kronisk hepatitt C-infeksjon. Disse skal få tilbud om behandling. I mange tilfeller er det nødvendig å individuelt tilpasse oppfølgingen av pasientene. 

De regionale helseforetakene skal invitere kommunene i sin region til et felles samarbeid for å sikre at flest mulige personer som kan være smittet med hepatitt C tilbys test. I praksis vil det være de lokale helseforetakene som gjør dette. Det må utarbeides rutiner for forenklet behandlingsforløp for pasienter som har behov for dette. Alle med kronisk hepatitt C skal tilbys behandling.  

For å forebygge at mange blir smittet på nytt etter behandling, må helsetjenesten over hele landet prioritere å diagnostisere og behandle så mange som mulig i 2019 og 2020. 

Praktisk

Hepatitt C smitter gjennom perkutan eksponering for infisert blod. Eliminasjon av hepatitt C som folkehelseproblem innebærer å forebygge smitte samtidig som de med kronisk hepatitt C får behandling:  

  • Styrke forebygging av smitte i rusmiljøer med informasjon, omsorg og lavterskel gratis brukerutstyr
  • Forebygging ved å redusere antall injeksjoner: 
  • Forebygging med legemiddelbehandling av allerede smittede:
    • Gjøre en ekstra innsats for å finne de udiagnostiserte. Alle som antas å ha vært i risiko for smitte tilbys testing
    • Tilby behandling til alle med kronisk hepatitt C, uavhengig av sykdomsutvikling

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet utgav i 2018 «Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023» hvor det er satt mål for eliminasjon av hepatitt C som folkehelseproblem. 

Smittevernloven § 6-1 omtaler rett til smittevernhjelp, § 7-1 kommunens oppgaver og § 7-3 det regionale helseforetakets ansvar. 

Mellom 130-150 millioner mennesker i verden er smittet med hepatitt C og ca. 71 millioner av disse har kronisk HCV-infeksjon. I 2016 vedtok Verdens helseorganisasjon «Global Health Sector Strategy (GHSS) on viral hepatitis 2016–2021». I 2017 i Sao Paulo deltok Norge på «World Hepatitis Summit» hvor man vedtok en resolusjon der landene forplikter seg til å eliminere hepatitter som en trussel mot folkehelsen.  

Hepatitt C-infeksjon utgjør et alvorlig helseproblem på grunn av risiko for utvikling av cirrhose (skrumplever), leversvikt og primær leverkreft (hepatocellulært carcinom). Globalt dør omlag 400 000 personer årlig som følge av komplikajsoner til sykdommen.

Det er anslått at 10–12 000 mennesker har kronisk hepatitt C her i landet. Beregninger anslår at ca. 2000 av disse har utviklet cirrhose. Anslagsvis utvikler 30–40 personer leverkreft hvert år og like mange leversvikt. Det foretas mellom 10–20 levertransplantasjoner hos pasienter med hepatitt C hvert år. Ca. 40 mennesker dør årlig av komplikasjoner som følge av sykdommen.

I perioden 1990–2018 er det i Meldingssystem for smittsomme sykdommer meldt 21 105 tilfeller av hepatitt C fra 413 ulike kommuner.

I Norge ble det i 2015 anslått at 3–400 smittes med hepatitt C hvert år. Insidensen antas å være fallende. Mellom 20–40 prosent av de som er smittet med hepatitt C blir spontant virusfri etter smitteeksponering.

Omlag 40 prosent av dem som injiserer rusmidler har kronisk hepatitt C. Det anslås at i overkant av 7000 personer lever med kronisk hepatitt C som følge av injiserende rusmiddelbruk. En stor andel av smitte med hepatitt C skjer blant unge injiserende rusmiddelbrukere. Mange av disse har vanskeligheter med å nyttiggjøre seg det ordinære helsevesenets tilbud. De møter ofte ikke til konsultasjon etter henvisning til spesialisthelsetjenesten og mange har problemer med å gjennomføre legemiddelbehandlingen slik den blir foreskrevet. Det kreves derfor stor grad av samarbeid og nye modeller for diagnostikk og behandling tilpasset gruppenes særlige behov. Resultater fra blant annet Bergen tyder på at integrering av testing, utredning og behandling av hepatitt C sammen med andre helsetjenester ser ut til å være en effektiv måte å nå målgruppen på (foreløpige resultater fra INTRO-HCV-studien). Resultater fra Oslo har vist svært gode resultater av behandling av HCV-infeksjon hos aktive rusmiddelbrukere i en lavterskelklinikk.

