Arbeidslivet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene

Kosthold – et naturlig tema i arbeidslivet

Måltider som spises i løpet av arbeidsdagen har betydning for trivsel, kosthold og helse og kan forebygge sykdom.

Kostholdet utgjør summen av det vi spiser og drikker over tid. De fleste spiser fortsatt for mye mettet fett, salt og sukker og bare halvparten så mye grønnsaker og frukt som anbefalt. Mange helsegevinster kan oppnås for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet dersom Helsedirektoratets kostråd følges.

Arbeidslivet omfatter en stor andel av befolkningen. De fleste spiser minst ett måltid i løpet av arbeidsdagen, enten medbrakt eller handlet i kantine eller andre utsalgssteder. Disse måltidene utgjør en viktig del av den enkeltes totale kosthold, og tilrettelegging for trivelige måltider og sunne valg blir ekstra viktig. I følge en rapport fra WHO (who.int) utgjør kosthold en betydelig faktor når det gjelder sykefravær som ikke er arbeidsrelatert, og i forebygging av de vanligste livsstilssykdommene.

Felles måltider kan ha positiv betydning for miljø, trivsel og nærvær. Det er avdekket behov for hjelpemidler og kompetanseheving om mat og helse i arbeidslivet.

Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker​. Disse kostrådene er grunnlaget for Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet.

Anbefalt grunnsortiment i kantiner/enklere servering

• Grønnsaker, frukt og bær: Hele, oppskåret, som pålegg, egne retter, salat og/eller tilbehør.
• Brød- og kornvarer med mye fullkorn og fiber, lite fett og lite tilsatt salt og sukker. Se etter Brødskalaen (brodogkorn.no) ​eller Nøkkelhullet.
• Fet og mager fisk og annen sjømat. Som: pålegg, i varme og kalde retter og i salater.
• Ost, yoghurt og andre meierivarer med lite fett, spesielt mettet fett, og lite tilsatt salt og sukker.
• Fjørfekjøtt og annet magert kjøtt. Som pålegg, i varme og kalde retter og i salater.
• Bønner, linser og andre belgvekster i varme og kalde retter og i salater.
• Sauser og dressinger med lite fett, spesielt mettet fett og lite salt. Sauser basert på grønnsaker eller jevning og dressinger av olje-eddik eller magre meieriprodukter.
• Matoljer eller flytende/myk margarin i tilberedning og myk margarin til brødmat.
• Ingredienser og krydder med lite salt, lite salt i tilberedning samt urter (friske/tørkede).
• Drikke: Kaldt vann, skummet melk, lettmelk 0,5 % fett, annen lettmelk, juice. Eventuelt kaffe/te

Bevertning ved møter

Anbefalt grunntilbud bygger på rådene over:

• Grønnsaker, frukt/bær og vann, evt kaffe/te.
• Utvid eventuelt med: Grove brødvarer med pålegg, salater, supper/gryteretter, lunsjtallerkener med mye «grønt» og grove brødvarer.
• Evt. frukt/bær og kaker/desserter med lite sukker og fett. Hvetebakst som boller er for eksempel bedre alternativ enn wienerbrød og sjokoladekake.

Kompetanse

Maten som tilbys må være fristende, smake godt og «gjøre godt». Til dette trengs tilstrekkelig kompetanse hos ansvarlige for kantine-/mattilbud om blant annet matlaging, matvare- og kostholdskunnskap, allergihygiene, menyplanlegging, matvaretrygghet og økonomi. Alle som har oppgaver innen matproduksjon, oppbevaring, oppvarming og matservering, har ansvar for at maten er trygg å spise (mattilsynet.no). Noen steder i landet finnes erfaringsforum for ansatte i kantiner., Der det ikke finnes kan kanskje flere virksomheter gå sammen om å danne dette. Nedenfor presenteres noen verktøy for inspirasjon og opplæringsformål.

Helsemyndighetene har opprettet et «saltpartnerskap» med matvarebransje, forsknings- og interessemiljøer for å sammen redusere saltinntaket i befolkningen og i matproduksjon. Saltreduksjon i kantiner og andre serveringssteder er en viktig del av partnerskapets arbeid.

