Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Arbeidslivet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene

Anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet er basert på Helsedirektoratets kostråd. Tilhørende materiell og verktøy viser måter å tilrettelegge for og fremme tilbud i tråd med anbefalingene.

Kosthold – et naturlig tema i arbeidslivet

Kostholdet utgjør summen av det vi spiser og drikker over tid. De fleste spiser minst ett måltid i løpet av arbeidsdagen, enten medbrakt eller handlet i kantine eller andre utsalgssteder. Disse måltidene har betydning for arbeidstakernes kosthold og helse og for det å forebygge eller leve med ulike sykdommer og plager.

Kantinebransjen har kompetanse og erfaring til å gi et tilbud som både er fristende, godt og bra for helsen. Kantiner har mange faste kunder og setter rammer for deres mat- og drikkevalg. Med slikt ansvar er tilrettelegging for sunne valg og trivelige måltider sentralt.

Mat og måltider er forbundet med tradisjoner, kultur, identitet, religion og livssyn. Måltidet som sosialt samlingspunkt er viktig for fellesskap og trivsel. Ifølge rapporten fra Folkehelseinstituttet, Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse, ny kunnskap (fhi.no), er eksisterende kostholdsråd for bedret fysisk helse, også positive for psykisk helse.

Mulige helsegevinster for den enkelte og samfunnet

En stor andel av befolkningen bør øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og innta mindre mettet fett, salt og sukker. Endring av kostholdet i tråd med kostrådene, kan redusere risiko for utvikling av blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd anslår potensielle gevinster av at befolkningen følger kostrådene, til kr 154 mrd. per år. Av dette er om lag 6 mrd. kr redusert produksjonstap med økte skatteinntekter på grunn av redusert sykefravær, uførhet og død.

Verdens helseorganisasjon anser arbeidsplassen som en viktig arena for helsefremmende programmer, hvor blant annet tilrettelegging for sunne matvalg inngår. Halvparten av spurte forbrukere sier helse og sunnhet spiller stor rolle når de kjøper mat i kantine, ifølge spørreundersøkelser gjennomført for Helsedirektoratet av Norstat.

Det er avdekket behov for hjelpemidler og kompetanseheving om mat og helse i arbeidslivet.

Ernæringshensyn i anskaffelser av mat, drikke og måltider

Helsedirektoratet anbefaler de som selger/serverer mat og drikke/måltider til andre å sette krav til ernæring i anskaffelser. Les mer om hvordan dette kan gjøres i Helsedirektoratets veileder Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider.

Se også anbefalinger for mat- og drikketilbud i øvrige serveringssteder.

Kosthåndboken har anbefalinger for institusjoner som sykehus og sykehjem.

Helsedirektoratets anbefalinger

Helsedirektoratets kostråd ligger til grunn, og det anbefales et variert tilbud med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Det er samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig. En miljøvennlig praksis med lite matsvinn bør tilstrebes.

Anbefalt grunnsortiment i kantiner

  • Grønnsaker, frukt og bær: Hele/oppskåret, som pålegg, egne retter, salat, snacks, og/eller tilbehør til alle retter, inkludert brødmat.
  • Brød- og kornvarer med mye fullkorn og fiber, lite fett og lite tilsatt salt og sukker. Se etter Brødskalaen (brodogkorn.no) eller Nøkkelhullet.
  • Fet og mager fisk og annen sjømat, som pålegg, i varme og kalde retter og i salater.
  • Bønner, linser og andre belgvekster i varme og kalde retter, i salater, som pålegg (hummus mv) og i vegetarretter.
  • Melk, ost, yoghurt og andre meierivarer med lite fett, spesielt mettet fett, og lite tilsatt salt og sukker.
  • Fjørfekjøtt og annet magert kjøtt, som pålegg, i varme og kalde retter og i salater.
  • Sauser og dressinger med lite fett, spesielt mettet fett og lite salt. Sauser basert på grønnsaker eller jevning og dressinger av olje-eddik eller magre meieriprodukter.
  • Matoljer eller flytende/myk margarin i tilberedning og myk margarin til brødmat.
  • Ingredienser og krydder med lite salt og lite salt i tilberedning. Bruk av urter (friske/tørkede), sitron, hvitløk og andre grønnsaker som smaksforsterkere. Mer informasjon finnes i Saltskolen.
  • Drikke: Vann (alltid), skummet melk, lettmelk, juice. Eventuelt kaffe/te.

Enklere serveringstilbud eller tilbud ut over dette tilpasses stedlige behov.

Andre forhold ved tilbudet

  • Tallerkenmodellen er en mal for sammensetning av varme og kalde måltider: 1/3 grønnsaker, 1/3 kokt potet, fullkorn/byggris eller fullkornspasta, 1/3 fisk, fjørfe/magert kjøtt eller vegetar (bønner, linser, erter, produkter av disse mv). Grønt-andelen kan økes.
  • Tilby grønnsaker, ev frukt/bær til alle måltider og gi dem stor plass i retter/sortiment.
  • For steder som selger brødmat (ferdig smurt/selvvalg): tilby variert utvalg pålegg som grønnsaker, frukt/bær, fisk, vegetar, kylling/kalkun, magre varianter av kjøtt og ost, egg.
  • Der frokostblandinger tilbys, ha varianter med lite fett, sukker og salt.
  • Bruk av oppskrifter/resepter med angitte mengder og tilberedningsmåter er viktig i planlegging og produksjon og for å sikre jevn kvalitet og vite hva maten inneholder.
  • Mat tilberedt ved å koke, dampe, bake i ovn, grille eller woke krever lite tilsetning av fett.
  • Ivareta måltidshensyn ved matallergi, matintoleranse, sykdom, religion, livssyn eller kultur.
  • Ved alltid å tilby vegetariske alternativ, kan flere kosthensyn ivaretas.
  • Allergivennlig mat merkes godt og plasseres slik at den ikke forveksles med annen mat. Kundene skal også informeres om allergener i uemballert mat.