Ny legemiddelbehandling for hepatitt C gjør at over 95 prosent av de smittede blir virusfri i løpet av en tablettkur på 8–12 uker. De som ikke blir virusfrie av denne førstelinjebehandlingen vil oppnå god effekt av andrelinjebehandling. Legemiddelbehandlingen er trygg, enkel og har få bivirkninger (SPC se preparatomtale (legemiddelsok.no)).

Observasjonelle data har vist at pasienter som blir virusfri etter behandling har klart bedret overlevelse og opptil 70 prosent redusert risiko for hepatocellulært carsinom sammenliknet med pasienter som ikke blir virusfri. Både i USA og Europa har man observert en klar nedgang i antall levertransplantasjoner pga. hepatitt C etter at den nye legemiddelbehandlingen ble tilgjengelig. Det foreligger også data som indikerer at fibroseutviklingen i leveren til en viss grad kan reverseres etter vellykket behandling.

HCV smitte kan forebygges gjennom god tilgang på rene sprøyter og brukerutstyr, LAR-behandling og ved å administrere HCV behandling som forebygging. En metaanalyse viste 50 prosent reduksjon i risiko for HCV smitte hos pasienter i LAR sammenlignet med pasienter utenfor LAR. Risikoreduksjonen økte til 74 prosent hvis LAR ble kombinert med god tilgang til rene sprøyter.

Matematisk modellering har vist at høyt opptak til HCV-behandling blant rusmiddelbrukere vil redusere smittepresset i miljøet og dermed redusere insidens og prevalens (behandling som forebygging). Dette vil kunne oppnås til tross for betydelig risiko for reinfeksjon etter vellykket behandling og vedvarende rekruttering til injiserende rusmiddelbruk. Empiriske data som støtter denne modellen er på vei fra Island, som nå er i ferd med å oppnå eliminasjon av hepatitt C.