De fleste kan gjøre noe for å fremme sunne valg

Mobile arbeidsplasser, mindre foretak og arbeidsplasser med skiftordninger har spesielle utfordringer når det gjelder å gi tilgang til sunn mat. Uansett størrelse, driftsform, ressurser og ansattes ønsker og behov, kan de fleste gjøre noen små grep for å bidra til sunne måltider. Halvparten av spurte forbrukere sier helse og sunnhet spiller stor rolle når de kjøper mat i kantine, ifølge spørreundersøkelser gjennomført for Helsedirektoratet av Norstat.

Materiell og verktøy til hjelp i arbeidet

Helsedirektoratet har utdypet sine anbefalinger med praktiske tips og råd i en «verktøykasse» som består av:

• Folderen Nasjonale anbefalinger for mat og drikke i arbeidslivet
• Heftet Mat og helse i arbeidslivet. Små grep for å tilby sunn mat og drikke
• Presentasjonen Mat og helse i arbeidslivet. Små grep for å tilby sunn mat og drikke (PDF) og tilhørende kommentarer til presentasjonen om mat og helse i arbeidslivet (PDF).

Annet støttemateriell

• Kostholdsplanleggeren: et gratis, internettbasert beregningsverktøy for analyse og planlegging av kosthold/måltider (kostholdsplanleggeren.no). Utviklet av Helsedirektoratet og Mattilsynet i fellesskap.
• Helsedirektoratet har laget materiell med råd og tips til både drivere og brukere av mattilbud i KBS-markedet (kiosk, bensinstasjon og servering). Les mer i heftet Små grep for å tilby sunn mat på farten.  
• Kosthåndboken​: gir råd om: «normalkost» , spesielle behov for mat og drikke, religiøse og kulturelle kostholdshensyn.

Helsefremmende arbeidsplasser – noen erfaringer

​Rapporten Helsefremmende arbeidsplass 2008–09 (pdf) viser at mange bedrifter har økt personaltrivsel, bedret arbeidsmiljø, redusert sykefravær og økt produktivitet som hovedmål for å drive helsefremmende arbeid. Forankring hos ledelse, i øvrige ledd i virksomheten og i sentrale styringsdokumenter, personalpolitikk og det totale HMS-arbeidet er sentralt.

Rapporten viser ulike helsefremmende tiltak utviklet i programperioden, med både strukturell tilnærming og fokus på ulike livsstilsfaktorer som kosthold. 50 offentlige og private virksomheter med 48 000 medarbeidere deltok i kompetanseprogrammet.

Forankring

Arbeidsmiljølovens § 1-1 åpner for arbeid med helsefremmende tiltak (lovdata.no). En målrettet mat- og måltidspolitikk forankret i bedriftens planer, personalpolitikk og HMS-arbeid, kan bidra til bedre arbeidsmiljø og gi helsegevinster for de ansatte.

Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (Meld.St. 19, 2014-15) kommer med en oppfordring: «…Regjeringen vil utfordre aktørene i arbeidslivet til å ta et større ansvar for folkehelsearbeidet på arbeidsplassen…».

Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn (Meld.St.19 (2018-19) trekker frem at Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold skal følges opp, noe som inkluderer planens tiltak om Sunne tilbud på arbeidsplassen og andre serveringssteder.

Noen andre sitater fra denne meldinger er «Helsa har innverknad på deltaking i utdanning og arbeidsliv …», «… God helse blant folk er ein viktig ressurs for arbeidsliv og samfunnsliv. …» og «... Eit bredt spekter av forebygjande og helsefremjande tiltak som er retta mot miljømessige og sosiale forhold og som legg til rette for sunne levevaner … er nødvendig.»

Mattilsynet forvalter regelverk for produksjon, merking og salg av mat (mattilsynet.no).

EU-direktivet om yrkessjåføropplæringen sier at kosthold er obligatorisk tema, også ut fra sikkerhetshensyn. Se læreplan for yrkessjåførutdanningen (vegvesen.no).