Nøkkelhullet, Brødskalaen og Helsedirektoratets veileder Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider er verktøy i arbeidet, se andre lenger ned i artikkelen.

Valgfrihet og tilrettelegging for sunne valg

  • Gi kunden frihet til å velge type og mengde; saus/dressing, spisefett på brødmat samt salt/krydder.
  • Tilby vanlig og liten porsjon (se under), ev betaling etter vekt.
  • La presentasjon, plassering, omtale og pris stimulere til sunne valg. Temadager med smaksprøver og ekstra informasjon kan gi løft i etterspørsel. Vennlige «dytt» mot sunne valg, såkalt dulting, har vist seg effektfulle. Noe av dette er testet ut blant annet i forsøk på LHL-klinikkene Feiring (unit.no).
  • Det å benytte mindre tallerkener/emballasje ved selvforsyning kan bidra til at kundene tar mindre porsjoner og redusere matsvinn.

Bevertning ved møter og arrangement

Det gjennomføres mange møter hver dag. Tilbudet av mat og drikke i kantiner og møter utgjør et utstillingsvindu. Anbefalingen bygger på rådene over:

  • Grønnsaker, frukt/bær i ulike former og vann (alltid), ev kaffe/te som basistilbud.
  • Utvid eventuelt med: Grove brødvarer med pålegg, salater, supper/ gryteretter, lunsjtallerkener med mye «grønt» og grove brødvarer.
  • Kaker/dessert: Frukt/bær i ulike former og hvetebakst som boller er bra alternativ til produkter med mye fett og sukker som wienerbrød, sjokoladekake mv. Skjær gjerne opp frukt/grønt eller server frukt/bær som salater, sorbeter, smoothies mv.

Vanlig og liten/halv porsjon av standardmeny

Vanlig og liten eller halv porsjon tilbys allerede mange steder, noe som bransjeaktører og Helsedirektoratet støtter. Små porsjoner av vanlig meny kan være attraktivt for kunder som av ulike årsaker ønsker mindre porsjoner og kan bidra til mindre matsvinn. I kunnskapsgrunnlag til Handlingsplan for bedre kosthold fra FHI konkluderes det med at man inntar større mengder mat og drikke når man tilbys større porsjonsstørrelser enn når man tilbys mindre porsjoner.

Arbeidsplasser uten kantine

Egnede spiserom, tilgang til vann og ev kaffe/te kan gi rammer for trivelige spisepauser. Noen arbeidsplasser gir mulighet til å kjøle og varme mat. Andre tilbyr enkel brødmat for selvsmøring eller porsjonssalater/småretter. Tilbud om gratis/subsidiert frukt/grønt daglig eller noen dager i uken er et positivt grep for ansattes helse og trivsel. Dersom automater er tilgjengelig, er flaskevann, frukt/grønt, brødmat (grov), salater og ev småretter egnede tilbud.

Ansvar og kompetanse

Mat- og drikketilbudet i arbeidslivet utgjør et viktig element i personalpolitikken. Tydelig forankring i planer og i virksomheten, egne målsettinger for tilbudet samt bred intern medvirkning, er erfarte suksessfaktorer.

Det å gi et mattilbud som frister, smaker godt og er bra for helsen, krever egnet kompetanse om blant annet menyplanlegging, innkjøp, matlaging, matvare- og kostholdskunnskap, allergener, matvaretrygghet, markedsføring og økonomi. Alle med oppgaver innen matproduksjon, oppbevaring, oppvarming og matservering, har ansvar for at maten er trygg å spise (mattilsynet.no).

I Helsedirektoratets presentasjon om Mat og helse i arbeidslivet gis flere råd og eksempler på hvordan forankre og sette sammen et anbefalt tilbud, se Materiell og verktøy lenger nede på siden.

Det finnes noen nettverk for kantiner/serveringsaktører, i regi av bransjeforeninger, fagforbund, det offentlige mv. På steder der dette mangler, kan kanskje flere aktører gå sammen om å danne slike, for ide- og erfaringsutveksling, faglig påfyll mv.

Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen. Avtalen har mål om å redusere inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og mål om økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat i befolkningen. Produktutvikling, reformulering, markedsføring og erfaringsoverføring er sentralt i arbeidet. Serveringsmarkedet er viktig aktør i avtalen og i arbeidet for å nå dens mål. Les mer i gjeldende avtale for 2022–2025.

Innsatsområde 4 i intensjonsavtalen - #MerAv, arbeider for å øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat og grove kornprodukter. #MerAv-satsingen har egne nettsider for informasjon om tiltak, foto mv.

Det er utviklet en kort presentasjon for KBS- og serveringsbransjen (PDF) om hvorfor og hvordan fremme #MerAv og sunne valg generelt, og det finnes også Kommentarer til presentasjonen (PDF).

Materiell og verktøy til hjelp i arbeidet

Annet

Arbeidslivet som helsefremmende arena

Ulike førende dokumenter og lovverk trekker frem arbeidslivet som en viktig arena for folkehelsearbeidet, for forebygging av sykdommer, for tilrettelegging av sunne mat- og drikkevalg, og for kosthold, helse og trivsel. Her er noen eksempler:

Først publisert: 06.07.2018 Sist faglig oppdatert: 01.09.2023 Se tidligere versjoner