Referanser 

  • Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Folkehelseinstituttet www.msis.no  
  • Helse- og omsorgsdepartementet; Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023 https://www.regjeringen.no/contentassets/0a7db35f049c46e8b368ad9751f0c870/nasjonal-strategi-mot-hepatitter.pdf 
  • World Health Organisation 2009; http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs164/en/  
  • World Health Organisation 2016; https://www.who.int/hepatitis/strategy2016-2021/ghss-hep/en/
  • World Health Organisation 2019; Consolidated Strategic Information Guidelines for Viral Hepatitis
  • Folkehelseinstituttet smittevernveileder;    https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hepatitt-c---veileder-for-helsepers/#forekomst-i-norge 
  • Polaris Observatory, H. C. V. C. (2017). Global prevalence and genotype distribution of hepatitis C virus infection in 2015: a modelling study. Lancet Gastroenterol Hepatol, 2(3), 161-176. doi:10.1016/S2468-1253(16)30181-9
  • Meijerink, H., White, R. A., Lovlie, A., de Blasio, B. F., Dalgard, O., Amundsen, E. J., . . . Klovstad, H. (2017). Modelling the burden of hepatitis C infection among people who inject drugs in Norway, 1973-2030. BMC Infect Dis, 17(1), 541. doi:10.1186/s12879-017-2631-2
  • Kileng, H., Bernfort, L., Gutteberg, T., Moen, O. S., Kristiansen, M. G., Paulssen, E. J., . . . Goll, R. (2017). Future complications of chronic hepatitis C in a low-risk area: projections from the hepatitis c study in Northern Norway. BMC Infect Dis, 17(1), 624. doi:10.1186/s12879-017-2722-0 
  • Midgard, H (2017). Management of hepatitis C virus infection among people who inject drugs: Treatment uptake, reinfection and risk behaviors. Dissertation for the degree of PhD. University of Oslo.
  • Helse- og omsorgsdepartementet: Oppdragsdokument for 2019: «Etablering av lavterskeltilbud for diagnostikk og behandling av Hepatitt C i samarbeid med kommunene». 
  • Lov om vern mot smittsomme sykdommer  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55?q=smittevernloven 
  • Kielland KB, Delaveris GJ, Rogde S, Eide TJ, Amundsen EJ, Dalgard O. Liver fibrosis progression at autopsy in injecting drug users infected by hepatitis C: A longitudinal long-term cohort study. J Hepatol 2014;60:260-266.
  • Kielland KB, Skaug K, Amundsen EJ, Dalgard O. All-cause and liver-related mortality in hepatitis C infected drug users followed for 33 years: a controlled study.J Hepatol 2013;58:31-37.
  • Gower E, Estes C, Blach S et al., Global epidemiology and genotype distribution of the hepatitis C virus infection. J Hepatol, 2014. 61(1 Suppl): p. S45-57.
  • Hajarizadeh B, Grebely J, and Dore GJ, Epidemiology and natural history of HCV infection. Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2013. 10(9): p. 553-62.
  • Global Burden of Disease Study. Global, regional, and national age-sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. Lancet 2015;385:117-171.
  • Bruggmann P and Litwin AH, Models of care for the management of hepatitis C virus among people who inject drugs: one size does not fit all. Clin Infect Dis, 2013. 57 Suppl 2: p. S56-61.
  • Day E, Hellard M, Treloar C et al., Hepatitis C elimination among people who inject drugs: Challenges and recommendations for action within a health systems framework. Liver Int, 2018.
  • Midgard H, Ulstein K, Backe Ø et al., The hepatitis C cascade of care and treatment outcomes among people who inject drugs in a Norwegian low-threshold setting: A real life experience. The International Liver Congress 2019, Vienna, Austria, 2019.
  • Gotte M and Feld JJ, Direct-acting antiviral agents for hepatitis C: structural and mechanistic insights. Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2016. 13(6): p. 338-51.
  • European Association for the Study of the Liver, EASL Recommendations on Treatment of Hepatitis C 2018. J Hepatol, 2018. 69(2): p. 461-511.
  • Simmons B, Saleem J, Heath K et al., Long-Term Treatment Outcomes of Patients Infected With Hepatitis C Virus: A Systematic Review and Meta-analysis of the Survival Benefit of Achieving a Sustained Virological Response. Clinical Infectious Diseases, 2015. 61(5): p. 730-740.
  • Ioannou GN, Feld JJ.What Are the Benefits of a Sustained Virologic Response to Direct-Acting Antiviral Therapy for Hepatitis C Virus Infection? Gastroenterology. 2019 Jan;156(2):446-460.e2. doi: 10.1053/j.gastro.2018.10.033. Epub 2018 Oct 24. Review
  • Ioannou GN, Green PK, Berry K. HCV eradication induced by direct-acting antiviral agents reduces the risk of hepatocellular carcinoma. J Hepatol. 2017 Sep 5. pii: S0168-8278(17)32273-0. doi: 10.1016/j.jhep.2017.08.030.
  • Hajarizadeh B, Cunningham EB, Reid H, Law M, Dore GJ, Grebely J. Direct-acting antiviral treatment for hepatitis C among people who use or inject drugs: a systematic review and meta-analysis. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2018 Nov;3(11):754-767. doi: 10.1016/S2468-1253(18)30304-2. Epub 2018 Sep 21.
  • Platt L, Minozzi S, Reed J et al., Needle and syringe programmes and opioid substitution therapy for preventing HCV transmission among people who inject drugs: findings from a Cochrane Review and meta-analysis. Addiction, 2017.
  • Martin NK, Vickerman P, Grebely J et al., Hepatitis C virus treatment for prevention among people who inject drugs: Modeling treatment scale-up in the age of direct-acting antivirals. Hepatology, 2013. 58(5): p. 1598-609.
  • Fraser H, Martin NK, Brummer-Korvenkontio H et al., Model projections on the impact of HCV treatment in the prevention of HCV transmission among people who inject drugs in Europe. J Hepatol, 2018.
  • Scott N, Olafsson S, Gottfreethsson M et al., Modelling the elimination of hepatitis C as a public health threat in Iceland: a goal attainable by 2020. J Hepatol, 2017.

Først publisert: 05. april 2019 Sist faglig oppdatert: 05. april 2019